Utregningen

Klimaregnskapet til Under Dusken er basert på en såkalt Life Cycle Analysis (LCA). Dette er et fag som søker å beskrive miljøeffektene fra et produkt eller en tjeneste gjennom hele livssyklusen (produksjon, bruk og kast). Alle innsatsfaktorer (energi og materialer) til hele verdikjeden skal i en slik studie kartlegges og tas med i beregningen. Alle data om klimagassutslipp i Under Duskens regnskap kommer fra databasen Ecoinvent. Dette er en database som inneholder livsløpsregnskapet for over 2500 varer og tjenester, hovedsakelig framstilt i Europa. De fleste antakelsene i vår livsløpsanalyse har gått i favør miljøkoppen.

Klimaregnskap for de to koppene

Dette er et forenklet livsløpsregnskap (LCA) med visse forbehold. Regnskapet beregner klimagassutslipp for livsløpet for de to koppene, målt i CO2-ekvivalenter. For begge koppene er produksjon utelatt. Medregnet produksjon ville stålkoppen mest sannsynlig kommet atskillig dårligere ut, sammenliknet med pappkoppen.

Hvor strømmen til de ulike prosessene i regnskapet kommer fra har vesentlig betydning for klimabelastningen.

Pappkopp med lokk:

Pappkoppen blir produsert på Hønefoss, men blir sendt til Finland for å få trykk på seg. En pappkopp består av 8 gram kartong og 2 gram plast til lokket. Lokket viser seg å ha forholdsmessig stor effekt for klimabelastningen til pappkoppen, faktisk større effekt enn selve koppen. I analysen antar vi at pappkoppen har lokk.

Inputmaterialer for koppen:

Plastlokk: 3,9 g CO2-eq. Vi antar at lokket er laget av polypropen.

Kartong: 3,1 g CO2-eq. Dette er basert på standard europeisk papirindustri. Input av elektrisitet til produksjonsprosesser er basert på norsk vannkraft. Annen input er en rekke kjemikalier, treverk, olje og litt gass.

Transport med vogntog fra produksjonssted i Hønefoss via Finland til Trondheim:

7,3 g CO2-eq

Frakt til Heimdal og forbrenning i søppelforbrenningsanlegg:

0,3 g CO2-eq

Her er det modellert en standardprosess for innsamling, frakt og forbrenning ved et tilsvarende sveitsisk forbrenningsanlegg. Reduksjon i CO2-utslipp grunnet erstattet behov for energi til oppvarming (fjernvarme) er ikke inkludert.

Tilsammen utgjør pappkoppen en CO2-belastning på 14,6 gram per kopp.

Stålkoppen:

For denne er det ikke behandlet avfallshåndtering. Koppen blir antatt å ende opp i diverse kjøkkenskap.

Antatte inputmaterialer:

Rent stål, europeisk standard: 145 g CO2-eq

Ifølge SiT brukes resirkulert stål. Stålet i en slik kopp krever høy kvalitet for å kunne bli brukt til næringsmidler, modellen har antatt en prosess med rent ubehandlet stål produsert i Europa. Bruk av dette stålet i Kina vil generere ettespørsel etter mer stål, noe som forsvarer en slik antakelse.

Plastlokk av polypropen: 55 g CO2-eq

Polypropen er en antakelse, men er en termoplast som er vanlig å bruke til embalasje.

Transport fra Kina til Trondheim med lasteskip:

26 g CO2-eq

Vi antar en frakt fra Shanghai direkte til Trondheim med dette skipet.

Tilsammen:

225 g CO2 blir generert per miljøkopp.

Break even:

225/14,6 = 15. Uten vask av miljøkoppen vil man måtte bruke 15 pappkopper før de veier opp for produksjon og frakt av stålkoppen i klimasammenheng.

Vask

For vask utelater vi vanntransport og vannrensing, samt såpeforbruk og ser bare på varmebehov ved vask. Vi antar et vannforbruk på 1 liter varmt vann per vask. Oppvarming av en liter vann fra 10-55 grader C vil kreve 0,05 kWh strøm. Antakelsen om strømmens opprinnelse er vesentlig for miljøeffekten av en vask. Vi tar utgangspunkt i den nordiske marginalen som er 599 gram CO2/kWh. En marginaløkning i elektrisitetsforbruket i Norge må, sett over en viss tid, erstattes av en strømproduksjon et annet sted i el-systemet vi er en del av. Det som skjer når strømnettet får en ekstra belastning gjennom vask av miljøkopper, er at det er termiske anlegg (gass- eller kullkraft) som øker sin produksjon. Man antar altså at den norske vannkraften allerede er brukt opp, og at merforbruket at strøm til vask av miljøkoppen må hentes fra et annet sted. Vi tar i modellen i bruk en nordisk langtidsmarginal med en tidsramme på fem år.

Hver vask genererer 30 g CO2, tilsvarende CO2-utslippet til to pappkopper.

Forholdet mellom miljøkopp og pappkopp i 2007

Pappkopper erstattet:

105 000

Antatt solgte metallkopper:

13 000

Her er det forutsatt at det ble solgt og gitt ut like mange kopper begge årene koppen har eksistert. Det vil si at man deler de 26 000 koppene tilsammen på to år og får 13 000 per år.

Forholdet mellom disse:

105 000/13 000 = 1/8

Dette forholdstallet er langt unna 1/15, vårt break even, som vil være der miljøkoppen kan lønne seg klimamessig.

Koppene sammenliknet med dusjing

Tall fra Grønn Hverdag sier at eldre dusjer bruker opptil 24 liter vann per minutt, mens nye sparedusjer bruker 6-10 liter vann i minuttet.

Å varme opp vann til 35 grader C krever 0,03 KWh/liter.

Fem minutter sparedusj med nordisk marginalstrøm: 5 minutter * 7 liter * 0,03 kWh/liter * 599 gram CO2/liter = 630 gram CO2.

Man kan altså med disse antakelsene kjøpe 43 pappkopper eller 3 miljøkopper per 5 minutter sparedusj.