– Universitetene kommersialiseres

Er markedsmekanismer i ferd med å ta over faglighetens plass ved universitetene? Rektor Gunnar Bovim ved NTNU og sosiologiprofessor Aksel Tjora møttes til debatt om hva vi vil med det “nye NTNU”.

Publisert Sist oppdatert

Debatten om kommersialisering av høyere utdanning sprer seg i Europa. Undervisningskvalitet blir satt opp mot publisering av profittskapende forskning. Ved NTNU strides de lærde om hvorvidt den kommende fusjonen medfører at universitetet vil utføre sitt samfunnsoppdrag med høyere kvalitet.

Fakta

Fusjonsdebatten

– Strukturmeldingen fra Kunnskapsdepartementet våren 2015 slo fast at universiteter og høyskoler blir viktigere for å realisere kunnskapssamfunnet og bidra til omstilling i norsk økonomi

– Regjeringen ba høyskolene og universitetene om å fusjonere for å kunne levere den kvaliteten som kreves i årene framover

– NTNU skal fusjonere med høyskolen i Sør-Trøndelag, høyskolen i Gjøvik og høyskolen i Ålesund

– Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU har etterlyst faglighetes plass i utviklingen i flere kronikker i Universitetsavisen og Dusken.no

Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU har i flere kronikker etterspurt faglighetens plass i NTNUs utvikling, og mener vi trenger debatt om hvilke verdier universitetet skal være tuftet på i en tid hvor markedsmekanismer i større grad avgjør universitetenes framtid.

– Det er ikke vår jobb å gjøre NTNU sexy for næringslivet, sier han.

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU mener den kommende fusjonen er begrunnet med at den vil gjøre det enklere for NTNU å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. I regi av Universitetsavisen møttes Bovim og Tjora til debatt om temaet ”Hva vil vi med det nye NTNU?”.

– Faglighetens siste skanse

Tjora mener markedsmekanismer som budsjettering på grunnlag av produserte studiepoeng og publikasjonser overtar innholdets plass.

– Det faglige må styre utviklingen. Universitetene er faglighetens siste skanse. Hvis universitetene gir opp det faglige som grunnlag for valg og prioriteringer er det tapt for samfunnet som helhet, sier han.

Han er ikke motstander av NTNUs fusjon med høyskolene, men setter spørsmålstegn ved argumentene som lå til grunn for fusjonen.

– Jeg ser at det kan være strategisk-økonomisk fornuftig, men vi kunne tatt beslutningen på et tydeligere faglig grunnlag. Lysten til å bli Norges største universitet har ingenting med faglighet å gjøre, og der ligger litt av problemet, sier Tjora.

– NTNU føyer seg

Bovim ble overbevist av strukturmeldingens faglige argumentasjon om hvorfor små miljøer er for sårbare, men han innrømmer at han og resten av ledelsen tvilte seg fram til synspunktet de endte opp med.

– Vi er opptatt av at vi har et samfunnsoppdrag. Jeg tror det er muligheter i fusjon og at vi på sikt vil få en bedre forskningsstyrke. Fusjonen kommer til å gi bedre kvaliteten på det samfunnsoppdraget vi har, sier Bovim.

Tjora mener strukturmeldingen ikke behøvde ha store konsekvenser for NTNU fordi de største universitetene står stødig alene, og at NTNU har valgt å være en flink gutt i klassen ved å invitere til sammenslåing.

– NTNU er mer katolsk enn paven når det gjelder å føye seg etter kunnskapsministerens lyster, men ministeren trenger velbegrunnet faglig-basert kritikk fra store faglige aktører som NTNU, sier han.

Manglende studentengasjement

Studenter i blant annet London, Amsterdam og København protesterer mot profittdrevne universiteter. Flere tusen tar til gatene i protest mot det de kaller en profittdrevet og byråkratisk business-modell for høyere utdanning. Til sammenlikning opplever Tjora Trondheimsstudentene som lite kritiske til de markedsmekanismer som innføres.

– Jeg undres over om studentene ser det som er i ferd med å skje. Studentene må være litt mer modige, ta en del av ansvaret og heve stemmen sier Tjora.

Studentrepresentantenes stemmer avgjorde fusjonssaken. Tjora mener utfallet strider mot alt vi ser ved andre universiteter i Europa.

– Det er en oppfattelse som er godt utbredt blant mine kolleger at studentpolitikerne er karrieremennesker som i hovedsak er i politikken av CV-hensyn. Det blir et problem når man i utgangspunktet ønsker et studentdemokrati. Kanskje arenaene for engasjement mangler, sier Tjora.

Bovim var sterkt uenig i Tjoras kritikk av studentene.

– Jeg kjenner studentene som meget engasjerte, de setter dagsorden og løfter mange grunnleggende spørsmål som er viktig for utviklingen av universitetet, sier Bovim.

Mange av debattinnleggene omhandlet de ansattes muligheter for å påvirke NTNUs utvikling. Bovim sier han har en stor utfordring foran seg.

– De beste ideene skapes i fagmiljøene, ikke på rektors kontor. Jeg tror ikke det finnes manglende vilje, men det er noe som gjør at vi har en manglende evne. Utviklingen vil bli bedre når de ansatte får delta aktivt, sier Bovim.

Byråkratisering av forskningen

Tjora er frustrert over at forskningen byråkratiseres ved at satsningsområdene blir sentralbestemt, og at fagmiljøene deretter melder seg på med ulike søknadsprosesser. Han kaller utviklingen der forskere konkurrer om midler for et nullsumspill som gjør at tid og penger sløses bort på å skrive søknader framfor å drive med forskning.

– Arbeidsinnsatsen bidrar ikke til forskning eller publisering, men til å sette rammer rundt det, sier Tjora.

Bovim hevder de fleste ressurser som fordeles ikke er basert på søknad, og at utviklingen skyldes at fler midler er tilgjengelige.

– Politikerne ønsker et kunnskapsbasert grunnlag på viktige samfunnsområder. Ved NTNU forsøker vi å konsentrere midlene på de miljøene hvor vi ser god kvalitet.

Tjora er uenig i Bovims syn på at kvalitet best kan måles av andre relevante fagpersoner.

– Kvalitetsvurderingen har blitt en kvantitetsvurdering. Når det er antall publikasjoner, og ikke innholdet som teller har vi et problem, sier Tjora.