Oppfordrer til å droppe tilbakemelding på eksamen

– Det burde være et minstekrav å kunne få en god nok tilbakemelding når studentene jobber så hardt som de gjør, mener Tonje Hansen, læringsassistent ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap.

I hennes jobb ser hun lærevillige studenter som jobber hardt for gode karakterer. Likevel får de sjeldent en god nok begrunnelse for disse karakterene, dersom de ber om det. I verste fall får de til og med beskjed om å ikke be om tilbakemeldinger på eksamen – grunngitt mangel på ressurser.

– Jeg har selv hørt fra en professor om at vi læringsassistenter ikke trenger å fortelle studentene at de har mulighet til å be om begrunnelse. I en annen seminargruppe har jeg også blitt fortalt at professoren selv har bedt studentene direkte om å ikke be om dette. De ønsker ikke at studentene skal være klare over rettigheten, slik at de ikke benytter seg av den. Det gjør jobben deres ti ganger enklere.

Videre mener Hansen at det hele tyder på dårlige rutiner og feil i systemet. Hadde sensoren hatt tid i utgangspunktet til å rette en eksamen ordentlig, så hadde forarbeidet allerede vært gjort, og det å gi en tilbakemelding ville ikke vært et problem.

– NTNU er klare på at vi vil ha de beste studentene, både på eksamen og underveis i semesteret. Det er vi, læringsassistentene, som retter oppgavene underveis, og det blir lagt mye ressurser ned i vår opplæring. Hvorfor det, når instituttet ikke har nok ressurser til å gjøre samme type jobb selv? Hvordan kan vi stole på at karakterene vi får blir riktige?

Hansen er tydelig på at dette er NTNU sitt problem, og ikke noe studentene skal ta hensyn til. Derimot oppfordrer hun flere til å be om tilbakemelding på eksamen.

– Dette er det som kan legge mest press på universitetet, og på sikt føre til bedre rutiner.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Instituttleder Toril Aalberg skriver i en SMS til Under Dusken at situasjonen er ukjent for henne og andre ansatte ved instituttet.

– Generelt er vårt inntrykk at omfanget av klager og begrunnelser har økt noe i de siste årene, men vi opplever å ha god kapasitet til å håndtere dette ressursmessig, både med henhold til innsatsen fra de vitenskapelige og administrativt ansatte ved instituttet.

Aalberg skriver at innføringen av Inspera kan ha senket terskelen for å be om en begrunnelse, men at dette gjelder hele NTNU og ikke Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap spesielt. Derimot har ikke dette instituttet merket denne effekten enda.

– Vi opplever at våre vitenskapelige ansatte bruker mye ressurser på å gi gode tilbakemeldinger, og at de er opptatt av det.

Utviklingen av nye evalueringsformer er et tema mange av de vitenskapelig ansatte også er veldig engasjerte i.

Aalberg understreker videre at instituttet har gode rutiner for å opplyse studentene om rettighetene til å be om en tilbakemelding på eksamen.

– Administrasjonen vår sender en mail til alle – i hver fall studentene som har tatt eksamen i de største emnene – hvor de orienterer om at sensurveiledning er lagt ut. Der oppfordres det også til å lese gjennom sensurveiledningen før de ber om en begrunnelse eller klager på sensuren.

I tillegg ligger informasjon om begrunnelse og klager på eksamen på NTNUs nettsider.