En motfylling i Nidelva skal sikre grunnen Studentersamfundets nybygg skal stå på, slik at byggingen kan starte. Studenttinget har vedtatt en resolusjon om at de ønsker at NTNU skal bruke 60 millioner kroner på tomten.Foto: Hilde Hefte Haug
Mye står på spill når nytt Studentting skal velges
Under Dusken har gjort et dykk i noen av de mest aktuelle sakene i dag.
4.-10. november er det studenttingsvalg ved NTNU. Studenttinget består av 25 demokratisk valgte representanter og alle studenter på NTNU har stemmerett.
Hva står på spill? Vi har gjort et lite dykk i noen av sakene som er aktuelle i dag.
STUDENTTINGET
Leder Cecilie B. Raustein i Studenttinget spår mye snakk om bærekraftig campusutvikling i årene framoverFoto: Jonas Halse Rygh
I alle beslutningsorgan på NTNU skal det være 20 prosent studentrepresentasjon. Studenttinget er leddet i studentdemokratiet som har medbestemmelsesrett i saker som omhandler alle studentene på NTNU, og ikke bare på fakultets- eller instituttnivå. De er blant annet på dekanmøter og sitter i utdanningsutvalget, læringsutvalget og NTNU-styret hvor de er fullverdige medlemmer.
Avvikling av all forskning på fossile energikilder på NTNU
På NSOs forrige landsmøte vedtok de en resolusjon om å avvikle forskning på fossile energikilder. I NSO stiller hvert universitet og høgskole med hver sin delegasjon, hvor størrelsen er basert på antall studenter. NTNU har den største av alle delegasjonene.
– Det er studenttinget som avgjør hvem som som får bli delegat til NSO, men her kan alle studenter på NTNU stille. Innenfor NTNUs delegasjon var det uenigheter rundt denne resolusjonen, forklarer nestleder og fagpolitisk ansvarlig Annbjørg Pasteur Stø i Studenttinget.
Bærekraftig campusutvikling
Studenttingets har vedtatt politikk på at nybygg på campus skal være nullutslippsbygg, og at NTNU skal gjøre opp klimaregneskap og lage handlingsplaner minst annethvert år. I tillegg vil de at nybygg skal samle studenttjenester innenfor helse, rådgivning, tilrettelegging og tillitsvalgte. De vil at bygg og laboratorium skal være døgnåpne.
Leder Cecilie B. Raustein i Studenttinget spår mye snakk om dette i 2020 og 2021.
– Elgeseter gate 10 har nå fått bygningsbevilgning. Framover vil det sansynligvis være prosjektgrupper om campus som Studenttinget får oppnevne studentrepresentanter til, sammen med blant annet statsbygg og NTNU, forteller Raustein.
Raustein.
Forhåndsgodkjente emnepakker for semestre i utlandet
Studenter ved NTNU er redde for å komme hjem fra utveksling og ikke få fagene sine godkjent.
Raustein forteller at Studenttinget har fått gjennomslag for å få inn forhåndsgodkjente emnepakker ved de forskjellige universitetene NTNU har avtale med, slik at en skal slippe å lure på om fagene blir godkjente når en kommer tilbake til Norge.
– Nå er dette blitt inkludert i NTNUs strategi, og det er opp til fakultetene og instituttene å få dette til, forteller Pasteur Stø.
Iselin Nybø har foreslått minst ett obligatorisk utvekslingssemester. Om NTNU skal ha obligatorisk utveksling eller ikke handler om et «opout» eller «optin» perspektiv, forklarer Pasteur Stø:
– I dag må studenter selv si at de vil på utveksling, dette er optin. Det andre alternativet er at en selv må si at en ikke vil. Dette tvinger NTNU til å legge til rette for forhåndsgodkjente fag. I mange studier i dag, er det dårlig lagt opp til utveksling fra NTNU sin side.
Internasjonale studenter skal bli med i fadderuka
Studenttinget jobber også med å styrke båndet mellom internasjonale og nasjonale studenter.
– I høst ble det forsøkt å i større grad inkludere de internasjonale studentene i linjeforeningsene fadderuker, og til neste år jobbes det med å forbedre ordningene som ble forsøkt i år, forteller Raustein.
Et tettere samarbeid mellom NTNU og andre universiteter i Europa og verden, er også noe studenttinget ønsker.
– NTNU er i dag medlem i nettverket NORDTEK. Studenttinget representert på konferanse i juni, der jeg stilte og ble valgt inn som Norges representant i styret til studentdelen av nettverket. Slike nettverk kan bidra til erfaringsutveksling mellom de nordiske landene, sier Raustein.
Undervisning på kveldstid (18:00-22:00)
I en oversikt Studieadministrasjonen ved NTNU har utarbeidet for Universitetsavisa, er det nå 50 emner som har en eller annen form for undervisning på kveldstid. Prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, sier til UA at NTNU ønsker at så mye som mulig av undervisninga planlegges innenfor normal arbeidstid, men mangel på undervisningsrom og krevende timeplaner gjør at de ikke lykkes på alle campus.
– Har man mulighet til å gjøre arbeidsdagen mer fleksibel, slik at man starter seinere på de dagene man har kveldsundervisning, bør det ikke være noe problem, sier Kjeldstad til Universitetsavisa.
– Dette er ikke noe Studenttinget ønsker. Det er flere tusen studenter som har kveldsundervisning på NTNU i dag, sier Raustein.
I et leserinnlegg hos Khrono utdyper hun med at:
–Vi mener at NTNU må gjøre en grundig jobb med å kartlegge all undervising etter klokka 16:00 der en viktig del må vere at en ser på hvor lange dager ansatte og studenter faktisk har, og at vi studentene videre blir involvert i å sette krav til hva som må være på plass om en skal åpne for kveldsundervisning i unntakstilfeller.
–I denne saken har vi uttalt oss kritisk til i media. Dette er en beslutning som tas i forskjellige ledd og prosesser vi er med i, forteller Pasteur Stø.
Strid om kjønnskvotering eller kjønnspoeng er best
Studenttinget er med på å bestemme hvordan studentene ved NTNU stiller seg til denne saken på et generelt plan. Dette kan være aktuelt for studier som har hatt sterk underrepresentasjon av det ene kjønnet over en lengre periode.
Studenttinget diskuterte dette senest i 2018, og Pasteur Stø påpeker at det at det har vært nasjonale diskusjoner på om dette er noe man burde vurdere for profesjonsstudiet i psykologi
– De som er for kjønnskvotering mener det gir større garanti for kjønnsbalanse enn kjønnspoeng, fordi kjønnspoeng ikke gir noen garanti for hvor mange av det ene kjønnet som blir tatt opp. De som er mest kritiske mener dette kan være potensielt urettferdig, forteller Pasteur Stø.
NTNU vurderer hvor mye de skal investere i fengselstomta
Regjeringen vil øke studiers kvalitet og arbeidsrelevans
Etter planen skal Kunnskapsdepartementet legge fram en stortingsmelding om arbeidsrelevans som NTNU har vært med på, våren 2021. Blant annet har de ambisjoner om å styrke kvaliteten på praksis i studier med mye obligatorisk praksis og øke bruken av praksis hos studier som har lite arbeidstilknytning i dag.
– NTNU har en intern høring, hvor fakultetene er med. Per i dag har vi i Studenttinget en resolusjon om arbeidsrelevans i disiplinfag. Her mener vi det er mange måter å løse det på, og at det heller er viktig å informere studentene om arbeidslivet underveis enn å begynne å ligne på profesjonsstudiene, forteller Pasteur Stø.
Studenttinget opplever å ha stor påvirkningskraft
Både leder for Studenttinget Cecilie B. Raustein og nestleder og fagpolitisk ansvarlig Annbjørg Pasteur Stø opplever å bli tatt på alvor:
– En sitter som fullverdige medlemmer og jeg opplever at NTNU tar oss på alvor, sier Raustein.
– Jeg føler vi har stor påvirkningskraft og at NTNU vil være en studentvenn. De ønsker at studenter skal like NTNU, og de inviterer oss mye inn i beslutningsprosesser. Samtidig er det viktig å ha folk i Studenttinget som tørr å ta den plassen. NTNU anerkjenner at vi vet best hvordan det er å være student, forteller Pasteur Stø