Studenter venter månedsvis på stipend fra Lånekassen

Nå når det går mot vinter og siste rest av forelesninger før eksamensperioden har de fleste studenter kommet seg inn i hverdagsrutinene. Likevel har flere levd i unntakstilstand fordi pengene fra Lånekassen ikke kom før flere måneder inn i semesteret. For noen har det løsnet de siste ukene, men andre venter fortsatt på saksbehandling.

Les Under Duskens redaktør kritisere Lånekassen på lederplass: Studenter skal ikke være nødt til å finansiere seg selv på grunn av ressursmangel hos Lånekassen.

Tuva Eide Marås var en av studentene som stod fast i systemet fram til slutten av september. Hun opplevde dårlig kommunikasjon, og fikk få forklaringer på hvorfor prosessen hadde stoppet opp.

– Jeg stod i behandlingskø veldig lenge, så jeg prøvde å ringe Lånekassen sikkert hver dag i tre uker. Da fikk jeg bare beskjed at det var «stor pågang, prøv igjen en annen dag». Da jeg gikk inn på nettsiden, stod det bare at jeg var i køen, og ikke noe mer, forteller hun.

Les også: Dette blir de viktigste sakene for et nytt Studentting.

– Mye havregrøt på vann

Marås hadde heldigvis jobbet store deler av sommeren, og klarte seg greit i og med at hun fikk lønn gjennom semesteret. Likevel var det usikkerhet om hvor lenge pengene måtte vare før lånet kom gjennom.

– Hadde jeg ikke jobbet, hadde jeg slitt og måtte antageligvis lånt fra foreldrene mine hvis de hadde muligheten til det. Det er nok en kinkig situasjon for mange studenter.

– De fleste har dyr husleie, så de jobber for å dekke andre kostnader, sier hun. Marås nevner at en stressfaktor var utgiftene som kom i tillegg til husleien. Innkjøp av pensumbøker ble utsatt, og busskortet hun trenger for å komme seg til Dragvoll tok på. Den 27. september ble lånet endelig godkjent, og alt falt på plass. Selv om det var fint med en økonomisk boost, ville hun heller fått det jevnt.

– Det ble litt vel mye havregrøt på vann, spøker hun.

Vanskelig å finne informasjon

En student som sitter mer fast i systemet er Marthe Tronrud. Grunnet sykdom måtte hun utsette lektor-studiet sitt, noe som skapte vansker med Lånekassen dette semesteret. Avslaget på lånesøknaden kom ikke før september, og nå venter hun på at klagen skal bli behandlet.

– Jeg begynte å lure i midten av august, for da hadde det gått en måned uten informasjon. Det stod bare «avventer søknad», men det stod ikke hva de trengte for å fullføre den. Behandlingstiden hvis Lånekassen trenger mer informasjon er vanligvis tre uker, men venter du på en klage tar det opp til tre måneder, sier Tronrud.

Hun forteller at deler av skylden ligger hos henne, fordi hun har levert inn legeerklæringer til NTNU som ikke har kommet seg videre til Lånekassen. Likevel opplever hun mangel på kommunikasjon nå som situasjonen utfolder seg. Spesielt har hun slitt med å finne informasjon om hvordan hun kunne sende inn legeerklæring, noe som gjorde at søknaden ble avslått før hun fikk dokumentert helseproblemene.

– Legeerklæring kan du ikke sende på nett, men på Lånekassens nettsider står det ikke umiddelbart noe om hvordan man skal sende det i posten, det må man klikke seg mye rundt for å finne. Så bruker de også ti dager på å svare på mail. Jeg forstår at det er mange å svare, men det er fortsatt en følelse av at systemet er stort og vanskelig å finne ut av.

Tronrud forteller at usikkerheten rundt hva som kommer til å skje og hvor lenge hun må gå før lånet kommer inn, tar på psykisk.

– Nå vet jeg fortsatt ingenting og det kjennes skikkelig på psyken. Jeg kjenner at jeg blir dårlig av det, det har gjort at jeg er helt på felgen. Det er en vond spiral, det ligger alltid i bakhodet, som gjør at jeg blir dårligere. Jeg håper jeg får reddet det som er igjen, sier hun oppgitt.

Les også: NTNU encourages students to go on student exchange programs. Now several students are in the middle of violent riots in Chile.

Liten i et stort system

Så langt har Tronrud klart seg med støtte fra samboer og foreldre, men legger til at hun gjerne vil klare seg selv. Det å være avhengig av andre for alle utgifter påvirker både det sosiale og mentale.

– Jeg savner at jeg kan spontant ta en øl med en venn. Ikke det at man har råd til så mye på stipendet, men har råd til et par. Nå har jeg ikke det en gang. Jeg isolerer meg kanskje litt med vilje, for å unngå situasjoner der man bruker penger, sier hun.

Det kan fortsatt ta noen uker før Tronrud får svar på søknaden sin, og hun bekymrer seg for hva som skjer hvis hun får avslag og må begynne å nedbetale lånet når januar kommer.

– Det er tanken om hva skjer hvis det ikke går opp. Jeg føler meg litt liten opp mot et stort system, sier hun.

Tekniske problemer

Mens andre har slitt med kommunikasjonssvikt og lang ventetid, gikk Marie Solgard uten stipend fram til oktober grunnet tekniske problemer på Lånekassen sin side. Hun slet med å signere lånet, hvor det ikke gikk gjennom når hun prøvde.

– Når jeg signerte på nett oppdaterte siden seg, men det kom ingen bekreftelse på at den var godkjent. Jeg prøvde å signere senere, men det gikk ikke gjennom. Det jeg tenkte var at det sikkert var stor pågang, ettersom det var i august et par dager før første stipend, sier hun. Solgard stusset over at det ikke var noe informasjon om handlingen hadde fungert.

– Det kom aldri opp tekniske problemer, det var bare ingenting som skjedde. Det så ut som om det funket den første gangen, så jeg antok at det sikkert gikk gjennom. Etterpå tenkte jeg at det var rart at det aldri kom noen mail, så jeg prøvde igjen.

Hun forsøkte med ulike nettlesere i tilfellet det var et problem fra hennes side, men signaturen gikk ikke gjennom og bekreftelsen kom aldri. Solgard innrømmer at hun ikke var så stresset rundt situasjonen, ettersom hun hadde igjen litt penger fra sommerjobben og venner hun kunne låne fra.

– Jeg var kanskje litt vel avslappet med å ikke få stipend, jeg var ikke den som stresset mest med det. Jeg er heldig ettersom jeg har hatt sommerjobb, så jeg kunne klare meg et par måneder, forteller hun.

Likevel har det vært litt sparing de siste månedene, og Solgard forteller at det blir litt tilbakebetaling nå. I oktober gikk endelig signaturen gjennom da hun prøvde på nytt.

– Om det ikke hadde gått i oktober hadde jeg begynt å purre, for det begynte å bli litt skralt. Jeg vil ikke låne for høye summer og det er grenser for hvor lenge man kan gå. Det verste var at storstipendet aldri kom. Jeg måtte utsette bøker en stund, sier Solgard.

– Hadde det vært førsteåret mitt hadde jeg ikke klart det.

Les også: Stor lønnsforskjell blant professorer og ledere i akademia.

Beklager lang behandlingstid

Senior kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes hos Lånekassen forteller at de jobber hardt med å behandle alle søknadene innen et rimelig tidspunkt.

– Noen studenter har dessverre måttet vente litt lenger på svar på søknaden sin, og det beklager vi. Høsten er høysesong hos oss. Da kommer det inn veldig mange søknader, men nå ser vi at det har begynt å avta, sier Bjertnes. Hun legger til at selv om de jobber for at alle studenter skal få svar innen fristen, blir det til at noen må vente litt lengre enn ønskelig.