Kritiserer «oljeuniversitetene»

Natur og Ungdom krever at blant annet NTNU slutter med oljerettet forskning. Bovim er uenig, men ønsker debatten velkommen.

Tekst: Emil Flakk, Stine Mari Male

Statoil har samarbeidsavtaler med flere universitet i Norge. NTNU og Statoil styrket sitt samarbeid forrige desember med en avtale på 310 millioner kroner, hvorav 60 millioner til prosjekter, professor- og stipendiatstillinger, samt publiseringsstøtte for doktorgradsstudenter. Universitetet i Bergen mottok i fjor 55 millioner til forskning fra Statoil.

– Universitetene må ta avstand fra slike kortsiktige avtaler, slik at det blir rom for en framtidsretta satsing på fornybar energi, skriver Natur og Ungdom i en pressemelding.

– Minner mer om grønnvasking

Den norske forskningen vil brukes til å trekke ut mer olje og gass fra Norne-feltet. Studentrepresentant Håvard Hageberg i Natur og ungdom ser på avtalene som problematiske.

– I og med at vi må kutte CO2-utslippene nå, og 4/5 av de kjente fossile reservene må bli liggende i bakken, er vi skeptiske til all forskning som bidrar til å utvinne mer gass og olje fra Norne-feltet eller andre felt, sier han.

Statoils samarbeid med UiB sikrer penger til prosjekter innen energiomstilling og geometrisk energi. Hageberg mener universitetet må ta et tydelig standpunkt, og si at pengene skal gå til disse fagfeltene. Samtidig burde ikke en slik avtale være et premiss.

– UiB kan forske på disse feltene uten Statoil sin innblanding også. Erfaring viser jo at Statoil sitt fokus er petroleum, og den fornybare satsinga deres minner mer om grønnvasking, sier han.

– Forsker ikke på bestilling

Rektor Dag Rune Olsen ved UiB mener samarbeidet ikke er oppdragsforskning, og vektlegger at prosjektene er forskerinitierte. Hageberg mener universitetet må ta seg selv i nakken, og revurdere hvilken rolle det har i utviklingen i samfunnet.

– Det er ikke den store forskjellen om Statoil gir penger til forskere, for at de skal forske fram en forlengelse av oljealderen, eller forskere har lyst til å forske fram en forlengelse av oljealderen, og får penger av Statoil. Det er uansett en dårlig bruk av penger og menneskelige ressurser, sier han.

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU ser at det kan bli oppfattet som et dilemma. På NTNU satses det innen flere forskningsfelt.

– Det må være mulig å jobbe både med å forbedre dagens energisystemer og samtidig utvikle fornybar energi og rense CO2. Vi sparer også nasjonale ressurser når vi hjelper Statoil med å øke utvinningsgraden i en oljebrønn, og olje/gassproduksjonen i Norge er den mest miljøvennlige internasjonalt, sier han.

Viktig å ta debatten

Bovim synes det er bra at forskningsdebatten reises. Han mener universitetenes prioritering innen utdanning og forskning må få en større plass i samfunnsdebatten.

– Vi skal jobbe for samfunnet, ikke for oss selv. Derfor synes jeg også det er bra at Universitetet i Bergen har bedt Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) om å vurdere om petroleumsforskning er forskningsetisk forsvarlig, sier han.

At avtalene kan minne om bestillingsforskning er han ikke enig i. For NTNU er avtalen en måte for teknologistudentene å få god kontakt med næringslivet.

– Dette samarbeidet har ulike former, som næringslivsringer, professor II som underviser hos oss, nærings-PhDer og masteroppgaver. Denne kontakten øker relevansen i studiene og gir interessante problemstillinger for forskning, sier Bovim.

Han forteller at en svært liten andel av NTNUs forskning er oppdragsforskning eller bestillingsforskning.

– Vi driver primært med utdanning og grunnleggende forskning. Statoil og NTNU blir enige om rammer for aktiviteten, men dette er ikke prosjektavtaler som definerer konkret innhold, sier Bovim.

Energi er mer enn bare olje

Bovim forteller at NTNU skal satse tungt på arbeid med fornybar energi, og at «Energi» er det største fagområdet ved universitetet.

– Sammen med Sintef er vi ledende i landet på dette fagfeltet. «Energi» er samlet sett det største fagområdet ved universitetet vårt, sier han.

Fagområdet utvikler teknologi for fornybar energi, og et stort forskningsmiljø jobber med rensing og lagring av CO2.

– På statsbudsjettet for i år har vi da også fått 100 millioner kroner ekstra for å ruste opp laboratoriene der vi forsker på karbonfangst og lagring, sier Bovim.