Antall fuskesaker øker årlig ved NTNU

Antallet fuskesaker ved NTNU har steget fra 29 rapporterte saker i 2018, til 35 i 2019. Dette tilsvarer en økning på omtrent 20 prosent. I 2017 var antall rapporterte fuskesaker helt nede på kun 16 tilfeller.

Publisert Sist oppdatert

Seniorrådgiver ved avdeling for utdanningskvalitet, Anne Marie Snekvik, mener det er viktig å være bevisst på at tallene er små i forhold til antall studenter samt fag ved universitetet. Likevel forteller hun at NTNU er oppmerksomme på økningen, og skal fatte tiltak.

–Vi tenker å nå ut til alle fakulteter for å snakke om juks samt behandling av juksesaker. Det er viktig at studentene får god opplæring, forteller hun.

KOMMUNIKASJON: Må snakket åpent om fusk ved eksamen. Foto: NTNU

LES OGSÅ: NTNU avlyser all undervisning på campus

Ulike typer fusk

Ifølge Snekvik er det varierende hvordan folk fusker, samt hvilke fag det blir gjort i. De fire type fuske-tilfellene som er mest vanlig er juks ved “Sluppen-saker”, manglende kildehenvisning, selvplagiat, og ureglementert samarbeid.

“Sluppen-saker” er den tradisjonelle typen fusk som man ofte kjenner igjen fra film. Ved slike saker har folk med ulovlige hjelpemidler inn i eksamenslokalet. Et ulovlig hjelpemiddel trenger ikke nødvendigvis være at man har med et formelark/bok som er strengt forbudt, eller at man har skrevet formler på armen sin. I flere tilfeller har studenter skrevet egne notater eller små setninger i en tillatt bok/formelark og tatt det med, noe som automatisk gjør hjelpemiddelet ulovlig.

Ved hjemmeeksamen blir det ofte fanget opp manglende kildehenvisning. Der er det et problem hvis det ikke fremgår i teksten hva studentenes egne formuleringer er, samt hvis kilden som er brukt ikke oppgis i teksten. Hvis det blir klippet og limt inn i oppgaven fra nettsider, lærerbøker, og andre studenter uten kildehenvisning teller dette som juks.

Selvplagiat hender når studenter leverer en oppgave som er lik en de tidligere har levert. Ofte er de ikke oppmerksomme på dette selv, men dette blir likevel rapportert inn.

LES OGSÅ: Sukkerhuset på Kalvsinnet stenges

Uregelmentært samarbeid er når studenter kollaborerer på en oppgave som skal leveres individuelt. Snekvik mener at det er helt greit at studenter sitter og diskuterer oppgaver – ofte oppfordres studentene til dette av faglærere. Problemet oppstår hvis studentene også sitter i lag og skriver oppgavene sine, ettersom de da ofte formulerer seg likt og får relativt like eksamensbesvarelser. Det vil da være tydelig at det har vært for tett arbeid med en individuell oppgave.

Lettere å fange opp ved hjemmeeksamen

Samtidig som antallet rapporterte fuskesaker har økt, har hjemmeeksamener som vurderingsform blitt hyppigere brukt.

Snekvik legger ikke skjul på at det er lettere å fange opp fusk ved hjemmeeksamen. Inspera har nemlig en aktiv plagiatkontroll som sjekker besvarelsen for tekstlikhet når den leveres, slik at mye blir fanget opp digitalt. Dette gjør det også lettere å sjekke for manglende kildehenvisninger.

Examen philosophicum er et fag som fikk en ny eksamensform ved høsten 2019, hvor alle NTNU-studenter skal levere hjemmeeksamen i emnet. Ved dette faget ble det ikke rapportert noen tilfeller av juks. Snekvik tror at dette skyldes god oppfølging i henhold til oppgaven.

– Studentene fikk en del oppgaveveiledning her, i tillegg til obligatoriske øvingstimer som førte til at man måtte jobbe jevnt og trutt. Det blir spennende å se hvordan dette faget utvikler seg, men det ser lovende ut nå, mener Snekvik.

LES OGSÅ: Sit stenger kantiner, trenging og studenthus

Alvorlige konsekvenser ved juks

Ved oppdaget juks vil eksamen bli annullert. I tillegg risikerer studentene å bli utestengt fra NTNU ved et bestemt antall semestre.

I tilfeller hvor studenter fusker ubevisst risikerer de å bli utestengt i et helt semester. Dette er hvis det viser seg at studenten har gjort noe grovt uaktsomt. Manglende kildehenvisning er eksempelvis grovt uaktsomt, ettersom studentene er pliktige i å sette seg inn i regelverket til NTNU.

Hvis en student har bevisst jukset kan vedkommende bli utestengt fra universitetet i hele to semestre. Dette er eksempelvis hvis man har med mobilen eller andre ulovlige hjelpemidler på eksamen.

I 2019 var det ni studenter som ble utestengt i étt semester, og ti studenter som ble utestengt i to.

Snekvik håper at de alvorlige konsekvensene vil føre til at færre fusker.

– Realistisk sett vil det alltid være noen fuskesaker, og vi vil aldri få det ned på null. Samtidig håper vi at tøffe reaksjoner vil virke preventivt. Å bli utestengt fører til at man mister mye studietid, og vil ha alvorlige konsekvenser videre for studenten, noe som gjør det mindre attraktivt å fuske, forteller Snekvik.

Større mørketall

Antallet fuskesaker er relativt lavt med tanke på at NTNU har over 40 000 studenter. Dette skyldes trolig et større mørketall av saker som ikke blir rapportert.

Snekvik forteller at faglæreren ofte tar vurderingen selv om å gi en student stryk hvis det er saker som er i gråsonen. Disse tilfellene blir dermed ikke rapportert inn til NTNU. I tillegg til dette blir ikke alle tilfeller oppdaget.

LES OGSÅ: Samfundet fortsetter å holde åpent

– Vi har en digital plagiatkontroll som fanger opp en del i tillegg til at vi utfører sjekk av hjelpemidler ved eksamenslokalet. Samtidig er det nå en del digitale eksamener og dermed tekniske systemer hvor man ikke kan garantere at det fungerer 100 prosent slik det skal, mener hun.

Snekvik mener det viktigste er at studenter skal bli vurdert på en rettferdig måte samt få muligheten til å bli testet på ulike måter. Den tradisjonelle eksamensformen, en fire-timers eksamen på et eksamenslokale, er ikke representativt i forhold til typen arbeid man vil få ute i arbeidslivet.

Powered by Labrador CMS