Dårlige karakterbegrunnelser: – Om instituttet mener det ikke er krav, har de ikke sett på loven

Rikke Fremo Tønnesen går 3. året på vernepleiestudiet ved NTNU. Da hun ba om begrunnelse på karakter etter eksamen i høst, opplevde hun og to andre studenter at de fikk akkurat samme begrunnelse.

LES OGSÅ: Ryde rider igjen i Trondheim

– Vi var tre stykker som mottok en helt identisk tekst, forteller Tønnesen.

Under Dusken har sett begrunnelsen Tønnesen og hennes to medstudenter mottok. Hun mener begrunnelsen ikke inneholder en individuell vurdering av hennes besvarelse, men er mer eller mindre klipp og lim fra NTNUs generelle beskrivelse av karakterskalaen.

– Jeg vil vite hvordan sensor kom fram til at dette var rett karakter ut ifra min besvarelse. Det er jo det man ser etter når man ber om en begrunnelse: kort om hva som ble lagt til grunn for vurderingen.

Tønnesen mener sensor allerede bør sitte på et godt grunnlag for å skrive begrunnelser, nemlig notatene de gjør underveis i vurderingen.

– Og hvis de ikke klarer å begrunne hvorfor de har gitt den vurderinga de har gitt, så gir jo ikke det særlig stor tillit til at den vurderinga er gjort på skikkelig vis, synes jeg.

Hun reagerer på det hun beskriver som et stort sprik i kvaliteten på begrunnelsene. Andre studenter i samme emne fikk en begrunnelse som beskrev konkrete styrker og svakheter ved deres besvarelse, hva som manglet og hva som skulle til for å oppnå en høyere karakter.

LES OGSÅ: Bekjemp kapitalismen med gjenbruk

– Det største problemet er jo at det er så stor variasjon, og at noen av oss derfor ikke får noe godt grunnlag for å vurdere en klage. Mange tar jo avgjørelsen om en eventuell klage på bakgrunn av begrunnelsen, og en så tynn begrunnelse vil gjøre oss dårligere stilt enn andre.

Instituttet mener begrunnelsen er god nok

Da Tønnesen tok kontakt med Institutt for psykisk helse etter at hun mottok begrunnelsen, fikk hun vite at sensoren som hadde gitt samme begrunnelse til tre studenter mente at det var gjort «en individuell vurdering» av kandidatene. På spørsmål om om krav til innholdet i en begrunnelse svarte instituttet at dette ikke stilles noen krav, og at det er opp til hver enkelt sensor å velge hva de ønsker å gi som begrunnelse. Tønnesen stiller spørsmål ved hensikten ved karakterbegrunnelser dersom NTNU ikke har krav til innholdet.

– Hva er egentlig hensikten da? Jeg lurer også litt på om NTNU faktisk mener det er greit at tre studenter får nøyaktig den samme begrunnelsen, avslutter Tønnesen.

Til Under Dusken svarer Jørn Østvik, leder av studieprogrammet på bachelor i vernepleie, at de mener karakterbegrunnelsen Tønnesen mottok oppfyller kravene i loven.

– Det er synd at studenten ikke har fått noe utbytte av den skriftlige begrunnelsen. En begrunnelse skal først og fremst forklare hvorfor en karakter er gitt, på bakgrunn av sensorveiledning og karakterbeskrivelse. En slik begrunnelse mener vi studenten har fått.

LES OGSÅ: Koronaviruset får store konsekvenser for linjeforeninger

På spørsmål om hva de tenker om studentens opplevelse svarer Østvik at instituttet har forståelse for elevens frustrasjon.

– Vi ser at det kan oppleves som lite tilfredsstillende å få en begrunnelse for karakter som ligner eller er lik andre studenters begrunnelse. Framover vil vi arbeide med hvordan vi kan gi studenter enda bedre tilbakemeldinger på det arbeidet de gjør i løpet av studiet.

Uenig i at det ikke stilles krav til innhold

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik ved Avdeling for utdanningskvalitet på NTNU er uenig i at det ikke stilles krav til innholdet i en begrunnelse.

– Begrunnelsen må tilfredsstille kravene i loven, det er ikke helt opp til sensor å bestemme hva han/hun skal gi som begrunnelse, så hvis instituttet mener dette har de ikke sett på denne bestemmelsen.

Hun sier at selv om det er greit at den generelle delen av en begrunnelse er lik for flere studenter,skal det også være en konkret del som går på den enkelte kandidatens prestasjon.

– Det er dette som er hele poenget med at den enkelte har en rett til å be om begrunnelse, sier Snevik.

Ved spørsmål om hva NTNU synes om at det er så store variasjoner, samt at flere studenter opplever å få identiske begrunnelser, svarer Snekvik at det kan bli nødvendig å rydde opp.

– Hvis det viser seg at det er store mangler må man ta tak og skjerpe inn.

LES OGSÅ: Klimadebatten er ingen debatt – den er et samfunnsproblem

Er en poengsum godt nok som begrunnelse?

Studenter i mange av de store teknologifagene på Gløshaugen opplever at begrunnelse på karakter ofte bare inneholder antall poeng på hver oppgave, og ikke sier noe konkret om hva som er feil i besvarelsen. Studentene bes sjekke løsningsforslag selv, og sammenligne med besvarelsen sin for å finne feilene. Dette kan gjøre det vanskelig for studenter å vurdere om sensor har rettet riktig, særlig dersom det finnes mange måter å komme fram til riktig løsning på.

Grunnkurs i informasjonsteknologi, eller «ITGK», er et av NTNUs største emner, med over 2500 oppmeldte studenter. Studenter som ba om begrunnelse på karakter i emnet fikk oppgitt poengsummen på hver oppgave, samt en liten melding noen studenter oppfattet som en kort beskrivelse av hvilke feil de hadde på oppgaven.

Fikk man for eksempel ett poeng feil, sto det: «Sensors vurdering: Små skrivefeil.» Det viser seg imidlertid at denne meldingen er automatisk generert på bakgrunn av hvor mange poeng feil studenten har på oppgaven. Der kandidaten har fått flere enn to poeng feil, inkluderes det en liste over «typiske feil som ble gjort på oppgaven», som ikke nødvendigvis er feil studenten faktisk har gjort.

LES OGSÅ: Minecraft som møteplass

Automatisk genererte svar

Emneansvarlig i ITGK, professor Alf Inge Wang, ved Institutt for datateknologi og informatikk bekrefter at meldingene i studentenes begrunnelser ble automatisk generert, og ikke var skrevet av sensor basert på den enkelte students besvarelse, slik formuleringen kunne gi inntrykk av. Han beklager at dette kunne misforstås, og at det er noe som skal stå mer eksplisitt i fremtiden.

– Begrunnelsene var autogenerert, men vurderingen av hver oppgave ble gjort basert på sensurveiledning.

Begrunnelsen oppfordret studentene til å ta kontakt med faglærer for en gjennomgang dersom de mente at det var blitt gjort feil. Han sier videre at muligheten til å ta kontakt med faglærer også kunne vært tydeligere kommunisert.

– Jeg forstår at studenter ønsker seg en personlig gjennomgang der man går gjennom besvarelsen i detalj. Dette fungerer i små fag, men er helt umulig å gjennomføre for større fag.

Mener loven blir fulgt

Han mener at lovens krav til bedømmelse av kandidatens prestasjon ikke spesifiserer at det må begrunnes nøyaktig hvorfor studenten fikk en gitt poengsum på oppgaven, og at man da kan vise til sensorveiledningen.

LES OGSÅ: Reduserer kollektivtilbudet

– For ITGK la jeg inn ekstra innsats for at begrunnelsene skulle være mer informative enn minimum. Jeg mener mitt opplegg er den beste måten å gi begrunnelse innenfor rammene som er gitt, med så mange studenter og begrenset tid på tre uker. Selv om begrunnelsene var autogenerert ble det nedlagt svært mye arbeid i de 600 begrunnelsene.

Snekvik ved Avdeling for utdanningskvalitet mener at poengsum på eksamen, uten en individuell begrunnelse for vurdering av kandidatens prestasjon, ikke vil oppfylle universitets- og høgskolelovens krav til en begrunnelse.

– Det synes jeg høres for tynt ut i forhold til kravene i loven, sier hun.

I den originale versjonen av denne artikkelen ble Nanna Sønnichsen Kayed, leder ved institutt for psykisk helse, sitert på vegne av studieprogrammet vernepleier. Dette var uttalelser fra Jørn Østvik, leder ved studieprogrammet bachelor i vernepleier. Under Dusken beklager.