Kvoteringsrekkefølge skaper reaksjoner

Måten valget til NTNU-styret er organisert på møter motstand i studentdemokratiene.

Publisert Sist oppdatert

– Det er en merkelig og lite demokratisk valgordning, sier leder Morten Djupdal i studentparlamentet ved HiST.

Fakta

Studentvalget

  • Valg til Studenttinget og valg av studentrepresentanter til NTNU-Styret.
  • Avholdes 15.-23. oktober.
NTNU-Styret
  • Består ved dags dato av elleve representanter, hvorav to er studenter.
  • Utvides med fire representanter i forbindelse med fusjonen.
  • Tre av disse vil komme fra høgskolene, hvorav én vil være student.
  • Det utvidede styret vil tiltre 1. januar 2016.
Kilde: www.studentvalget.no, www.ntnu.no.

Ordningen han sikter til er utarbeidet for at hver av de tre nye institusjonene som fusjonerer med NTNU skal ha én representant hver i styret. Dette har som hensikt å sikre at styret ivaretar interessene til alle campusene ved nye NTNU. Styret blir dermed utvidet med tre representanter fra høgskolene der én skal være vitenskapelig ansatt, én skal være teknisk-administrativt ansatt og én skal være student.

Rangering av representanter

Høgskolene utgjør én valgkrets der alle studenter kan stemme på alle studentkandidatene, og alle ansatte kan stemme på samtlige kandidater i deres egen kategori av ansatte.

– I tillegg skal to studentrepresentanter og én midlertidig ansatt fra NTNU velges på nytt, og én ekstern representant skal oppnevnes av Kunnskapsdepartementet, forteller valgsekretær for valget av ansattrepresentanter fra høgskolene, Kristin Wergeland Brekke.

Kvoteringen av de nye representantene fra HiST, HiG og HiÅ foregår ved at de ulike gruppene som stiller til valg rangeres i forhold til hverandre.

– Den vitenskapelig ansatte med flest stemmer blir valgt inn. Den teknisk-administrativt ansatte med flest stemmer, men som ikke tilhører samme institusjon som den vitenskapelig ansatte, tiltrer deretter. Studenten som har flest stemmer, men som ikke tilhører samme institusjon som noen av de øvrige, blir kvotert inn til slutt, forklarer Brekke.

Dette sikrer at én fra hver institusjon velges inn i styret.

Ingen reell mulighet

Djupdal og nestleder Marte Øien i studentparlamentet er imidlertid svært negativ til ordningen. Øien sier i en pressemelding at de største institusjonene får ansattrepresentantene som en naturlig konsekvens av ordningen. Dette fordi de ansatte har høyest rangering når kvoteringen skal gjennomføres. Djupdal og Øien tror en HiST-student som stiller ikke vil ha reell mulighet til å vinne, siden HiST er den største institusjonen.

– Vi har sett at konsekvensene av valgordningen har skapt forskjeller i antall studenter som stiller ved hver institusjon. Kun én student har stilt til valg ved HiG, og kun to har stilt ved HiST. Ved den minste høgskolen, HiÅ, har derimot fem stilt. Engasjerte studenter stiller ikke til valg når sjansene er minimale, og det er synd, mener Djupdal.

Loddtrekning

Djupdal og de andre studentdemokratiene i Trondheim ønsker en helt annen ordning. I utgangspunktet ønsket de et åpent valg der studenter fra alle institusjonene kunne stille, også til studentvervene som nå er forbeholdt NTNU-studenter. Djupdal trekker også frem andre alternativer.

– Hele styret burde vært skiftet ut. En nødløsning kunne imidlertid vært at kvoteringsrekkefølgen ble avgjort etter valget, ved loddtrekning, sier Djupdal.

En form for loddtrekning av kvoteringsrekkefølgen ble også forsøkt fremmet av de nåværende studentrepresentantene fra NTNU i universitetsstyret. Representant Elise Landsem mener det er uheldig å sette visse kandidater over andre, og mener kvoteringsrekkefølgen burde vært tilfeldig. Hun ønsket derimot at kvoteringsrekkefølgen skulle trekkes i forkant av valget for å opprettholde forutsigbarheten i valgordningen. Likevel sier hun man ikke kan utelukke at en HiST-student blir valgt som representant.

– I teorien har alle studentene en reell sjanse til å bli valgt. Det er også viktig å påpeke at alle styrerepresentantene har likt ansvar for alle deler av nye NTNU, uavhengig av hvilken institusjon de tilhører opprinnelig. Imidlertid er HiST større enn HiG og HiÅ, og det kan være naturlig at velgerne stemmer på en kandidat fra egen institusjon, sier Landsem.

Forutsigbarhet viktig

Brekke er ikke enig i kritikken som rettes mot valgordningen, og vektlegger viktigheten av forutsigbarhet for velgerne. Det nåværende styret mener denne ivaretas bedre når kvoteringsrekkefølgen er vedtatt på forhånd.

– I tillegg er det ikke gitt at valgordningen eliminerer sjansene til studentkandidatene fra HiST. Det er ganske mange kandidater som stiller til valg i alt. Derfor er valget veldig åpent, mener Brekke.

Valg av studentrepresentanter til NTNU-Styret gjennomføres 15.-23. oktober, samtidig som valget til Studenttinget ved nye NTNU.

Kandidatene til NTNU-Styret skal debattere under Studenttingsmøtet i Rådsalen den 15. oktober klokken 17.15. Studenttingsmøtet er åpent for alle.

Klikk her for å sende inn spørsmål som kandidatene må besvare under debatten.