Promille kan være gøy, men høyt bruksmønster over tid kan gi langvarig svikt i innlæringsevnen.
Promille kan være gøy, men høyt bruksmønster over tid kan gi langvarig svikt i innlæringsevnen.

Syv prosent drikker seg til dårligere prestasjoner

Flere studenter mener rusvanene deres påvirker resultatene. Det gjelder tolv prosent av mannlige studenter, og seks prosent av kvinnelige.

Publisert Sist oppdatert

Det melder Universitas, som sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO) har bestilt en undersøkelse av markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio.

Fakta

Hvorfor lærer vi mindre når vi drikker?

  • Alkohol er det rusmiddelet som påvirker flest hjerneceller.
  • Læringsevnen svekkes allerede etter ett glass vin.
  • Det tar tid før alkoholen forsvinner fra kroppen. Alkohol innabords på lesesalen - mindre effektiv student ellers.
  • Et høyt bruksmønster over en lengre periode kan gi langvarig svikt i innlæringsevnen.
Kilde: FIH til Universitetsavisa

I mars i år gjennomførte Sentio intervjuer med tusen studenter fra hele landet. Undersøkelsen viser at totalt syv prosent av de spurte mener at de ruser seg til svakere akademiske prestasjoner. Blant mannlige studenter er problemet mest alvorlig, der tolv prosent svarte at de tror drikkevanene deres fører til dårligere læring.

Christine Holm Berntzen, leder i prosjektet «Lykkepromille» i regi av Sit, er ikke så overrasket over resultatene.

– I Shot-en fra 2014, studentenes helse- og trivselsundersøkelse i Trondheim, kom det fram at seks prosent av mannlige studenter og to prosent av kvinnelige har det som kan kalles et «skadelig forbruk» av alkohol, sier Berntzen.

Mens noen studenter rapporterer et skadelig forbruk av alkohol, mener andre at de er i risikogruppen. Sammenlagt er antallet som opplever at den intellektuelle kapasiteten reduseres, høy.

Flere som drikker, stryker

Berntzen opplyser at man i Shot 2014 ser at studenter med et selvrapportert skadelig forbruk av alkohol oftere stryker på eksamen. Generelt opplever den samme gruppen dårligere livskvalitet, og viser i større grad enn andre studenter psykiske symptomplager.

– Flere menn enn kvinner i risikogruppen stryker, men kvinnelige studenter får mye mer eksamensnerver som følge av hyppig drikking. Begge kjønn sier de blir mer nervøse ved muntlige presentasjoner, sier Berntzen.

Målet med Lykkepromille er å redusere risikodrikking, og legge grunnlag for et mer inkluderende studentmiljø - også for de som ikke drikker. Tall fra Shot viser nemlig at studenter som er avholds eller sjelden drikker, oftere enn andre er ensomme.

Større bredde i studentarrangementene

Eva Eskås er president i Janus, linjeforeningen for industriell økonomi. Hun mener at det i dag er en større bredde i studentarrangementene, som gjør at en hver student finner noe de er interessert i.

– Når det gjelder alkohol i dag har vi et stort fokus på at alle skal føle seg velkommne enten om man drikker eller ikke.

Nestleder Mathias Kjørholt i Trondheim Kristelige Studentlag underbygger Eskaas’ antakelse. Selv har de blant annet et to ukers fadderopplegg i samarbeid med KRIK som er rusfritt.

– Vårt arbeid er rusforebyggende og et fint alternativ for alle som vil ha rusfrie arrangementer og en rusfri fadderuke.