Internasjonale studenter sliter
Tjue prosent opplever studiene som lite meningsfylte, og tre av fire synes det er vanskelig å skaffe seg norske venner, i følge ny undersøkelse.
Tekst: Hanne Brønmo, Stine Paxal
Norsk Gallup har på oppdrag fra SiT gjennomført en helse- og trivselsundersøkelse blant internasjonale studenter i Trondheim.
Undersøkelsen viser at nesten én av fem blant de internasjonale studentene oppfatter studiene sine som lite meningsfylte; til sammenligning mener én av tjue nordmenn det samme.
Det største problemet for internasjonale studenter i Trondheim er integrering. Tre av fire oppgir at de synes det er vanskelig å få norske venner, der den norske væremåten er hovedårsaken.
Nordmenns drikkevaner er en annen faktor som vanskeliggjør integrasjonen. Norske studenter sjokkerer med et alkoholinntak som innebærer alvorlig risiko for helseskader, ifølge undersøkelsen.
– Vi må være nøye på hva og hvordan vi tilrettelegger tilbudene i Trondheim. Store forskjeller fra hjemlandet og liten språkforståelse gjør at mye informasjon forsvinner, mener Stenvig.
Et integreringsproblem
President Assad Ali i International Student Union (ISU) synes undersøkelsen samsvarer godt med hans oppfatning.
– Vi er bestemte på å løse integreringsproblemet. Vi vet ennå ikke hvordan, sier Ali.
Han nevner at norske drikkevaner er en stor barriere for integrasjon. Både vestlige og ikke-vestlige studenter finner nordmenns alkoholinntak sjokkerende.
– Spesielt kvinner fra Asia og Afrika finner det vanskelig å tilpasse seg stemingen her. Men jeg vil ikke si at dette er den eneste barrieren. Både kulturell bakgrunn og forskjellig verdisyn er noen andre faktorer som også teller, mener han.
Sammen med SiT er ISU motivert for å se på integreringsproblemet.
– Nordmenn er litt sjenerte, men når du blir først kjent med de er de kjempehyggelige, påpeker Ali.
– Kjenner til utfordringene
Leder Hilde Skeie ved internasjonal seksjon på NTNU mener det er synd at en såpass stor del av de internasjonale studentene har en dårlig opplevelse av studiene.
– Jeg tror likevel dette avhenger av lengden på oppholdet. Du har to typer internasjonale studenter, de som tar en grad her og de som studerer i utlandet. Som utvekslingsstudent faller man i større grad utenom et fast opplegg, og da er det lettere å oppleve studiene som lite meningsfylte, mener hun.
Skeie mener det er vanskelig å samle de internasjonale studentene i én og samme kategori.
– De er en sammensatt gruppe som det er vanskelig å gi en samlet definisjon av. Vi er imidlertid klar over at det sosiale livet i Norge kommer som en overraskelse på mange, sier hun.
Skeie er enig i at man kunne gitt internasjonale studenter bedre innføring i den norske kulturen når de ankommer landet.
– Vi kunne nok forberedt dem bedre, samtidig går det ikke bare på de internasjonale studentene. Nordmenn hadde heller ikke hatt vondt av en større forståelse for andre kulturer enn vår egen, mener hun.
Skeie forteller at de kontinuerlig jobber med problemstillingene knyttet til de internasjonale studentene, men at de framover vil fokusere på nettopp økt kulturforståelse.
– Det er noe vi ser kan være nyttig for en bedre integrering sosialt, mener Skeie.
– Må inkluderes
Leder Thea Indahl Mæhlum i Velferdstinget ønsker å bedre kulturforståelsen til de internasjonale studentene.
– Dette kommer ikke som noen overraskelse, det bekrefter snarere antagelsene våre, forteller Mæhlum.
Hun ser på nordmenns alkoholvaner som en vesentlig del av forklaringen.
– Det er ingen hemmelighet at nordmenn drikker mye, og vi ønsker oss flere alkoholfrie arrangementer, der man ikke behøver å møtes bare for å drikke. Jeg tror likevel det er skummelt å legge hele skylden på den norske drikkekulturen, mener lederen.
Hun håper spesielt utdanningsinstitusjonene tar tak i resultatene fra undersøkelsen.
– Språk og kultur er to store utfordringer for de internasjonale studentene. Språkdelen er utdanningsinstitusjonenes ansvar. Men et kurs i kulturforståelse kunne vært et tiltak for bedre inkludering, sier hun.
Velferdstingslederen tror det vil lønne seg å tenke mer kreativt.
– Eksempelvis kan man opprette flere internasjonale avdelinger, tilsvarende den som kommer på nye Berg studentby, foreslår Indahl Mæhlum.
