Beboere frykter for sikkerheten

Fylling i Nidelva

Annonse

• Fengelstomta er plassen bak det nåværende Samfundsbygget.
• Samfundet har ønsket et nybygg her i flere tiår.
• Prosjektet har imidlertid alltid stoppet opp, fordi kvikkleiren i området gjør det utrygt for bygging.
• Fylling i Nidelva er et sikkerhetstiltak som skal gjøres det mulig å sette i gang arbeidet med nybygg.

Etter at 238 av 244 stemte for, vedtok Samfundet før jul å bruke penger på motfylling i Nidelva. Motfyllingen er en forutsetning for å kunne realisere drømmen om et nybygg på Fengselstomta, fordi den skal redusere risikoen knyttet til kvikkleiren i området. Nå som motfyllingen er satt i gang virker nybygg mer realistisk enn noen gang.

Flere beboere i området er likevel svært kritiske til motfyllingen. Før jul sendte 14 beboere fra Vollafallet og Elvesvingen inn klage til Trondheim kommune.

Mer fra UD: Tilbyr utvidet studielån

Et spørsmål om sikkerhet

I klagen uttrykkes det at beboerne er misfornøyde med prosessen som har ledet fram til motfylling. All motstanden koker likevel ned til én ting: hensynet til egen sikkerhet.

– Vi ønsker Samfundet alt vel og er ikke prinsipielt imot et nybygg, men utredningene og tiltakene må være gode nok, slik at vi kan føle oss trygge. Det er de ikke i dag, mener Leiv Igor Devold, universitetslektor ved IKM på NTNU, og en av beboerne i Vollafallet. Han uttaler seg i saken som privatperson.

Prosjektets risiko

Å bygge på Fengselstomta innebærer en risiko for kvikkleireskred. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) peker på kvikkleireskred i Øvre Bakklandet som et av flere nasjonale skrekkscenario, sammen med blant annet et virusutbrudd. Bygningsarbeid kan i verste fall utløse et skredet, men motfyllingen skal potensielt redusere risikoen.

Les mer: Leder av Studenttinget er ikke fornøyd med studentenes krisepakke [Debatt]

Paradoksalt nok kan samtidig selve motfyllingen være risikofylt arbeid. Om et kvikkleireskred skulle gå, kan konsekvensene være fatale for de som bor i området. Siden 1850-tallet har omtrent 150 mennesker mistet livet i kvikkleireskred, ifølge Adressa.

– Vi ønsker jo ikke å flytte, men å leve med denne usikkerheten er en stor belastning for oss, forklarer Devold.

Manglende habilitet

Beboerne vil forsikre seg om at prosessen som leder frem til nybygg er god nok, men de frykter at kommunen nå forhaster seg.

Av klagen fremgår det at de mener det er gjort saksbehandlingsfeil, fordi det ikke er gjennomført en konsekvensutredning slik det skal i henhold til gjeldende lover og regler. Videre bemerkes det at rapportene bryter med habilitetsprinsipper, da det er forretnings- og forskerbånd mellom Multiconsult og NTNU, samt mellom enkeltpersoner som har bidratt i utredningene og NTNU.

– Det må gjøres grundige risikovurderinger og utredninger av uavhengige miljøer som ikke jobber tett med NTNU, slik at tiltakene som iverksettes er tilstrekkelige. Vi mener kunnskapsgrunnlaget som foreligger nå er alt for dårlig til at man kan sette i gang motfyllingen, mener Devold.

Fikk du med deg? Ingen fysisk oppmøte på eksamener på NTNU dette semesteret

– Vi har blitt overkjørt

Klagen er fortsatt ikke ferdig behandlet, men kommunen har ikke sett noen grunn til å utsette oppstarten. For noen uker siden begynte gravemaskinene å arbeide med motfyllingen i nabolaget, uten at noen av beboerne var informert om oppstartstidspunktet. En bagatell i seg selv, men symbolsk for hele prosessen, sier Devold.

Beboernes klage til kommunen er ifølge Devold bare en av mange forsøk de har gjort på å påvirke prosessen, men stadig uten å få noe gjennomslag. Det begynner å tære på.

– Vi vil bare bli hørt og være sikre på at utredningsregler og habilitetsprinsipper blir fulgt. Isteden har vi blitt overkjørt, avslutter Devold.

Mer fra UD:

God tid om dagen? Lag dine egne karameller!