Lærerstudenter minst fornøyde med studiet

Studiebarometeret for 2019 er ute og denne gang har studenters opplevelser av arbeidsliv og praksiserfaringer vært i fokus.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år utfører Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) en undersøkelse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Denne undersøker den opplevde studiekvaliteten til norske studenter. Årets undersøkelse er den sjuende i rekken siden starten i 2013, og 32.000 studenter fra nesten 1800 studieretninger har deltatt.

Nokut understreker i en pressemelding at norske studenter i hovedsak er fornøyde. Samtidig stilte Nokut flere spørsmål enn tidligere angående praksis i utdanningene, og der skjulte det seg noen flere tvetydige meninger.

Teoritunge fag opplever minst kontakt med arbeidslivet

Studentene er fornøyde med hvordan de blir mottatt på praksisplassene, men det viser seg at de er mindre fornøyde når det kommer til hvordan universitetene forbereder studentene på praksisperioder. Videre mener mange studenter at det også er for lite kontakt med arbeidsliv og bedrifter i løpet av utdanningen.

Som i alle undersøkelser av denne typen er det store variasjoner mellom studieretningene. Det fremgår at det er særlig disiplinutdanninger og andre teoritunge utdanninger som opplever lite kontakt med arbeidsliv, deriblant antropologi, sosiologi og statsvitenskap.

Les også: NTNU krever at du bytter passord

Politistudentene mest fornøyd

Kunnskapsdepartementet jobber for øyeblikket med en stortingsmelding om nettopp samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Statsråd for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim mener at det er flere utfordringer å ta tak i.

− Vi er helt avhengige av relevant kompetanse og kloke hoder. Da må utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet komme tettere på hverandre og samarbeide mer enn de gjør i dag. Vi får ikke utnyttet det store potensialet vi har hvis vi sitter på hver vår tue, sier Asheim i pressemeldingen fra Nokut.

Asheim mener både utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet må rekke ut en hånd til hverandre, og håper videre at stortingsmeldingen kan bidra til at begge parter ser verdien av å samarbeide om studentenes læring.

Kontrast blant realfagene

Undersøkelsen tar også for seg tilfredshet på et mer generelt grunnlag, og i år som de fleste tidligere år er det politistudentene som melder om høyest tilfredshet på studiet sitt med 4,7 av 5 poeng på tilfredshetsskalaen. Et stykke bak politi kommer blant annet fysikk, matematikk-statistikk og medisin, alle rundt 4,3 poeng.

I motsatt ende av skalaen finner man grunnskolelærerstudentene, som er minst fornøyde med studiesituasjonen sin. De ligger under lektor, logistikk-sikkerhet og kjemi.

Det er flere interessante aspekter ved statistikken, som at realfagene fysikk og kjemi ligger på motsatt ende av skalaen for overordnet tilfredshet, eller som at alle lærerfagene opererer nederst på listen, bortsett fra yrkesfaglærere som ligger godt over snittet.

Les også: Ansvaret for universitetsbyggene kan bli fratatt NTNU

Man kan også bite seg merke i at over 70 prosent av respondentene i undersøkelsen er enige i at studiet dekker sentrale deler av pensum godt, mens bare litt over 50 prosent mener at studiene er lagt opp til at studentene skal delta aktivt i undervisningen.

For å konkludere, føler studentene at det er utviklingspotensial både med tanke på kobling til arbeidsliv og aktiv deltakelse på studiet. Tilfredsheten er likevel jevnt over god: Grunnskolelærerutdanning, som ligger nederst på tilfredshet, har et snitt på 3,8 av 5 mulige poeng. Det er ikke så aller verst.

Vil du finne ut hvordan ditt studie ligger an? Her kan du finne hele undersøkelsen.