Lavest oppslutning i Trondheim

I Studenttinget NTNUs promoteringsstrategi fra 2017 står det at «Studenttinget skal oppnå en valgoppslutning på minimum 30 prosent». Det er totalt 39 700 studenter som studerer ved NTNU i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, av disse var det bare 4319 som stemte i Stundenttingsvalget sist uke. Det tilsvarer en stemmeoppslutning på 11,02 prosent, 19 prosentpoeng lavere enn det som var Studenttingets mål for valget. Av alle stemmestedene var det Trondheim som hadde lavest, med en valgoppslutning på 9,88 prosent.

– Det er uheldig at årets valgoppslutning ikke er høyere, men vi er fornøyd med det studenttinget som er valgt. Jeg har tro på at Studenttinget som nå er valgt vil representere alle NTNUs studenter på en god måte, sier leder Marte Øien av Studenttinget NTNU.

Les også: Før årets Studenttingsvalg skrev Arild Julius Østrem et debattinnlegg om hvordan studentenes stemmer knapt betyr noen ting.

Berg og dalbane

Les også: Disse skal representere deg i Studenttinget

I løpet av de siste fire årene har valgoppslutningen til Studenttinget ved NTNU gått opp og ned. Under fjorårets valg var det 3 000 studenter som stemte i studenttingsvalget, noe som utgjorde en valgdeltakelse på 8 prosent. Dette var en nedgang på 4,9 prosentpoeng fra året før. De to årene før der lå valgdeltakelsen på 13,3 og 13,7 prosent, det rapporterte Universitetsavisa etter valget i 2016.

– Det er vanskelig å spekulere i hvorfor ikke flere studenter valgte å bruke stemmeretten. Vi har møtt på noen utfordringer under årets valg som kan ha vært noe utslagsgivende, men jeg tror vi må fortsette å lære for hvert år som går og finne nye metoder for å engasjere og nå ut til studentmassene, sier Øien om årets valgoppslutning.

Les også: Ønsker ikke listevalg ved NTNU

Flere campus - mer usikkerhet?

En av faktorene som kan ha spilt inn på resultatet er fusjonen som ble gjennomført fra 1. januar 2016, som også var det året hvor Studenttingsvalget hadde lavest valgdeltakelse. Da ble NTNU Trondheim slått sammen med HiG, HiÅ og HiST, hvorav de to sistnevnte hadde høyest valgoppslutning.

– Jeg tror fusjonen er en faktor, men ikke problemet. I fjor var første året vi gjennomførte valg til Studenttinget etter at fusjonen trådte i kraft. Det å være en så stor institusjon som spenner over tre byer, med mange campus og nesten 40 000 studenter gjør at vi har måttet tenke annerledes og prøve nye metoder for å nå ut til studentmassen, sier Øien.

Hun forteller videre at de har opplevd en økning på tre prosent fra fjorårets valg. Nå skal de se nærmere på hva det er som har fungert, og føre det videre til neste års Studentting slik at de vil være bedre forberedt i forkant av det neste valget.

– Til neste valg anbefales eksempelvis å utvikle en egen valgomat som kan bidra til at det blir enklere for studentene å bli kjent med kandidatene, foreslår hun.

Universitetsavisa På Høyden, skrev tidligere i år om hvordan det ser ut til å være en gjennomgående trend at fusjonerte institutter har en lavere valgdeltakelse i studenttingsvalg enn tidligere. Her blir blant annet Høgskulen på Vestlandet og UiT nevnt som eksempler, men den store taperen var Høgskolen i Sørøst-Norge som hadde en valgoppslutning på bare 2,45 prosent.