Slik var Ledervalg 2.0

Samfundet valgte ny leder tirsdag kveld. Her kan du lese hvordan valget foregikk.

Tekst: Syver Røinaas og Anna Kuljic

Studentersamfundets ledervalg er i gang!

KAREN MJØR: Mjør trakk inn flere historier fra sin tid på Huset i sin åpningsappell.
KAREN MJØR: Mjør trakk inn flere historier fra sin tid på Huset i sin åpningsappell.

Det er fem forhåndsmeldte kandidater: Karen Mjør, Jakob Oseid, Jacob Sjødin, Ingvild Oxaas Wie og Gina Arnesen Echoff, hvorav de tre sistnevnte også stilte forrige gang.

STILLER IGJEN: Ingvild Oxas Wie vil blant annet senke terskelen for å stå på talerstolen.
STILLER IGJEN: Ingvild Oxas Wie vil blant annet senke terskelen for å stå på talerstolen.

Les mer om kandidatene her!

STILLER TIL VALG: Jakob Oseid har blant annet erfaring fra KSG og Styrets debatkomité.
STILLER TIL VALG: Jakob Oseid har blant annet erfaring fra KSG og Styrets debatkomité.

Andre avstemning

STILLER IGJEN: Gina Arnesen Eckhoff stiller som lederkandidat igjen.
STILLER IGJEN: Gina Arnesen Eckhoff stiller som lederkandidat igjen.

Storsalen har valgt en leder! Les hvem som vant her!

Andre valgrunde, spørsmål fra salen

Ingen kandidat fikk de nødvendige 50 prosent av stemmene, dermed går de to kandidatene med flest stemmer videre til andre valgrunde.

En rekke medlemmer går opp til talerstolen for å ytre sin mening om hvorvidt blanke stemmer skal tillates i neste avstemningsrunde. Det poengteres blant annet at å stemme blankt kan sees på som en protest mot at ledervalget fortsatte selv uten studenter fra Tunga og Øya. Voteringen over å tillate blanke stemmer, ender til slutt med et flertall for å tillatte blanke stemmer.

Styret vil fremme et forslag for å droppe blanke stemmer i denne runden. Begrunnelsen for dette er at vi nå er på vår fjerde voteringsrunde for dette ledervalget. I tillegg er det blitt gjort klart i salen at det ønskes å bli valgt en leder.

Før avstemningen gikk en rekke av samfundets medlemmer på talerstolen for å argumentere for- og mot at man skal droppe blanke stemmer i andre valgomgang.

Drikkepress oppstår på mange ulike måter. Hva synes dere om drikkepress?

Karen: De fleste kan si at drikkepress ikke er bra. Det viktige er hvordan man skal møte problemstillingen, og hvordan hjelpe medlemmene. Da blir det viktig med alkoholfrie alternativer i alle barer på Samfundet, og vise at det er helt greit å ikke måtte drikke hver kveld, og å ta en rolig kveld.

Jakob: Igjen tar jeg opp holdninger. På samfundet har man et inngrodd og vanlig forhold til å drikke, og det skal være vanlig, men din frihet til å ta en øl må ikke få andre til å føle at de må ta en. Derfor må alle skjønne konsekvensene av drikkepress, og de mange situasjonene som kan oppstå rundt dette.

Hvis jeg er helt ny i byen og ikke kjenner til huset, hva sier du til meg for at jeg skal komme på Samfundsmøtet?

Jakob: Da hadde han sagt at på samfundsmøtene bestemmer man seg for hva man skal mene som organisasjon. Folk må ha hørt om Samfundet som politisk arena før de kommer hit, for da kunne komme med beslutninger, og dette ville han informert om.

Karen: Da ville jeg først bare anbefale å komme, og sagt at Samfundsmøtene er hjertet av Samfundet. Her er det ulike tema hver uke. Det er også mange ritualer rundt disse, men det er også noe av sjarmen.

Viktig for lederen å representere studentmassens meninger over sine egne personlige meninger. Kan de argumentere for sin motkandidats mening på det tidligere “tradisjon v politisk korrekthet”-spørsmålet, som de svarte motsatt på tidligere?

Jakob: Nå sitter vi i storsalen, i et hus bygget på tradisjoner. Disse tradisjonenen oppstår fordi noen har sett at det var en god ide i gjentatte omganger. Derfor tror jeg tradisjonene er godt rustet til å stå imot politikk og politisk korrekthet.

Karen: Mange tradisjoner har grodd litt fast i veggene på huset her, og det er på tide å rive ned litt her. Med én gang tradisjoner fornærmer medlemmer, bør de forgå.

Hvilke Spesifikke tiltak vil dere gjøre for å forbedre samfundet for at uforutsette situasjonen påvirker drift av huset, slik som nå?

Jakob: Vi må snakke om slike situasjoner på forhånd, og ha en handlingsplan klar. I denne situasjonen er vi prisgitt myndighetene, og jeg stoler på dem og deres vurderinger.

Karen: Det viktigste er at den som styrer kan tenke seg gjennom ulike scenariorer og avverge kriser. Jeg vet ikke om lederen kan gjøre så mye med korona-viruset, men det finnes mange andre kriser vi må være forberedt på.

Begge har sagt de er villige til å invitere noen som er holocaust-fornekter, med flere andre kontroversielle meninger. Er det noen som har gått for langt, slik at dere ikke hadde villet invitere dem?

Karen: vil ikke komme på noen spesifikke navn som man ikke vil invitere. Enig at man må rådføre seg med Storsalen om det kommer opp veldig kontroversielle personer. Vil igjen poengtere å fokusere på sak over personen.

Jakob: Personlig mener jeg at ytringsfriheten står sterkt, og styret må rette til rette for gode og relevante temaer, med eventuelle voteringer deretter. Styrets valg vil da evt være kontroversielle, avhengig av tema.

Hva gjør din motkandidat mindre egnet enn deg som leder?

Karen: “Jeg har ingenting å utsette på Jakobs kvaliteter som leder.” Karen mener han er godt egnet som leder for Samfundet.

Jakob: Jeg er heller ikke interessert i å svare, da det ikke fører med seg noe godt å snakke hverandre ned. Det viktigste er egnethet, ikke mangelen på dette.

En internasjonal student liker at Samfundet er så norskt, men internasjonale studenter synes det er litt utfordrende. Hvordan kan de inkludere internasjonale studenter enda bedre?

Jakob: Både engelske møter og debatter kan godt være på engelsk, det kan jeg stille meg bak. Det finnes på samme tid verv på samfundet, der det er utenlandske som er tatt opp. Om disse ikke er for 6mnd, det vet jeg ikke, så vil jeg gjerne åpne for utenlandske verv i disse.

Karen: Vi bør bli bedre å formidle informasjonen som spres av Samfundet på både norsk og engelsk, i tillegg til hennes tidligere nevnte foretak.

Hva vil dere gjøre for å forhindre seksuell trakassering og annet maktmisbruk?

Jakob: Det handler selvfølgelig mye om holdninger. Vi ved det oppstår uheldige situasjoner, da vi er en stor institusjon. Det viktigste er å være tydelig på at vi har et utvalg som behandler og straffer dette. Noe ytterligere svar har jeg ikke, men vi må klare å skape et klima der dette rett og slett ikke er greit.

Karen: Takker for et viktig spørsmål. Det viktigste for styret er å kommunisere at dette er noe Samfundet ikke tolererer. Når det kommer til grov seksuell trakassering, er dette ikke opp til styret, men hun vil at Samfundet tydelig viser at dette skal disiplineres.

Hva tenker dere av inkludering av internasjonale studenter i Studentersamfundet?

Jakob: Tolker dette spørsmålet som utvekslingsstudenter. Han har vært med i buddy-programmet via Erasmus-programmet, og “er på sin tredje tysker”. Dette er en god ordning som kan brukes.

Karen: Her handler det om å tilby arrangementer til utvekslingsstudentene, som f.eks språkkafe, noe jeg ønsker å videreføre. Om man for eksempel også skal ha samfundetmøtene på engelsk kan være uheldig, da det kan gjøre terskelen høyere for mange norske. Vi er jo så heldige at vi har ISFIT fremover - et supert arrangement vi må fortsette å fronte.

Det er få av de 16.000 medlemmene som føler seg representert av lederen. Hva skal til for at alle medlemmene på Samfundet skal føle seg representert av Samfundetlederen?

Karen: Den ideelle tilstand er at hun skal kunne representere alle medlemmene. Dette er dessverre vanskelig. Det beste hun kan gjøre er å ta utgangspunkt i hva Storsalen vedtar. Det er viktig å ikke gå ut i media som styrer alene, men heller med styret sitt.

Jakob: Det er mange faktorer å ta hensyn til angående følelsen av å bli representert, for noen medlemmer bryr seg rett og slett ikke. Det viktigste for en leder er å være inspirerende, ved å rett og slett være synlig på huset. Man skal kunne slå av en prat, bli kjent med lederen, og denne tilnærmingen tror jeg vil øke følelsen av tilhørighet.

Nå sitter to kandidater her som før har vært medlem i styrets debattkomite. Hva synes dere om at en såpass liten andel av medlemsmassen nærmest får en garantert plass i styret?

Jakob: En interessant problemstilling. Det bør ikke være noe automatikk ved å rykke opp på den måten. I tillegg er det en fordel med det med erfaring med tunge temaer. Han er villig til å ta opp folk utenfor denne erfaringen; det krever kanskje litt mer opplæring, men han er definitivt åpen til å ta opp noen utenfor.

Karen: Jeg er også enig i at man ikke er garantert en plass. Det er nok mye mer utfordrende å bli gjengsjef i en helt ny gjeng på huset, men det skal være mulig å bli det. Jeg er åpen for at disse vervene kan bli fylt av folk som ikke er fra debattkomiteen.

Hvilke egenskaper skal de vektlegge når de velger styre, og hva de tenker om å ta opp folk som ikke har vært interne på huset før?

Karen: Hvis jeg skal sette et styre, så er de viktigste kvalifikasjonene engasjement og vilje. Når det gjelder å ta opp folk som ikke er tatt opp på huset fra før, så er Jakob et prakteksempel på at dette går helt fint.

Jakob: Sier at engasjement og være villig til å jobbe for dette, er det viktigste. Å ta opp noen som ikke er interne, synes han er kjempeflott, spesielt siden det skal bli mer tilgjengelig for alle. Generelt er Jakob enig med Karen.

Hvor viktig er det for kandidatene at de og deres styrer gjennomfører året med normal studieprogresjon?

Jakob: Vi er jo forsåvidt her for å studere. Rent personlig har jeg greid å kombinere studier og verv, og på en annen side flytter kjæresten min snart fra byen – så sånn sett har jeg mer tid til vervet.

Karen: Normal studieprogresjon har hun gitt opp for en stund siden. Dette er en forventning hun ikke legger opp for styret, og arbeidsmengden skal tilpasses deres skolearbeid.

Hva er det med din motkandidat du ergrer deg over, eller er mest uenig i?

Jakob: Vi har hatt et veldig godt samarbeid, det eneste er at Karen har en tendens til å ta på seg veldig mye. Og det er så langt jeg er villig til å strekke kritikken: Vi har et godt samarbeid, og det er mye dårlig samarbeid der ute!

Karen: Hun husker fortsatt den første debatten Jakob ledet, og at han ble kalt den nye Fredrik Solvang etter sin første debatt.

En del av gjengene på huset er nødt til å utvide i forhold til nybygg, spesielt driftende gjenger. Hvordan vil de fremme tilhørighet i disse ekspanderende gjengene?

Karen: Vet at mange av gjengene er bekymret for nybygg, og de følgende omstruktureringene. Det er viktig at alle medlemmene skal bli sett og hørt, spesielt gjengene som blir spesielt påvirket. Hun vil gi nybygg som et hovedfokus til ett av sine eventuelle styremedlemmer.

Jakob: I utgangspunktet handler dette om gjengkultur, som allerede er veldig god på huset. Noe jeg og kafe- og serveringsgjengen har gjort som er veldig bra, er arrangementet “Gjengis & switcheroo”, der alle er med og som skaper god gjengkultur og tilhørighet.

Kandidatene får dele ut øl fra en spørsmålsstiller. Karen gir en til Samfundetleder Frida Jerve og en til Jakob, og Jakob gir en til Karen og en til en venn i salen.

Vi vedtar resolusjoner tilnærmet enstemmig: er dette en utfordring, og speiler disse studentpopulasjonen i Trondheim?

Jakob: Resolusjonene må kanskje spisses litt ytterligere, og formes litt tydeligere og klarere. Han trekker frem eksempelet med homoterapi, og at det kanskje vedtas litt generelle og vage resolusjoner alle er enige i. Vi kan med fordel gjøre de skarpere. Styret kan legge mer til rette for resolusjoner, og gjøre dem bedre kommunisert.

Karen: Ja. Jeg tror at en del av grunnen til mangelen på diskusjon, er at det er vanskelig å ikke stille seg bak slike allment enige forslag som f.eks homoterapi. Men for at man skal kunne si at 16 000 medlemmer mener dette, må vi bli flinkere til å få ut informasjon om at dette er en demokratisk prosess.

Kandidatene har blitt gitt et tydelig signal om at salen ønsker en sterk politisk stemme. Er de kontroversielle spørsmålene og å sette dagsorden noe dere vil sette høy(est) det kommende året?

Karen: Absolutt, dette er kjempeviktig. Jeg syns det viktigste er at vi skaper engasjement blant studentene. Nasjonal mediedekning er et pluss, men førsteprioritet er å gi medlemmene det de ønsker, nemlig et variert og godt tilbud.

Jakob: Ønsker ikke å være kontroversielle for å være kontroversielle. Vil hjelpe studenter med å forstå ulike saker, og disse er ofte litt kontroversielle. I tillegg hjelper de litt mer kontroversielle spørsmålene å gi huset mer mediadekning, som Jakob ønsker.

VALGRESULTATENE I FØRSTE RUNDE

Karen Mjør: 167 stemmer - 37,9 prosent
Jakob Oseid: 95 stemmer - 21,5 prosent
Gina Arnesen Echoff: 90 stemmer - 20,4 prosent
Jacob Sjødin: 50 stemmer - 11,3 prosent
Ingvild Oxaas Wie: 37 stemmer - 8,4 prosent

Blanke stemmer: 2 stemmer - 0,5 prosent

Totalt antall stremmer: 441 stemmer (pluss 2 forkastede stemmer)

Avstemning

Etter appellene er avsluttet går Storsalen til votering etter valgordning er forklart. Vi kommer tilbake med resultater.

Ved starten av voteringen blir det poengtert at blanke stemmer ikke nødvendigvis tilsier at kandidatene ikke innfridde, men at de også kan være et opprop mot at mange i Korona-karantene ikke er til stede.

Urnene har nå stengt, og stemmen telles.
Resultatet er forventet rundt klokka 22.00

Avslutningsappeller

Hver kandidat tar nå hver sin tur med å gi sin avslutningsapell i motsatt rekkefølge av åpningene.

Jacob: Vil samarbeide med oss, og at vi vil samarbeide med ham. De engasjerte medlemmene skaper flere engasjerte medlemmer. Han vil nevne at om noen er uenige på enkeltsaker han har uttrykt seg om, har han svart nå på stående fot. Om det viser seg at du har rett, er han tilbøyelig til å kunne endre mening.

Karen: Om hun blir valgt lover hun blant annet å jobbe for et mer inkluderende Samfund, og sette en tydeligere politisk profil enn i dag. Karen forteller deretter om at Samfundet var det som gjorde at hun valgte trondheim som studieby. Hun ønsker å realisere drømmene sine som leder for huset.

Ingvild: Takker for kvelden og de gode spørsmålene. Vil ha en Studentersamfund med gode debatter, som medlemmer kan være stolte av. Hun poengterer at det er medlemmer som fyller huset. Når vi ser tilbake på studietiden, kommer vi til å huske Samfundet, og våre erfaringer her.

Jakob: Dette er hans andre gang på talerstolen, og han merker at terskelen allerede er litt lavere. “Vi har meninger og vi må flagge dem”, dette er ifølge ham selv hans viktigste budskap. Han poengterer at han ikke har noen konkret erfaring til vervet, men at han besitter egenskapene som skal til for ledervervet. Jakob avslutter: “Stem med hjertet deres”

Gina: Hun vil fortelle en liten historie, der hun kom i snakk med noen som aldri hadde vært på et Samfundsmøte før. De lurte på flere små og store ting angående møtet. Da det ble åpnet for debatt om nybygg, var det få innspill. Gina tror derimot ikke at ingen av de oppmøtte manglet meninger om nybygget, men heller at de ikke følte de hadde noe å gjøre med den delen av Samfundet. Dette er nettopp det hun vil jobbe mot. Hun vil bryte ned alle disse barrierene for deltakelse på samfundsmøter for alle medlemmer, og gi dem muligheten til å utvikle seg på Samfundet.

Spørsmål fra salen fortsetter

Talerstolen er åpnet etter pause og kandidatene besvarer spørsmål fra salen.

Vi står ovenfor en global helsekrise, og har gått til det tiltak at folk fra visse campuser ikke får komme. Hva mener kandidatene om at vi utestenger over 2000 medlemmer fra å komme?

Jacob: Grunnen til at det gjøres slik, er av praktisk nødvendighet. Han nevner at det ikke er 2 000 medlemmer som ikke fikk kommet; de hadde ikke kunne kommet uansett. Ellers får vi antakeligvis ikke gjennomført et ledervalg før til sommeren. Det store flertallet i salen var med på dette, og burde da respekteres.

Gina: Det begynner å haste litt å forme neste Samfundetstyret, men dette er også en ekstraordinær situasjon. Man må virkelig være klar over at dette valget var vanskelig. Vi må kontinuerlig vurdere om det er ansvarlig å samle folk her, og vi har et ansvar for at dette ikke sprer seg.

Jakob: Skjønner spørsmålet, og er enig i at det i prinsippet kan virke problematisk. Han mener vi må stole på kontrollorganene som har jobbet bak scenene hele dagen for å ta denne avgjørelsen. Han presiserer også at situasjonen lett kan forverres, og at vi i verste fall ikke får sett et ledervalg før til sommeren.

Ingvild: Det er forferdelig synd at 2000 medlemmer ikke kan være her, men det er viktig å bevare valgprosessen på samfundet. Dette kunne i verste fall ha ført til en langvarig nedstenging, noe som kanskje også kan komme til å skje. Det er derfor viktig at denne beslutningen ble tatt felles opp her i dag i forkant av valget.

Karen: En utrolig uheldig situasjon, men situasjonen i Norge må tas på alvor. Vi må forhindre at smitten sprer seg. Med situasjonen som den er, mener hun vi burde gjøre som ble vedtatt. I hvert fall med Storstalen som stemte over dette.

Det er en distinksjon mellom å la skikkelser som Lysglimt tale, og å invitere dem som innleder. Med den distinksjonen i sinne ville man fortsatt invitert ham som innleder, og bidrar man da til å legitimere personen?

Karen: Samfundet kan være plassen vi faktisk møter slike ytterpunkter i debatt. Hun vil spesifisere at det er viktig å holde fokus med de som faktisk kan debattere, heller enn de som fokuserer på den kontroversielle personen. Hun mener det kan være nyttig med slike debattanter.

Jacob: Han ville ikke invitert Lysglimt hit, eller folk som ham. Han er en Holocaustfornekter. Det å invitere ham hit, legitimerer ham mer, og gjør medlemmene mer negativt stemt ovenfor Samfundet.

Gina: velger å tolke casen todelt. vil ønske kontroversielle innlederne velkommen med kontroversielle meninger, men Lysglimt blir nok litt for ekstrem og polarisert i sine meninger.

Jakob: Ytringsfriheten står sterkt, og vi som studenter må anerkjenne at disse meningene eksisterer. Vi må dermed være en arena der alle kan være del av en dialog.

Ingvild: Det er bra med ulike innledere, som da skaper debatt mellom studentene. Om man ikke vil ha en person i Storsalen, kan dette stemmes over, fordi det er slik Storsalen fungerer. Hun presiserer at ingen skal føle seg utstøtt av en såpass kontroversiell innleder.

Hvem er deres favorittdiktator?

Ingvild: “Det er nok en liten kommunist i meg til tider”, sier Ingvild og går tilbake til Stalin og Lenin. Hun poengterer at kommunismen som konsept kunne gått bra.

Karen: Kommer bare på Hitler, så velger da å si “noen andre enn Hitler”.

Gina: Lurer på om det er lov å si Frida Jerve.

Jakob: Kim Jong-Un klarte å tvinne en av verdens mektigste menn rundt lillefingeren via brevskriving.

Jacob: Dette er et vanskelig spørsmål, spesielt da han ikke har listen med yndlingsdiktatoren tilgjengelig. Jacob trekker så fram Rasputin, som startet på bunnen og endte på topp: “Respekt”.

Hvordan skal kandidatene støtte opp styremedlemmer i vanskelige situasjoner?

Karen: En skal ta de vanskelige samtalene, og rett og slett sette av tid til å snakke med hverandre, gjerne ved hjelp av andre aktører som Sit. Det gjelder å være støttende, og å avlaste der en kan.

Gina: Man skal være trygge på hverandre, og vite hva man gjør om det skjer noe ekstraordinært. Det skal ikke satse så høyt at det går på bekostning av de frivillige.

Jakob: Det viktigste er å være støttende, og tørre å snakke om ting. Det skal ikke være en fryktkultur i styret, og som leder av en gjeng er ditt ansvar å støtte oppunder dine gjengmedlemmer.

Ingvild: Hun ønsker å være en støttende og tilstedeværende person for sine gjengmedlemmer. Hele styret skal være en så sterk gjeng at de skal kunne støtte hverandre. Hun ønsker at terskelen for å ta opp ting med hverandre skal være lav.

Jacob: Han starter med å si det er vanskelig å si noe uten sak. I for eksempel en overarbeidingssak, skal det være ikke være så vanskelig å omdirigere oppgaver. Kommer an på problemene. Han har fått inntrykk av at de er en “tett” gjeng, og at de da sammen skal kunne ta vare på hverandre med omsorg og forståelse.

Pause

Det er nå pause fram til 20.30.

Spørsmål fra salen fortsetter

Talerstolen er åpnet etter pause og kandidatene besvarer spørsmål fra salen.

Hvilke politiske tiltak bør innføres for å synliggjøre Samfundets politiske profil?

Gina: Hun føler hun ser de samme menneskene som fremmer resolusjoner på huset. Hun vil ha en oppskrift, eller forklaring, for at andre skal kunne engasjeres. Hun tror ikke at alle er klare over at alle medlemmer kan fremme saker på Samfundet, og ønsker da å tydeliggjøre dette.

Jakob: Han vil igjen understreke hans idé «Samfundet mener». Jakob vil flagge meningene våre. Med våre 15.000 medlemmer er vi en betydelig organisasjon som kan sette dagsorden. Dette kan gjøres ved å for eksempel sende ut pressemeldinger etter vedtakelser tatt på Samfundet.

Ingvild: Samfundet må stå for den profilen det har vedtatt. Om Samfundet for eksempel vedtar en klimastreik på møtet, må man møte opp på denne.

Jacob: Han kommer ikke til å fokusere på en tydeligere politisk profil, men derimot på kultur. Visse av velgermassens ukontroversielle saker, som resolusjonen mot homoterapi, vil han derimot jobbe for.

Karen: Vil videreføre å kringkaste debattene våre, som blir gjort til en viss grad allerede. Hun vil Samfundet skal tørre å ta sakene ingen andre vil, og skape litt blest med dette.

Forslag til noe nytt styret kan jobbe med som de ikke har gjort tidligere.

Gina: Hun velger å fokusere på å bedre Samfundsmøter og oppmøte. Gina tror også det finnes ledig kapasitet i Markedsføringsgjengen til å skape videoer og andre markedsføringstiltak, og slik øke interessen.

Ingvild: Hun foreslår en mulighet til å sende inn spørsmål digitalt under møtene, og dermed gjøre terskelen for å delta lavere. Hun foreslår også en større undersøkelse om hvordan møtene blir opplevd, i tillegg til å se på samarbeid med andre studentorganisasjoner.

Jacob: Kanskje styret kan jobbe med å tydeliggjøre en tydeligere miljøprofil.

Jakob: De har alle blitt enige om at det er en høy terskel for å tale på talerstolen. Han vil ha kurs på kanskje 10 til 20 mennesker, for å bare kunne være på talerstolen og bli vant til den. Han vil også samarbeide med linjeforeningene - for eksempel et månedlig arrangement med en foreleser som forklarer aktuelle temaer.

Karen: Tre punkter: 1: Styret bør arrangere omvisninger for alle medlemmer, ikke bare interne. 2: Sende ut gode infomailer, for å informere om samfundets drift. 3: Hun begynner å bli lei av at det alltid er noen som har glemt medlemskortet sitt. Hun vil at styret skal lage en app med medlemskort.

Hvordan skal de oppnå dette «større politiske engasjementet» de alle har snakket om?

Jacob: Selv om du er engasjert i det politiske på samfunnet, betyr ikke dette at du møter nødvendigvis opp på et femtimers valg med ukjente folk. Når det kommer til Samfundsmøtet må man skape et politisk engasjement gjennom møtene man velger å ha.

Karen: Det er viktig å ta opp problemstillinger folk faktisk vil høre om. Hun vil bruke markedsundersøkelsene og generelt sanke inn mer informasjon om dette. Det er viktig å gjøre møtene mer interaktive, da vil sikkert flere bruke kveldene sine på møtene, synes Karen.

Jakob: Synlighet og informasjon er veldig viktig. En seksjon på hjemmesiden kalt «Samfundet mener» hvor man samler politiske resolusjoner vedtatt av Storsalen kan skape engasjement og fronte meningene våre.

Gina: Vil påpeke at det er så bra at mange til stede nå. Når det kommer til ledervalget, mener hun de blir litt langstrakte og at mange av svarene blir like til slutt. Hun likte godt casene hvor de svarte ja eller nei, for å skille hva kandidatene mener fra hverandre. Det er slike ting hun vil fortsette med videre.

Ingvild: Det er viktig at folk folk skjønner hva et Samfundsmøte er. Et «møte» er kanskje ikke så innbydende, og hun vil fokusere på å reklamere hva som faktisk hender der. Hun vil spørre hva medlemmene faktisk vil ha på et møte, for da vil de komme oftere.

Hypotetisk case: Equinor vil sponse nybygg, hvor langt er du villig til å hore ut Samfundet for dette?

Jakob: Kommer an på hva de forventer å få ut av disse pengene, siden det er en såpass sum. Han vil ikke ha en svær lysreklame på utsiden av Samfundet, men kan være villig til å heller oppkalle en scene etter dem.

Ingvild: En må sette Samfundets politiske profil i fokus, men det hele avhenger av hva vi får igjen for dette. Om Equinor fortsetter som de gjør i dag, ville hun nok sagt nei.

Karen: Hun synes det er viktig at partnerne vi jobber med skal passe inn med hvordan Samfundet vil presentere seg selv. Hun poengterer også at vi er avhengige av dem i UKA allerede.

Jacob: «100 millioner er jævlig mye penger». Jacob spekulerer i hva Equinor ville fått igjen for denne summen, og formulerer et par grenser. Den politiske debatten må de holde seg unna, men de kunne for eksempel navngi konsertsalen.

Gina: Hun sier nei takk til Equinor, og er villig til å legge inn all sin innsats til å få til nybygg uten at det skal gå på bekostning av Samfundets verdier.

Neste spørsmål er en utfordring: Kandidatene gjør det de mente de ikke kunne. Jacob og Gina danser tango. Jakob danser Fortnite-dans. Ingvild rapper. Karen spiller trekkspill. Salen ler.

Hva er kandidatene dårlige på?

Jacob: Er dårlig på å danse.

Gina: Er dårlig på intimtango.

Jakob: Er dårlig på å smile, og har litt resting bitch face. Kan ikke sjonglere, eller en eneste Fortnite-dans.

Ingvild: Puster ikke når hun snakker, og babler.

Karen: Å spille et et lite trekkspill.

Hva er de topp tre Samfundsmøtene kandidatene ville ha arrangert i sin periode?

Karen: Ønsker seg møtet “når blir mennesker klare til å flytte til en annen planet?” Hun vil i tillegg dedikere et samfundsmøte til tiårs-minnesmarkeringen av 22. juli.

Gina: Hennes hjertesak er den psykiske studenthelsen i Trondheim, og at vi må sette krav til kommunen om dette. Hun er interessert i miljø, men mener man har mange dårlige miljødebatter, og vil ha debatt med gode tiltak. Hun ønsker seg også et festmøte, der vi snakker om det kule festivalene har gjort på Huset.

Jacob: Ønsker seg et miljømøte der de griller politikerne, gjerne med Greta Thunberg som gjest. I tillegg vil han ha et debattmøte, for eksempel om spørsmålene rundt kjønnsskifte, samt et møte om det amerikanske valget til høsten.

Jakob: Ønsker seg et Samfundsmøte om det private markedet for klimakvoter, og om disse har noen reell effekt. I tillegg vil han invitere en rekke spesialister til å diskutere spiseforstyrrelser på scenen. I en lettere kontrast til disse, vil han diskutere besserwisser med Jon Almaas.

Ingvild: Ha den diskusjonen «føler seg samer norske eller ikke?» Klima og miljø, med en debatt med folk på begge siden av denne debatten. Det siste er reality-show; hvorfor vi ser på dem og også hvorfor folk melder seg på dem.

Hva er de kunstneriske gjengenes rolle på huset det neste året?

Ingvild: Et av hennes første minner er musikken hun opplevde på begynnelsen av studietiden. Noe av det unike med Samfundet er alle de ulike musikalske gjengene, som kan spille helt ulik musikk fra hverandre.

Karen: Karen er opptatt av denne saken, og mener husets kulturtilbud gjør oss unike. Hun trekker fram arrangementet fra tidligere i år, Samfundsmøtet Melodi Grand Prix, som eksempel til etterfølgelse fremover.

Jacob: De kunstneriske gjengene er gode til å lage blest rundt ting. Det er mer morsomt med sang og musikk enn bare et foredrag eller stand. Om de er interessert, kan gjengene bleste hva Samfundet driver med. Jacob mener at det hjelper mye at de kunstneriske gjengene viser oss frem.

Gina: De kunstneriske gjengene representerer noe vakkert, og viser at det er lov å utfolde seg kreativt og “gi litt faen”. Hun trekker også fram at nybygget må inkludere de kunstneriske gjengenes behov fremover.

Jakob: De kunstneriske gjengene tilfører huset enormt mye. De skaper engasjement. Han trekker frem de store korene. Det kule med de kunstneriske gjengene er å gi søkemotivasjon til musikalske og kunstneriske vordende medlemmer. Han vil få inn flere medlemmer, og de kunstneriske gjengene er en flott arena for dette.

Hvordan mener kandidatene Samfundet burde balansere sin rolle som en kulturarena kontra en politisk arena, når flesteparten av medlemmene bryr seg mest om kulturtilbudet?

Jacob: Han svarer at kultur heller enn politikk er viktig. Han poengterer at spørsmålet er satt på spissen, og at begge er viktige for Samfundet. De politiske arrangementene må driftes på et vis, og han mener dette gjøres via pengene samlet inn av kulturinnslagene.

Karen: Hun ønsker å satse på begge hold, både på kultur- og politiske arrangementer, og påpeker at det nettopp er dette som skiller samfundet fra andre av byens arenaer.

Ingvild: Samfundet er mest kjent som kulturarena. De fleste medlemmer kommer hit først for å se en konsert. I tillegg hadde ingen klart å fylle kulturtomrommet vi hadde skapt om Samfundet stanset med kulturinnslagene, mener hun. Hun synes så klart også at det politiske er viktig for Samfundet.

Jakob: Den politiske delen vil fortsatt være viktig for medlemmene våre, selv om kulturdelen nok vil fortsette å være størst, og mest innbringende økonomisk.

Gina: Hun synes det viktigste er å opprettholde Samfundet som kulturarena. Det er kulturen studentene møter først, og det som skaper samholdet mellom medlemmene. Det er kulturen som får inn pengene, som så kan brukes til å styrke Samfundet som politisk arena.

Pause

Det er nå pause fram til 19.30.

Spørsmål fra salen

Talerstolen er nå åpnet, og kandidatene besvarer spørsmål fra salen. Styret setter strek ved 20 spørsmål, noe Storsalen ikke motsetter seg.

Hvorfor stemte kandidatene som de gjorde på spørsmålet om politisk korrekthet og tradisjon under den første runden med case-spørsmål?

Jacob: Han svarte til tradisjonens fordel, og mener at det er viktig å ta hensyn til tradisjoner, og understreker at selv om studentsangen ikke er helt politisk korrekt, så er dette bedre enn å ikke ha noen i det hele tatt. Da er det bedre å vurdere å innføre nye sanger, enn å bare fjerne den gamle.

Karen: Hun svarer at hun ikke synes politisk korrekthet skal trumfe tradisjon. Om noen medlemmer melder de føler seg krenket av noen av tradisjonene, må disse revurderes.

Ingvild: Hun svarte nei på spørsmålet. Personlig elsker hun tradisjoner, men vil ikke at vi skal dra tradisjoner så langt at Samfundet får et dårlig rykte i media. Vi kan alltids endre tradisjoner på noen måter. Ikke alle er inkludert i alle gjengers tradisjoner, så dette kan jobbes med.

Jakob: Jakob svarte nei på at tradisjon trumfer politisk korrekthet, og poengterer at verden går videre - noe Samfundet må være en del av. Han mener også at Samfundet som institusjon ikke må la seg kue, men at dette må være en enkeltsaksvurdering.

Gina: Hun svarte politisk korrekthet over tradisjon. Det hun mener med det svaret hun avga, er at vi alltid må revurdere tradisjoner vi arver fra våre forgjengere. Visse tradisjoner skaper konsekvenser, så vi må tenke oss om på våre handlinger. Hun liker Nu klinger, men vil se på blant annet internfester med skråblikk.

Hvorfor stilte ikke de nye kandidatene forrige gang? Hvorfor stiller de gamle igjen?

Jacob: Han var syk under forrige valg, og fikk ikke vist seg selv frem på beste måte. Det var i tillegg små marginer som gjorde at han ikke gikk videre til andre runde forrige gang, og mener han kan gjøre en god jobb.

Karen: Selv om hun ikke stilte forrige gang, var ikke det å stille til leder en ny tanke. Hun angret seg under forrige valg, og det at det ble nytt valg ga henne muligheten til å stille.

Ingvild: Hun føler hun har det å gi i jobben. Resultatet sist gang var nært, og det var mange blanke stemmer.

Jakob: Han hadde andre planer til høsten, og hadde derfor ikke tenkt i disse baner. Følte ikke noen av kandidatene traff ham ved forrige valg. Alle er avhengig av å få en dytt i riktig retning og det gjorde kjæresten hans da hun foreslo det. Tror han kan gjøre en god jobb.

Gina: Vil kjempe for storsalen. Sist gang snakket hun nok litt mye om politikk og tiltak, og ikke alle oss her.

Hva tenker kandidatene om Samfundets paragraf §2.4, altså den såkalte «nazi-paragrafen: Ingen medlemmer eller deltakere i nazistiske eller andre organisasjoner som står på et klart rasistisk grunnlag, kan være medlemmer i Studentersamfundet i Trondhjem. Dette gjelder også for åpent erkjente rasister, nazister og sympatisører av disse organisasjonene.

Les også: Endrer saksgangen for "naziparagrafen".

Jacob: mener dette er en viktig paragraf, da det å ha slike medlemmer hadde frastøtt andre medlemmer.

Karen: mener dette er en viktig paragraf, som man absolutt bør beholde. Alle medlemmer skal nemlig føle seg trygge på huset, og hun synes ikke man skal ta med medlemmer med slike uttalte holdninger.

Ingvild: mener det er viktig å beholde paragrafen, for at Samfundet ikke skal bli sett på som nazi-sympatisør i media. Hun understreker at samfundsrett er en krevende prosses, men at man må stole på styret til å gjøre en god jobb i en slik sak.

Jakob: mener at paragrafen har noe for seg. Den er åpenbart skrevet i en annen tid, men likevel viktig å opprettholde, i respekt for historien. Jakob mener dermed det er viktig for styret å forholde seg til den paragrafen.

Gina: mener at dette er en viktig paragraf, da det kan være viktig å skape debatt. Hun understreker at det er forskjell på god debatt og ekstreme ytterpunkter, men mener paragrafen er veldig viktig.

Forhåndsstilte spørsmål til kandidatene

Etter åpningsappellene blir kandidatene spurt om en rekke forhåndsforberedte caser, som de kan svare ja eller nei på.

Bør samfundet arbeide for å være mer politiske enn vi er i dag?

Jacob Sjødin: nei
Karen: ja
Ingvild: ja
Jakob: ja
Gina: ja

Er det viktigere å opprettholde driften som kulturarena enn politisk arena?

Jacob Sjødin: ja
Karen: nei
Ingvild: ja
Jakob:nei
Gina: nei

Vil dere la kontroversielle figurer slik som Hans Lysglimt Johansen tale på Samfundet?

Jacob Sjødin: nei
Karen: ja
Ingvild: ja
Jakob: ja
Gina: ja

Vil du la private aktører reklamere på samfundet for å sikre finansieringen av nybygg?

Jacob Sjødin: ja
Karen: ja
Ingvild: nei
Jakob: ja
Gina: ja

Er tradisjon viktigere enn politisk korrekthet?

Jacob Sjødin: ja
Karen: ja
Ingvild: nei
Jakob: nei
Gina: nei

Åpningsappeller

Jacob Sjødin, som også stilte sist gang, gir siste åpningappell. Forrige gang hadde han høy feber, og er dermed glad for å få en ny sjanse. Jacob tok, i egne ord, “en bachelor i lysteknikk på Samfundet og en bachelor i matematikk på Gløshaugen”. Som flere av de foregående kandidatene ønsker han å gjøre tilhørigheten større for medlemmene, noe han vil få til blant annet ved en rekke enkle grep som å gjøre åpningstidene og inngangene mindre forvirrende. Videre ønsker han å la sin egen entusiasme smitte over på medlemmene.

Karen Mjør tar over, og forteller om sitt møte med Samfundet etter først å ha studert i Bergen. Bybyttet foretok hun med Samfundet i bakhodet, selv om det innebar et mindre relevant studie. Hennes kampsaker er at folk skal se på Samfundet som et knutepunkt i byen, og ikke bare som et utested. Hun er også opptatt av at alle skal få ta del i nybyggprosessen, ikke bare de direkte involverte. Hun mener hun har motivasjonen og drivkraften for å gjøre Samfundet til et bedre sted.

Ingvild Oxaas Wie fortsetter introduksjonsrunden. Hun har en variert bakgrunn fra Huset, og har blant annet vært med i Økonomigjengen under UKA17 og -19. Ingvild vil senke terskelen for å stå på talerstolen, og involvere flere, ikke bare de frivillige. Hun har flere saker hun vil gjennomføre som leder, blant annet å få på plass en kasse der tanker kan luftes fritt, og arrangere flere møter og events på engelsk. Fra verv i UKA har Ingvild ledererfaring, og hun vil jobbe for et samfunn der alle er med i prosessene, og der det er takhøyde for å virkelig krangle på talerstolen.

Jakob Oseid er nestemann ut. Han stiller som samfundetleder for første gang, men har blant annet vært en del av Styrets debattkomité, i tillegg til å ha vært gjengis i tre semestre i KSG, hvor han jobbet i bar. Jakob mener at Samfundet skal generere en entusiasme, ikke bare for studentene, men for hele Trondheims befolkning. Han peker på byens mange kulturelle tilbud, og poengterer at Samfundet er et naturlig samlingspunkt i byen. Han vil derfor innføre en åpen dag for å vise frem huset, for som han sier:

– Vi er jo ikke akkurat frimurere, og har ingenting å skjule.

Oseid mener at nøkkelen til engasjement er diskusjon, og at Samfundet må fortsette å sette ting på dagsorden.

. Gina Arnesen Eckhoff, som fikk flest stemmer i forrige valgrunde, starter åpningsappellen sin. Hun beskriver Samfundet som sitt andre hjem, og forteller om hvor givende det har vært i vervet som gjengsjef i Markedsføringsgjengen (MG). Gina adresserer det lave oppmøtet ved forrige ledervalg, men vil ikke peke finger mot dem som ikke deltar. Hun vil derimot heller vise medlemmene hvordan de kan benytte seg av “Norges frieste talerstol”, og skape en lavere terskel for å stille spørsmål og delta

Endring av valgordning

Etter Storsalen har vedtatt at valget skal avholes i kveld, forteller Frida Jerve at detdet er satt ned en komité som skal se på valgordningen på Samfundet.

Les også: Både etter UKEsjefvalget og forrige ledervalg ble valgordningen på Samfundet diskutert.

Jerve ber om innspill til endring av valgsystemet, som kan sendes inn til [email protected]

Hun forteller også om noen av endringene i denne runden, der kandidatene blant annet skal få fortelle litt mer om seg selv. Kandidatene har også fått en rekke case-spørsmål, som skal gjennomgås senere i kveld.Det blir også mulighet til å stemme om å stemme om å ikke tillate blanke stemmer, men kun i andre valgomgang.

Votering over utsettelse av valget

Etter en grundig vurdering har Samfundets styre ved Frida Jerve bestemt at det er trygt å arrangere valget, selv om flere campuser i dag ble stengt på grunn av koronahensyn. Ettersom Samfundet i en mail sendt ut tidligere i på dagen ba studenter som har blitt bedt om å holde seg hjemme fra sine campus om å også holde seg borte fra Samfundet, velger Styret å avholder votering om valget bør gjennomføres.

Dette blir derimot votert over av de fremmøtte, som et første punkt på programmet. Frida poengterer at det potensielt blir mye vanskeligere å utsette valget til et senere tidspunkt.

Ved voteringen om utsettelse av valget velger et overveldende flertall å ikke utsette valgprosessen.