Budsjettkakofoni ved Institutt for musikk

Tekst: Nils Tronrud og Margret Meek

Det totale underskuddet er akkumulert over flere år med budsjettoverskridelser. Da instituttleder Nora Kulset ved Institutt for musikk ble ansatt, overtok hun ansvaret for å få økonomien på rett kjøl.

– Instituttet har de siste årene brukt mer penger enn vi har. Underskuddet vi har opparbeidet oss har blitt så stort at fakultetsstyret ved Det Humanistiske Fakultet i april ba oss ta grep om situasjonen umiddelbart, og foreta justeringer av studieplanene våre, forteller Kulset, som sier det er snakk om delvis midlertidige kutt inntil økonomien er stabil.

– Målet har vært å komme oss raskest mulig i balanse. Da kan vi se på prioriteringene våre på nytt etter noen år med altfor stor pengebruk. Endringene blir gjort med studentene i mente, men enkelte kjenner likevel på uroen og endringene som har blitt gjennomført.

Instituttillitsvalgt Hanne Marit Mordal Iversen studerer utøvende klassisk sang ved NTNUs campus i Olavskvartalet. Hun føler at endringene gjelder hele fakultetet.

– Det har blitt gjennomført en del endringer i timer og prosjektuker, som er ressurser vi har til å gjennomføre vårt performative studium. Vi går et profesjonsstudium så vi trenger de praksisressursene vi får, forteller hun.

Fikk du med deg? Mener at det nye statsbudsjettet lar studentene i stikken, til tross for elleve måneders studiestøtte.

Færre timer

Iversen forklarer at med de nye kuttene mister de tre uker med hovedinstrument per elev i året, og at det også er vanskeligere med akkompagnement for sangere. Hun sier videre at på hennes linje merkes endringene på hovedinstrument-øvingene.

– Det er hverdagen vår og den praktiske øvingen som blir påvirket. Det høres ikke ut som det rammer oss så hardt, men det er veldig merkbart og går utover det sosiale på hele studieretningen.

Sammen med oppussing av øvingsrom som har gått over lang tid, kan budsjettkuttene og studentenes reaksjoner bli en sosial belastning, ifølge Iversen.En annen student som har merket hvordan innskrenkingen har påvirket utdannelsen er Mathias Vistnes. Han studerer musikkvitenskap, og har tidligere gått utøvende musikk ved NTNU som klassisk sanger.

Kommentar: «Vi trenger humaniora, men få vet hvorfor»

– For å bestå eksamenskonserten må du ha deltatt i et visst antall konserter. For å delta på de konsertene må du ta av dine egne akkompagnementtimer, og når antallet timer blir kuttet ned på er det mindre å ta av, forklarer Vistnes.

Han forteller at man må loggføre minuttene for å passe på at man har nok til å gå opp til eksamen, som blir en stor stressfaktor spesielt for de som skal ha avsluttende framføringer ved studiet.

Kulset mener at kutt i denne typen undervisning vil være det minst merkbare for den helhetlige lærings-situasjonen.

– Vi har i stor grad individuell undervisning, og når vi kutter tre slike timer per elev i løpet av et helt år utgjør det svært store summer. Det gjør at vi raskere når målet om å være i balanse sammenlignet med hva omfattende kutt i annen undervisning ville gjort.

Byen har det som trengs, men det koster

Istedenfor å kun se på kuttene, mener Vistnes at man burde diskutere de ressursene som allerede finnes i byen.

– Jeg føler at NTNU har et ansvar for å ikke tilby et studium som setter folk i grøfta. Jeg har tro på Trondheim som musikkstudieby. Det er mange gode ressurser, men problemet å få nok penger til å ta i bruk de ressursene. Jeg føler at de fleste ikke vet om Olavskvartalet en gang, campuset for de som studerer musikk.

Vistnes etterlyser mer oppmerksom-het rundt det musikktilbudet som finnes, og mener at flere tverrfaglige prosjekter kunne hjulpet de som studerer. I tillegg er mange av professorene tidligere musikere, noe som gir et flott grunnlag, gitt at pedagogisk opplæring prioriteres i nedskjæringene. Vistnes mener det er viktig at ressursene til professorene ikke bør forsvinne i budsjettendringene.

Fra arkivet: I fjor fikk Olavskvartalet en ny scene hvor utøvende-studentene kan boltre seg. Meningene om lydkvaliteten var delte.

– Om vi skal ha musikkstudier trenger vi mer støtte. Det bør være krav om å videreutvikle kunnskapen deres. Mange driver med forskning, som er flott, men den viktigste forskningen er hvordan de kan bli bedre pedagoger og kunne tilby hver enkelt student den tilrettelagte oppfølgingen studenten trenger. De fleste utøvende musikstudenter søker et utøvende studium på grunn av det pedagogiske, sier Vistnes.

Kulset stiller seg bak studentenes uttalelser om lærernes viktighet.

– Det er svært dyktige og erfarne fagfolk i staben hos Institutt for musikk, og de gjør ingen endringer av studieplanen de mener vil ødelegge utdanningskvaliteten til studentene. Det er viktig med stor takhøyde og rom for reaksjoner av ulike slag for at vi skal beholde det gode miljøet vi har ved Institutt for musikk, både blant ansatte og studenter, sier Kulset.

Sympati for ledelsen

Til tross for endringene har begge studentene tro på at ledelsen klarer å ordne opp på en god måte, og stiller seg positive til at Kulset klarer å vikle opp budsjetttrådene.

– Jeg synes hun gjør en strålende jobb. Det er ingen som har tatt like god kontroll som henne. Det er da det kommer fram hvor mye som har blitt glattet over, sier Vistnes. Iversen legger til at kommunikasjonen fra instituttet til studentene har vært litt laber, men at det jobbes med få ut mer informasjon gjennom e-post.

– Kulset har vist seg villig til å bedre kommunikasjonen. Det er kanskje der det største behovet ligger. Man har sympati for den sittende ledelsen, siden det ikke er deres feil at vi havnet her. Likevel er det frustrerende, og det tar tid og virker vanskelig å få ryddet opp i.

Iversen legger til at kommunikasjon mellom ledelse og studenter vil være viktig framover, og at instituttets økonomi burde være mer transparent for studentene.

Les også: Rektor overtok styringen etter langvarige problemer ved Institutt for historiske studier.