Betaler regninga for kjæledyret

Hvert år tar dyrebeskyttelsen inn over 4000 dyr nasjonalt. Mange av disse husdyrene har blitt etterlatt av uskikkede eiere, eller har lidd tragiske skjebner. Det er i hovedsak katter Dyrebeskyttelsen tar inn, men av og til er det både kaniner, marsvin og andre husdyr som har behov for et midlertidig kjærlig hjem.

Les også: Nektes dyrehold i studentboliger

Katten Bassin, leker med João Fortuna og ser ut til å være fornøyd med å være i matfarens selskap. Fortuna er opprinnelig fra Portugal, men har bodd i Norge i to år. Han holder for tiden på med doktorgraden sin ved NTNU og finner mye glede i å være fosterforelder for Dyrebeskyttelsen.

– Å se hvor takknemlig katten er for å få tak over hodet, mat og kos, det er ubeskrivelig. I tillegg er det bra for mennesker å ha dyr rundt seg, sier Fortuna, som har huset ti katter siden han begynte som fosterforelder i januar.

Før katten Bassin var det et kull på fem kattunger som fikk boltre seg i stua hans. I Portugal vokste Fortuna opp med kjæledyr rundt seg og jobbet som frivillig på dyrehjem. Han ville fortsette å hjelpe dyr også i Norge. Da han fikk vite at det fantes en lignende ordning i Trondheim, tok det ikke lange stunden før han var fosterforelder hos Dyrebeskyttelsen.

Se også: Hvordan er studenttilværelsen med hund.

Perfekt for studenter

Fortuna mener at denne ordningen er ypperlig for studenter som gjerne skulle hatt et kjæledyr. Til og med studenter som reiser mye, eller har for lite penger kan skaffe seg et husdyr som følge av ordningen. Dyrebeskyttelsen stiller opp med alt som trengs: Leker, medisiner, mat også transport av katten til og fra der du bor.

– Det er en fleksibel ordning. Har du planer om å reise bort, er det bare å si ifra, så finner Dyrebeskyttelsen et nytt hjem til katten. Du får rett og slett et kjæledyr gratis, sier Fortuna.

Sissel Iren Bremnes i Dyrebeskyttelsen er enig med Fortuna i at ordningen passer godt for studenter. Spesielt for de som bor slik at de ikke har mulighet til å ha katten ute. En fosterkatt skal nemlig være inne hele tiden. Hun mener også kollektiv kan være midt i blinken for en fosterkatt.

– Vi har erfart at kollektiv er veldig fine for å huse fosterhjemskatter. Da er det mange som kan holde på med katten og gi den masse kos, sier hun. Bremnes legger til at det finnes andre muligheter for å hjelpe til hvis man ikke vil ta på seg et slikt ansvar.

– Du kan for eksempel komme og stelle kattene her hos Dyrebeskyttelsen. Da går du i turnus der du selv velger hvilken dag og tid på dagen som passer for deg.

Tungt å gi slipp

Som fosterforeldre har man katten i en viss periode. Når katten er klar til å adopteres bort blir den tatt med tilbake til Dyrebeskyttelsen sine lokaler, og forhåpentligvis får den et permanent hjem. Det kan imidlertid være en tung affære å gi fra seg katten Fortuna mener at dette er noe man venner seg til, og at gleden med å kunne hjelpe dyr overgår smerten av å gi det fra seg.

– Noen av kattene har jeg blitt litt ekstra glad i. Det er selvfølgelig tungt å gi dem fra seg, men når jeg tenker på at de kan få et permanent hjem blir det lettere, sier Fortuna