Studenttinget 2020 er valgt, med en liten økning i oppslutning

FAKTA OM STUDENTDEMOKRATIET

Annonse

• Studentdemokratiet utøves av tillitsvalgte på alle nivåer, fra referansegruppene i hvert emne og opp til øverste nivå, som er studenttinget. De instituttillitsvalgte følger opp saker som gjelder studieprogrammene ved instituttet. Hvert fakultet har et studentråd som ledes av de fakultetstillitsvalgte, der saker for det gitte fakultetet tas opp.


• Studenttinget er det øverste studentpolitiske organet ved NTNU. Sakene som tas opp her, angår alle studentene ved NTNU. Det blir valgt 25 representanter, 21 fra Trondheim, to fra Ålesund og to fra Gjøvik.


• Det nye studenttinget velger seg et arbeidsutvalg på seks studenter, fire medlemmer i Trondheim, ett i Gjøvik og ett i Ålesund. Arbeidsutvalget har ansvar for den daglige driften til studenttinget, både organisatorisk og politisk. Medlemmene er ansatt av NTNU på heltid og tar derfor ett års studiepermisjon.

Kilde: Studenttinget.no

Studenttingsvalget 2020 er over og 25 studenter ble valgt inn som studentenes offisielle stemme ved NTNU det kommende året. 21 av disse ble valgt inn fra Trondheim og fra 2 fra henholdsvis Ålesund og Gjøvik. Studentene kunne stemme fra 4. - 10. november og nå er stemmene talt opp.

Liten økning i valgoppslutning

Men det var ikke mange som stemte. Årets valgoppslutning ble på 10,72 prosent. Oppslutningen i fjor var på 8,4 prosent og året før der på 9,9 prosent.

Den høyeste oppslutningen i Studenttingsvalget ved NTNU var i 2011. Da var det 16,7 prosent av studentene som stemte. Daværende Rektor Gunnar Bovim oppfordret på den tida til at den rekorden skulle slås, og det grundig. Det må i så fall vente til neste år.

Avtroppende studenttingsleder Cecilie Bjørnsdotter Raustein uttaler seg slik om studentvalget 2020:

— Vi skulle gjerne sett en enda høyere oppslutning, men er fornøyd med å ha gått opp over to prosentpoeng siden fjoråret.

Lurer du på hvilke saker som blir aktuelle for det neste Studenttinget? Under Dusken har gjort et dykk i noen av de mest aktuelle sakene i dag.

Lett å tilegne seg valginformasjon

Hun mener uansett at den minoriteten som har stemt gjorde dette på et godt grunnlag og at det har vært lett for studentene å tilegne seg kunnskap om kandidatenes meninger.

— Vi mener og at de studentene som har stemt har gjort dette på et sterkt grunnlag. Blant annet har vi godt over 3500 svar på valgomaten, så mange har nok benyttet denne før de stemte. Videre har både valgstyret, de nåværende tillitsvalgte og kandidatene selv lagt ned en formidabel innsats i å promotere valget og viktigheten av å bruke stemmeretten sin, sier Raustein.

Valgomaten ble laget før fjorårets valg for å styrke oppslutningen og for å gi de stemmende studentene informasjon om kandidatene. Den inneholder 11 spørsmål der man til slutt får vite hvor nærme man er kandidatene i sine svar.

God studentpolitikk i 2020

Det var en nedgang i antall kandidater sammenlignet med forrige år. Det var til sammen 34 kandidater på de 25 plassene, noe som er seks færre enn i fjor. 28 av kandidatene kom i fra Trondheim, to kom fra Gjøvik mens fire i Ålesund.

— Vi ønsket at vi hadde fått flere kandidater, men hvordan vi skulle fått til det er ikke så lett å si. Vi rekrutterte i mange forskjellige forum, blant annet linjeforeninger på både Gløshaugen og Dragvoll. Dette fungerte ganske bra, og har resultert i at vi har fått inn flere fra disse miljøene i Studenttinget 2020, noe som vi håper blir positivt for kontakten med linjeforeningene også i framtiden, sier Raustein.

Studenttingets valgstyret mente at de kandidatene som stilte gjorde en god jobb og gikk ut med følgende:

— Valgkampen har vært ryddig fra kandidatene sin side, og de har vært flinke til å engasjere sine nettverk. Vi er også svært fornøyd med å se at mange av kandidatene stiller til valg med stor iver og tydelige, konkrete meninger. Dette gir grunnlag for god politikk fra Studenttinget 2020.

Les også: Studenter venter månedsvis på stipend fra Lånekassen.

Tatovering og barbert hode

Forrige uke lovet Studenttingslederen, Cecilie Bjørnsdotter Raustein, at hvis oppslutningen gikk over 30 prosent skulle hun ta en tatovering. Hun lovet også at hvis den ble på over 15 prosent ville hun barbere hode. Begge deler var forsøk for å øke valgoppslutningen. Ingen av delene ble det noe av og oppgaven om å øke valgoppslutningen går i arv til neste leder.

— Jeg håpet på at jeg måtte barbere hodet, og hadde faktisk mentalt forberedt på gjøre det. Jeg har ingen tatoveringer fra før så tanken på den muligheten var en del skumlere. Det at det skulle stemmes over var også ganske skremmende, men jeg hadde gjort det hvis vi hadde fått over 25 prosent, sier Raustein.

Torsdag 14. november vil det nye Studenttinget holde et såkalt konstituert møte. Da velges arbeidsutvalget for det kommende året. Dette er 4 studenter som skal jobbe på fulltid for å utøve og iverksette tingets politikk. Det nye styret tiltrer ikke før 1. januar og vil da sitte i ett år.

Les også: Stor lønnsforskjell blant professorer og ledere i akademia.

De som er valgt inn på Studenttinget er følgende:

Trondheim: Anders Bendiksen, Andreas Knudsen Sund, Aslak Hollund, Charlotte Söderström, Erik Solberg Finnes, Espen Lockhart Pedersen, Håkon Gravem Isaksen, Ingeborg Pedersen Reigstad, Ingrid Folstad, Karoline Bonnerud, Line Ås Finberg, Lone Bergland Christoffersen, Sanne Storesund Hansson, Sigurd Solheim, Simon Løvdal, Talal Mohammad, Thomas Ramirez, Torkil Seljestokken, Vegard Undheim, Åse Marie Mundal og Åsne Stige.

Gjøvik: Gøran Borg og Lina Marie Feste.

Ålesund: Savan Anghan og Tom André Helvig.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at det var totalt 28, og ikke 34, kandidater til de 25 plassene i Studenttinget. Dette er nå rettet opp i.