Antropologidagene 2020: workshop om grønnvasking, ledet av Tessa van der Staak.
Antropologidagene 2020: workshop om grønnvasking, ledet av Tessa van der Staak.

Antropologi, hva er det for noe?

Temaet for Antropologidagene 2020 som ble holdt 13.-15. februar var klima og sosialantropologens rolle med tanke på det. Hva gjør egentlig en sosialantropolog?

Publisert Sist oppdatert

– Sosialantropologi er et veldig bredt felt, og handler om forskjellige tilnærminger og verktøy med tanke på å forstå mennesker, og kulturelle og sosiale rammeverk. Alt har med mennesker å gjøre, og derfor er også sosialantropologi noe som er involvert i nesten alt, forklarer sosialantropolog Tessa van der Staak.

Hun er utdannet sosialantropolog, med en bachelor fra NTNU og en master fra Universitet i Wien.

Tessa van der Staak har forsket på hvordan hverdagen til unge i Oslo-området påvirkes av  klima.
Tessa van der Staak har forsket på hvordan hverdagen til unge i Oslo-området påvirkes av klima.

– Vær stolt over å være sosialantropolog, det er et veldig spennende felt, konstanterer van der Staak.

Hun mener at ved å komme bort fra ideen om at antropologi kun handler om små isolerte samfunn og knytte det opp mot dagsaktuelle problemer som klima og byutvikling, kan en se hvor relevant utdanningen er.

Hva er klima?

– Klima er et abstrakt begrep, ulike samfunn vil ha forskjellige fokus på hvilke deler av klimatematikken som anses som viktige, forklarer van der Staak.

Hun påpeker videre at Norge har et stort fokus på utslipp av klimagasser, spesielt knyttet til olje- og gassindustrien, mens det andre steder er for eksempel biologisk mangfold får mest oppmerksomhet.

– I Norge har vi en tendens til å glemme de sosiale problemene knyttet til klima, hvordan det rammer visse grupper mer enn andre, påpeker van der Staak.

De sosiale problemene omfatter både de sosiokulturelle strukturene som bidrar til klimaskadelig praksis, og hvordan konsekvensen av dette rammer ulikt. Dette bidrar til sosial ulikhet.

Unge i Oslo

Selv har hun forsket på unge i alderen 18-35 år i Oslo-området og hvordan deres hverdag påvirkes av klima. Blant annet fikk hun erfare hvor mye sosiale krefter har å si for at unge skal leve mer miljøvennlig.

– Innenfor den sosiale boblen jeg forsket på, så var det gjerne sosiale krefter som ga tilstrekkelig motivasjonen til å innføre klimavennlige endringer i hverdagen, påpeker van der Staak.

Hun forteller videre at å leve grønt ble oppfattet som positivt og moralsk, mens det ble oppfattet negativt og umoralsk å ikke bry seg om miljøet.

Klima som et narrativ

Tematikk om klima har en tendens til å fokusere på de naturvitenskaplige aspektene, og hvordan vi mennesker påvirker klimakrisen.

– Klima er en sosial konstruksjon, ikke på den måten at det ikke er ekte, men fordi klima i like stor grad er en idé med sitt eget sosiale liv som det er et fysisk fenomen, forteller van der Staak.

Hun utdyper at ideen om klimaendring, helt uavhengig av de fysiske påvirkningene, har innflytelse på samfunnet, våre valg, prioriteringer og verdier.

Et globalt utgangspunkt for diskusjonen om klima, både problemer, tiltak og definisjoner må knyttes til og konkretiseres for lokale forhold. Det er her van der Staak mener at sosialantropologer kan spille en nøkkelrolle.

– Det finnes ikke noe «beste løsning» på klimakrisen, rett og slett fordi det finnes så mange forskjellige mål for den, sier van der Staak.

Dette skyldes blant annet at de lokale forholdene og hvordan de påvirkes av klima er svært variabel.

– Både globale narrativ og lokale forhold påvirker hverandre gjensidig, spesielt med tanke på sosiale medier, som har senket barrieren for denne utvekslingen, sier van der Staak.

Der lokale samfunn tidligere var assosiert med geografisk posisjon, har dette endret seg i takt med eksplosjonen av sosiale medier.

Grønt er skjønt

– Grønnvasking skjer stort sett i næringslivet, og kan være bevisst eller ubevisst, sier van der Staak.

I all hovedsak gjelder begrepet bedrifter som framstår som mer miljøvennlige enn de egentlig er. Det kan skje på et individuelt nivå også, men dette er mindre vanlig.

– Moteord som grønt kan knyttes til så mangt, uten at det eksisterer noen klar definisjon eller universell forståelse av hva det egentlig innebærer, utdyper van der Staak.

Nettopp derfor mener hun at det er viktig med en kritisk holdning til slike begrep.

– Definisjoner som er svært generelle, og ikke tilpasset lokale forhold, blant annet av FN, kan også skape problemer, poengterer van der Staak.

Hun legger til at dette gjerne skyldes at sosiale, kulturelle og økologiske hensyn tilhørende et lokalt område ikke tas hensyn til. For eksempel kan et selskap som erstatter biologisk mangfoldig regnskog med en monokultur av akasietrær, legitimere virksomheten ved å benytte seg av FNs universelle og vage definisjon av skog.

– Jo større avstand mellom dem som setter definisjoner og hvor de anvendes, jo større sprik i praksis blir det, konstaterer van der Staak.

En sosialantropologs rolle innen dette vil være å ta disse universelle definisjonene, og anvende dem lokalt.

Antropologer som aktivister

Det hersker stor uenighet innenfor antropologimiljøet om hvorvidt en antropolog også kan eller bør være en aktivist innenfor det feltet de studerer.

– Aktivisme og antropologi kan gå hånd i hånd, men det er viktig å vær var på sin rolle som sosialantropolog i feltarbeid og med tanke på sine informanter, mener van der Staak.

Sitt engasjement for klima og antropologi har hun kombinert for å skape Klimaantropologen, en plattform for å informere og formidle hvordan menneskelige, kulturelle, og sosiale aspekter inngår i klimatematikken.

– For å formidle best mulig, er det viktig å unngå for tung fagterminologi, dersom en virkelig forstår et konsept, skal en kunne forklare det på en enkel måte, påpeker van der Staak.

Hun minner på at en sosialantropolog må tilpasse sin formidling til sitt publikum. Dette gjøres best om en virkelig klarer å sette seg inn i situasjonen til andre, om det så er klimaforkjempere eller klimafornektere.