Tekst: Hege Sjøvik & Marianne Rotihaug, Under Dusken

Mari Åmellem Brøto tar master i Ingeniørgeologi ved NTNU. Bacheloren i Geologi og geofysikk har hun tatt ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun var ikke ukjent med at det var mye å gjøre ved ingeniørutdanningene ved NTNU, likevel var overgangen et sjokk.

– Den største utfordringen var å ha fire fag hvert semester, i stedet for tre slik jeg hadde ved UiO, sier hun.

Mindre læringsutbytte

Brøto merker forskjell på de som har bacheloren fra NTNU og andre universiteter.

– De som har bachelor fra NTNU kan ikke nødvendigvis mer, men de er mer tekniske. UiO har mer bredde i fagene sine, sier hun.

Brøto mener pensummengden ved NTNUs 7,5 poengs-fag tilsvarer det UiO har til sine 10 poengs-fag. For henne og andre studenter betyr fire fag dermed både en ekstra eksamen, flere forelesninger og mer pensum. Dette kommer ikke studentene til gode, ifølge Brøto.

– Jeg opplever at arbeidsmengden er større, men at læringsutbyttet blir mindre. Det ekstra tidspresset gjør at man ikke rekker å få en dybdeforståelse av det man lærer, sier hun.

Ressurskrevende

Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU er positiv til 7,5 poengs-fagene. Hun forteller at NTNU har valgt å ha fire emner for å dekke flere ulike tema i løpet av et semester.

– Det krever ekstra ressurser i eksamenstiden fordi studentene må gjennom flere eksamener. Vi har likevel valgt denne løsningen fordi vi ser store fordeler med det, sier hun.

Kjeldstad forteller at 7,5 poengs-fagene i tillegg gjør det lettere for studentene å velge mellom flere fagområder uten å ha problemer med å få det til å å gå opp med 30 studiepoeng i semesteret. Hun mener at arbeidsmengden er tilpasset emnestørrelsen.

– Vi har tilpasset arbeidsmengden til hva vi mener er riktig for et 7,5 poengs-fag. Hvordan UiO og andre universiteter vurderer dette kan jeg ikke kommentere, sier hun.

Ingeniørstudent Brøto mener det ville vært mange fordeler med en mer lik oppbygning av studiene mellom universitetene. Ved overflyttingen til NTNU ble det mye ekstraarbeid for å dokumentere bakgrunnen hennes fra UiO.

– Sammenlignet med søkerne fra NTNU hadde jeg for få fag. For å få godkjent utdanningen min måtte jeg sende med både emnebeskrivelser og pensumlister, sier hun.

Arbeidsmengden for stor?

Læringsmiljøundersøkelsen fra 2012 viser at studentene ved UiO og NTNU i snitt bruker tilnærmet like mye tid på studiene. Resultatene påpeker imidlertid store forskjeller innad i universitetene. Studentene ved NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og informatikk (IME) og Fakultet for arkitekt og billedkunst (AB) vurderer i større grad enn andre fakulteter arbeidsmengden som for stor.

Fag- og forskningspolitisk nestleder Sondre Jahr Nygaard ved Studenttinget mener at forskjellige arbeidsmetoder hos studentene gir utslag i hvorvidt de klarer å henge med i studieløpet.

– Det er opp til NTNU å legge til rette for et godt arbeids- og læringsmiljø slik at alle studentene får en tilnærmet lik ukentlig studieprogresjon, sier han.

Ukentlig arbeidsbelastning ved NTNU ligger i snitt på 32 timer, mens det ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ligger på 37 timer. Dette er innenfor rammene Studenttinget har satt på 40 uketimer.

– Dette tilsier at 7,5 poengs-fagene ved NTNU ikke gir noe betydelig utslag på arbeidsmengden, sier Nygaard.

Følger ikke rammeplanen

Avdelingsdirektør Fredrik Dalen Tennøe i Kunnskapsdepartementet legger vekt på at hver enkelt institusjon selv har ansvaret for å utforme sitt eget innhold i de enkelte programmenes studieplaner.

– Hvor mange undervisningstimer hvert studiepoeng tilsvarer, og hvor mye selvstudium og aktivitet som påregnes studenten, vil variere fra utdanning til utdanning, forteller Tennøe.

Kunnskapsdepartementet har for enkelte utdanninger fastsatt nasjonale rammeplaner som universitetene må forholde seg til. De andre universitetene er bygget opp med en treårig bachelor fulgt av en toårig master. NTNUs sivilingeniørgrad er en femårig integrert master, derfor følger de ikke rammeplanen som krever at fagene skal være på minimum 10 studiepoeng de første tre studieårene.

– Kan ikke sove i timen

NTNU har lange tradisjoner og mye historie når det gjelder ingeniørutdanningene, og har utdannet sivilingeniører i over 100 år. Nygaard forteller at utdanningen på denne tiden har utviklet seg, og at NTNUs studenter er meget attraktive kandidater i arbeidslivet.

– Det betyr ikke at man skal legge hodet på puta og se seg fornøyd med resultatet. Bristen i kvalitetssikringssystemet som Nokuts sakkyndige komité påpekte i februar, viste at vi ikke kan sove i timen, sier han.

Ulikhet ved universitetene

Ved NTNU gir 85 prosent av fagene i sivilingeniørgraden i petroleumsteknologi 7,5 studiepoeng. Dette er representativt for store deler av gradene ved Gløshaugen.

Mer pensum, færre studiepoeng

I sivilingeniørgraden Petroleumsteknologi er faget Matematikk 1 et av de fagene som gir 7,5 studiepoeng. Dette faget har et pensum på 601 sider. Til sammenligning har petroleumsgraden ved Universitetet i Stavanger (UiS) et matematikkfag hvor pensumet er på 592 sider, men studentene sitter igjen med 10 studiepoeng etter gjennomført eksamen.

I sivilingeniørgraden Industriell økonomi og teknologiledelse undervises det også i Matematikk 1 ved NTNU. Ved Universitetet i Agder (UiA) har de også sivilingeniørgraden industriell økonomi og teknologiledelse, med faget matematikk 1. De har 462 sider pensum, men får 10 studiepoeng.

Dyrere med flere fag

Utdanningsdirektør Kristoffer Henrichsen ved UiS hevder grunnene til at de opererer hovedsakelig med fag som gir ti studiepoeng er historisk betinget og har bare gode erfaringer.

– Vi har hatt fag som gir ti studiepoeng i lang tid og syns dette er greie størrelser å forholde seg til, forteller han.

Henrichsen legger vekt på de økonomiske sidene.

– Jeg vil tro at desto flere emner man har, jo dyrere blir det, forteller han.

Vil ha større emner

Prorektor Inga Bostad ved UiO mener det er mer praktisk med mange fag som gir ti studiepoeng.

– Vi velger å ha mange fag som gir ti studipoengpoeng fordi dette gir større fleksibilitet for studenter som vil bytte mellom fakulteter, men også for studenter som vil utenlands, forteller Bostad.

Videre mener Bostad at de gjerne skulle hatt flere større fag for å lette den administrative jobben for ansatte og studenter.

– Vi skulle gjerne hatt flere større fag siden det blir mindre administrativt arbeid og færre eksamener på studentene, sier hun.