Endringer før ledervalget 2.0

Forrige ukes ledervalg har fått oppmerksomhet for dårlig oppmøte samt mange blanke stemmer. Neste ledervalg kommer til å ha en litt annen form.

Publisert Sist oppdatert

Forrige ledervalg ble avholdt torsdag 27. februar. Mellom første og andre runde av valget sank antall stemmer fra 275 til 207, et frafall som tilsvarer 68 medlemmer. 17 blanke stemmer i andre runde førte dermed til at ingen ny leder ble valgt.

Ledervalget 2.0 går av stabelen tirsdag 10. mars kl 18:00. Til nå har fire kandidater meldt sitt kandidatur: Gina Arnesen Eckhoff, Jacob Sjødin og Ingvild Oxaas Wie stiller på nytt, mens Karen Mjør har meldt sitt kandidatur i etterkant.

**Ingen større endring:** Det blir ingen større endringer i valgordningen på Samfundet før 2021, forteller Frida Jerve.
**Ingen større endring:** Det blir ingen større endringer i valgordningen på Samfundet før 2021, forteller Frida Jerve.

Ny form på ledervalget 2.0

**Tynt oppmøte** Det var betydelig færre oppmøtte i Storsalen under ledervalget enn ved UKEsjef-valget
**Tynt oppmøte** Det var betydelig færre oppmøtte i Storsalen under ledervalget enn ved UKEsjef-valget

Leder ved Studentersamfundet Frida Jerve håper på et større oppmøte under tirsdagens valg. Ved å endre på formen til valget tror hun at ledervalget kan appellere til flere medlemmer.

Ifølge Jerve skal kandidatene ved ledervalget 2.0 få lengre tid på seg i åpningsappellene, samt at de skal få noen forhåndsstilte spørsmål. De forhåndsstilte spørsmålene går på blant annet hvem kandidaten er som person, hvordan kandidaten vil sørge for at alle medlemmer føler seg som en del av Samfundet, og lederegenskapene til kandidaten.

I tillegg vil kandidatene få noen case-spørsmål hvor svarene kun blir ja/nei-svar. Etter dette kommer det til å åpnes for spørsmål fra salen.

–Vi håper at dette vil få fram forskjeller mellom kandidatene, sier Jerve.

En eventuell valgrunde to vil skille seg ut fra valgrunde én ved at man vil gå direkte til spørsmål fra salen. Kandidatene i andre valgrunde vil ikke få muligheten til å ha på øreklokker mens andre kandidater prater, og det vil ikke være noen rekkefølge på hvem som svarer først. Til forskjell fra tidligere valg kan de to kandidatene i siste valgrunde høre hva motkandidaten svarer.

Det har vært flere forslag om å ha debatt mellom kandidatene i andre valgrunde. Dette forslaget har blitt diskutert mye fram og tilbake, men ifølge Jerve har styret kommet fram til at de ikke ser dette som hensiktsmessig.

–Fra det forrige valget så det ikke ut til å være steile politiske fronter mellom kandidatene, og dermed handler ledervalget mer om hvilken person som er mest skikket.

Les også: SiTs 24 mislykka nordmenn – Får selv en kyniker til å smile

Ingen blanke stemmer?

Ved forrige valg førte flere blanke stemmer til at Studentersamfundet ikke fikk valgt leder. Til Ledervalget 2.0 er det mulig at blanke stemmer i andre valgrunde blir fjernet. Dette må imidlertid bli bestemt av ordstyrer på selve valget og er dermed opp til Storsalen å vedta. Dette ble blant annet gjort under UKEsjef-valget i 2004.

Leder ved Rådet, Sveinung Heide Vaskinn, sier at de har hatt diskusjoner innad i Rådet angående dette.

–Vi har gitt vår vurdering til styret, og det er nå opp til dem å vedta hva som skjer videre.

Jerve bekrefter at dette kan bli aktuelt.

–Vi kommer til å spørre Storsalen om vi kan velge en av de to kandidatene som står foran oss, altså at vi ikke har “blank stemme” som et alternativ. Styret er på generell basis for muligheten til å stemme blankt, men vi ønsker oss en ny leder og ser derfor dette som en mulig nødvendighet. Men det er ikke styret som bestemmer dette, det er Storsalen som må gi sitt flertall for at det går gjennom.

Les også: – Lærerstudenter er minst tilfreds, og det er dessverre ingen overraskelse

Andre valgordninger i student-Norge

Sist ledervalgmøte var det flere som uttrykte misnøye over valgsystemet til Studentersamfundet. Husets valgsystem baserer seg på at de to kandidatene med flest stemmer blir sendt videre til andre valgrunde. Kritikken gikk på at det ved tilfeller hvor flere kandidater, stiller blir en stor andel luket ut etter første runde, eksempelvis under UKEsjef-valget hvor 75 prosent ble luket ut innen andre runde.

Andre studentersamfund opererer med forskjellig valgsystem fra Studentersamfundet i Trondheim.

Studentersamfunnet i Ås har en eliminasjonsteknikk lik Studentersamfundet i Trondheim, hvor de to kandidatene med flest stemmer går videre til neste runde i valget dersom ingen får alminnelig flertall. Likevel er det stort oppmøte ved generalforsamlingene til Studentersamfunnet i Ås. Omtrent 300 til 400 stemmer ble avgitt ved forrige generalforsamling. Med et manntall på omtrent 2300 vil dette tilsi en valgdeltagelse på minst 13 prosent.

Leder ved Studentersamfunnet i Ås, Oscar Mork, tror den relativt store valgdeltakelsen ved valget av leder skyldes at generalforsamlingen også er et valg for ledere ved andre komitéer.

–Vi velger jo ikke kun inn én person, for det er også valg på Samfunnsstyret og UKEstyret.

Det Norske Studentersamfund (Oslo), derimot, har et helt forskjellig valgsystem fra både Trondheim og Ås. Der finnes det en demokratisk valgt valgkomité som instiller én kandidat til hver posisjon, hvor andre interesserte har mulighet til å benke de innstilte ved generalforsamlingen. Om noen benkes blir det valg på lik linje som ved Studentersamfundet i Trondheim.

Ved Det Norske Studentersamfund har alle Oslo-studenter mulighet til å møte opp for å stemme. Likevel er det omtrent bare 70 personer som møter på generalforsamlingen.

Direktøren ved Det Norske Studentersamfund, Ida Elisabeth Hestvik Sten, er likevel fornøyd med denne valgordningen.

–Vi har kanskje vært for dårlig til å informere resten av Oslo studenter om møterett, i tillegg til at det kanskje er manglende interesse. Vi er uansett fornøyd med valgsystemet og har ikke snakket om å endre den.

Jerve mener det ikke er usannsynlig at valgsystemet til Studentersamfundet i Trondheim kommer til å gjennomgå forandringer i fremtiden.

–Vi kommer til å sette ned en komité av styremedlemmer, gamle styremedlemmer og Rådet som skal få litt tid til å se på hva som er den beste valgordningen for Studentersamfundet. Mer informasjon om denne, og hvordan man kan bidra selv i prosessen, kommer senere.

Hvorvidt disse valgsystemene ved samfundene i Ås eller Oslo kan være en bedre mulighet for Studentersamfundet i Trondheim får vi uansett ikke oppleve før våren 2021, altså ved neste ordinære valg. Rådet fraråder nemlig å gjøre hasteendringer i lovene før ledervalget 2.0 finner sted.

Fikk du med deg? – Prisen gikk opp fra 460 til rundt 2000 da Skistar nesten skaffet seg monopol på hyttene i Åre