Flykter fra Tekna
– Skulle ønske vårt syn ble etterspurt, sier leder i Tekna Forskerne.
– Bakgrunnen for utmeldelsen er at Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) valgte å ta et politisk standpunkt jeg er uenig i og derfor ikke ønsker å finansiere, sier Dag Olav Prestegarden.
Prestegarden studerer informatikk på NTNU. Han har vært medlem siden han begynte på Gløshaugen, men etter at Teknas offisielle syn på Datalagringsdirektivet nylig ble kjent sa han opp medlemskapet. I slutten av mars sendte Tekna en høringsuttalelse til samferdselsdepartementet der de anbefalte at Datalagringsdirektivet implementeres i norsk lov. Høringsuttalelsen skaper debatt og misnøye i medlemsmassen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
Prinsippsak
– Det er først og fremst en prinsippsak. Datalagringsdirektivet bidrar til å mistenkeliggjøre den vanlige mannen i gata, og i tillegg er det en løsning som trolig er lite virkningsfullt overfor kriminelle, mener Prestegarden.
Direktivet omhandler lagring av trafikkdata, mens innholdet foreløpig er utelukket. Prestegarden er bekymret for at man ved å innføre Datalagringsdirektivet legger lista for hva vi godtar.
– Godtar vi litt, har vi en tendens til å godta mer, utdyper han.
Han har snakket med flere Tekna-studenter som deler hans syn og har inntrykk av at mange reagerer på Teknas uttalelse.
– Mistenkeliggjør en hel befolkning
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) gikk i sin høringsuttalelse mot implementering av direktivet.
– Lagring av informasjon i påvente av eventuell kriminell aktivitet er alvorlig mistenkeliggjøring av en hel befolkning, påpeker president Marit Stykket i NITO, i en pressemelding. Hun sier videre at formålet bak direktivet er godt, men problematiserer omfanget og betviler at lagringsplikt kommer til å ha ønsket effekt med tanke på å avdekke kriminalitet.
Tekna stiller krav
– Det er kjempebra at medlemmene våre er med i debatten, men det er leit om noen føler at de blir tråkket på tærne, sier leder for Tekna-studentene og NTNU-student Audun Magnus Martinsen.
Han understreker at organisasjonen støtter direktivet med visse forbehold.
– Vi mener det må opprettes et uavhengig kontrollorgan som skal hindre misbruk og ivareta personvernet, utdyper Martinsen.
Flere av kritikerne ser på saken som en korsvei hva angår personvern og at det senere kun skal små justeringer til for å utvide datalagringen til også å omfatte innhold.
– Forstår du skepsisen?
– Tekna vektlegger at det må være en særdeles sterk styring av disse dataene slik at ikke andre skal få misbruke eller utvide lovgivingens mandat, svarer Martinsen.
Utmeldinger og utallige diskusjonsinnlegg antyder at Datalagingsdirektivet forblir kontroversielt. Dersom høringsuttalelsen var ment å skape debatt, har Tekna lyktes.
Medlemmene ikke tatt med
Enkelte Tekna-medlemmer antyder misnøye med at beslutningen ble tatt av Teknas hovedstyre. Flere skulle ønske de ble tatt med på prosessen. Leder Kjell Bratbergsengen i Tekna Forskerne, en underavdeling i Tekna, sier at organisasjonen ikke har behandlet saken. Han kan derfor ikke uttale seg på vegne av organisasjonen.
– Jeg skulle ønske at synet til Tekna Forskerne ble etterspurt, hvilket det i denne omgangen ikke ble, sier han.
Videre mener han at det er viktigere for Tekna å bidra til kvalitet i debatten enn å ta standpunkt. Hans syn sammenfaller med Teknas høringsuttalelse.
– Ikke å innføre direktivet tjener bare de kriminelle, sier Brattbergsengen.
Samfundet tok standpunkt
– Samfundet er skeptisk til DLD på grunn av retten til privatliv og pressens kildevern, forklarer han.
I november i fjor vedtok Samfundsmøte å bevilge 10 000 kroner til organisasjonen «Stopp Datalagringsdirektivet». Begge vedtakene hadde solid flertall bak seg.
Nyland avviser at Samfundets standpunkt er kontroversielt.
– Samfundet ønsker å være nøytral i de fleste politiske spørsmål, for å legge til rette for debatt, men følte vi kunne ta standpunkt i denne saken som vi oppfattet preget av konsensus blant studenter som engasjerte seg i saken, utdyper Nylan
