I harnisk over foreslått studieforskrift

Utkastet til studieforskrift for ny-NTNU vil stramme inn rettigheter og plikter. En samlet studentfrivillighet mener utkastet vil skade frivilligheten i Trondheim

Publisert Sist oppdatert

Et nytt, fusjonert NTNU vil trenge ny studieforskrift for å regulere studentenes rettigheter og plikter. Et utkast til forskrifter skaper reaksjoner, og i skrivende stund har 3157 studenter skrevet under på et opprop mot disse.

Fakta

Dette er saken

  • Når NTNU slår seg sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag 1. januar vil det nye universitetet trenge ny studieforskrift.
  • Et utkast til nye forskrifter er sendt ut på høring, med frist 22. september.
  • Utkastet vekker reaksjoner, og studentorganisasjonene i Trondheim står samlet mot de foreslåtte endringene.
  • Det er til slutt styret ved NTNU som skal vedta den nye studieforskriften.

– De nye forskriftene kan medføre et tap av rettigheter for NTNU-studenter. Endringene i forhold til NTNUs forskrift, som er den vi forholder oss til, er ganske dramatiske, sier leder Jone Trovåg i Studenttinget.

Fakta

Fra 1. januar kan du miste studieretten om du:

  • Henger mer enn ett år bak normal studieprogresjon.
  • Ikke har produsert studiepoeng det siste året.
  • Stryker i et obligatorisk emne tre ganger.

Samfundetleder Øyvind Bentås er også kritisk til de foreslåtte endringene.

Fakta

Andre konsekvenser:

  • Man vil trenge særskilt grunn for å søke om permisjon, i dag trenger man ikke begrunnelse når man har tatt 30 studiepoeng.
  • Tar du et fag som går både vår- og høstsemester vil det ikke arrangeres kontinuasjonseksamen i august.
  • Kontinuasjonseksamen vil ikke lenger være begrenset for de som strøk til eksamen, men alle vil nå kunne møte opp for å forbedre karakteren.

– Samfundet er avhengig av frivillige som tør å utfordre seg selv, og linjene i utkastet legger ikke opp til mye rom for engasjement utenfor studiene, sier Bentås.

Les hele intervjuet med Samfundetlederen her.

Kastes ut av NTNU

I utkastet til studieforskriften vil studenter miste retten til å studere ved NTNU dersom de ligger mer enn 60 poeng bak normal progresjon. En student vil også miste studieretten om han eller hun stryker i et obligatorisk emne mer enn tre ganger. Studieretten faller også bort om studenten ikke har produsert studiepoeng det siste året.

– Dette vil selvfølgelig gjøre det vanskeligere å få en grad, i og med at det blir lettere å miste studieretten sin enn tidligere. Mister man studieretten får man ikke fullført en grad, og kan rett og slett bli kastet ut av NTNU, sier Trovåg.

Studenttinget er en av partene som står bak oppropet, og ønsker endringer i forslaget.

– Vi har egentlig veldig få endringer på selve forskriftene, de er bare veldig betydningsfulle, sier han.

Studenttinget er innstilt på at de ikke ønsker en begrensing på antall forsøk. I tillegg skal det ikke være mulig å bli kastet ut av studiet på grunn av ett års forsinkelse eller om man ikke produserer studiepoeng på ett år.

LES OGSÅ: Ny studieforskrift vekker sterke reaksjoner.

En fattigere studieby

Sammen med de andre frivillige aktørene i Trondheim står også Samfundet bak oppropet.

–Samfundet er skeptisk til at det legges opp til en innstramming i progresjonskrav, og at man i praksis kan risikere å ende opp med å miste muligheten til utdanning ved NTNU dersom man stryker i store fellesemner, sier Bentås.

Frivilligheten i Trondheim er noe av det som forventes å kunne ta skade av de nye forskriftene.

– Utkastet slik det foreligger i dag krever at du aldri havner mer en 60 studiepoeng bak normert progresjon. Det er ikke vanlig for de frivillige å ligge så langt bak, men frykten for å miste studieplass vil nok gjøre terskelen høyere for å søke et frivillig verv, sier Bentås.

Mister man de frivillige, vil også mange tilbud bli begrenset. I en slik situasjon mener han det ikke vil være noen vinnere.

– Studiebyen blir fattigere, studentene får mindre tilbud og universitetet vil kanskje ikke virke like attraktivt dersom man på sikt mister status som Norges beste studieby, sier han.

Utdanning er mer enn skole

Diskusjonen kan kokes ned til hvorvidt målet er å få flest mulig studenter gjennom utdanningen på kortest mulig tid.

– NTNU snakker om de gode hodene, og kunnskap for framtiden. Utdanning er også en dannelsesprosess som krever at man tør å utfordre seg selv på andre arenaer enn bare skolebenken, sier Bentås.

Han mener at om man vil ha de beste studentene, og gjøre disse attraktive for næringslivet, trenger de rom til å få utvikle seg mer enn bare faglig. Mange sitter med et studierelevant verv som vil gjøre dem mer attraktive for en arbeidsgiver som nyutdannet.

– Frivilligheten er Trondheims største styrke som studieby, og en styrke for både studentene og universitetet. Å legge opp til endringer som begrenser friheten og muligheten til å ha frivillige verv er ikke hensiktsmessig, sier han.

Rimelig at institusjonen stiller krav

Det er ikke bare universitetet som legger press på studentene for å holde studieprogresjonen oppe, Lånekassen har også egne insentiver.

– Det er en grunn til at Lånekassen har innført progresjonsregler opp gjennom tidene. Vi har 8-års-regelen, at man kun får studielån i åtte år, og en regel om at man mister studielånet om man ligger ett år bak, sier Studenttingslederen Jone Trovåg.

Han mener NTNUs regler ikke bør være strengere enn de insentivene Lånekassen allerede har.

– Man har allerede ett sett med insentiver til å ikke havne for langt bakpå. Det er ingen grunn til å tro at enda et vil ha mer effekt. Etter min mening bør Lånekassens regler holde lenge nok, sier han.

Seniorrådgiver og jurist Anne Marie Snekvik ved NTNU mener det er rimelig at det stilles visse krav til studentene.

– Studierett gir rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsstøttesystem og eksamen. Det er rimelig at institusjonen stiller visse krav til progresjon i studiet for at studenten skal få beholde studieretten, sier hun.

Snekvik kan fortelle at reglene ikke er absolutte, men at studentene selv må gjøre en innsats for å få bruke lengre tid.

– Det kan avtales individuell utdanningsplan som lar studenten fullføre på mer enn ett år i tillegg til normert tid. Permisjoner går også utenom dette. Det er derfor muligheter for å bruke lenger tid, men det fordrer en aktivitet fra studentens side, sier hun.

Studenter møter ikke opp på eksamen

Hun peker på at det er ressurskrevende å avvikle eksamen, og at studentene med ubegrenset antall forsøk lar være å trekke seg fra eksamen selv om de har bestemt seg for å ikke ta den.

– Dette medfører at NTNU bruker ressurser på å forberede eksamen for studenter som ikke møter, sier Snekvik.

Ifølge NTNU har i perioden 2003-2004 totalt 271 personer ved universitetet brukt mer enn tre forsøk på å stå på eksamen, fordelt på 84 emner. Å bare ha mulighet til å ta eksamen tre ganger er vanlig i universitets- og høgskolesektoren. NTNU er eneste universitet i Norge som skiller seg fra denne regelen.

– Høgskolene vi skal fusjonere med har alle tre-gangers-regelen. Ellers kan jeg tilføye at forslaget åpner for at studenten kan søke om et fjerde forsøk, forteller hun. Selv om det er vanlig å begrense antall forsøk på eksamen til tre, mener Trovåg det er et dårlig grunnlag for endringer.

– Det er ikke noe godt argument at de gjør det på den måten andre steder. Vi sammenlikner oss ikke med andre universiteter. Det er ikke noen hensikt i å gjøre innstramminger kun fordi andre institusjoner har strengere regelverk, sier han.

Han mener dessuten at endringene slik de ligger i forskriftene er strengere enn vanlig praksis.

– De nye reglene er strengere enn for eksempel ved Universitetet i Oslo. Selv om de har en tre-gangers-regel så mister man ikke studieretten om man stryker tre ganger. Man kan fremdeles gå på universitetet, og kan ta eksamen et annet sted, sier Trovåg.

Favoriserer sterke studenter

Ifølge Trovåg er det også endringer i forskriftene som kan tolkes som gode for de sterkere studentene.

– Regelen om tre forsøk på eksamen betyr for en sterk student to forsøk på å forbedre karakteren. Da har man større sjanse for å få A, sier Trovåg.

I dag kan man bare forbedre karakteren én gang.

– For den sterke studenten vil den nye forskriften være en fordel, men for den svake vil man gå fra et ubegrenset antall forsøk til tre.

– Forskriftene er uheldig for svake studenter?

– Ja. Jeg vil óg påstå at de er uheldige for studenter som sliter psykisk og kanskje fysisk. NTNU har høy andel av studenter med for eksempel Aspberger syndrom og autisme. For denne studentgruppen kan slike endringer være katastrofale, sier han.

Ifølge Trovåg er dette studenter som ofte får enten A eller stryk, noe som kan vises i statistikken.

– Det er studenter som kommer godt ut av at man får flere forsøk, og en veldig sårbar gruppe generelt, sier Trovåg.

Samfundetleder Øyvind Bentås tenker også på elever som sliter.

– Jeg tror det er viktig å huske at det ikke bare er frivilligheten dette forslaget går ut over, men også de som sliter faglig eller med andre ting. Shot-undersøkelsen viser at det er mange som faller utenfor. Vi som driver med frivillig arbeid i Trondheim mener jo selv at vi har mye positivt å bidra med for å unngå at det skjer, sier han. UD