Velger å stryke til eksamen

Studenter ved sivilingeniørlinjer og medisin på NTNU har mulighet til å ta en kontinuasjonseksamen i august hvis de stryker på ordinær eksamen. Denne ordningen utnyttes av mange for å oppnå bedre karakterer mener Vefring.

– Det er mange som bevisst velger å konte. Jeg har selv sett studenter ved siden av meg på eksamen som har jobbet og gjort sitt beste, for så helt til slutt å be om å få levere blankt. Det er bare tull at studenter skal behøve å vurdere en slik strategi for å få de resultatene de ønsker, sier han.

På spørsmål om han selv har kontet taktisk, svarer Vefring nei. Men han har absolutt vurdert å gjøre det.

– Da vil man jo få bedre tid til å få en god karakter, noe man går glipp av hvis man får en dårlig ståkarakter på den ordinære eksamen. Noen ganger ligger også to eksamener så tett at det enten er snakk om to dårlige karakterer eller én god, mener Vefring.

Planlegger å stryke flere uker i forkant

Før eksamensperioden begynner er det flere som ser det som lønnsomt å konte en eksamen eller to. Student Frode Børseth mener slik planlegging handler om ønsket å gjøre det så godt som mulig.

– Hvis du bestemmer deg allerede tidlig i desember for å konte en eksamen, så får man mye bedre tid, både på de andre eksamenene og den siste som man tar i august, sier Børseth

Seksjonssjef Knut Veium ved NTNUs eksamenskontor har ingen problemer med at studenter planlegger å stryke i enkelte eksamener.

– Begrepet taktisk konting blir ofte oppfattet som noe negativt, men for meg er dette en atferd som er helt legitim. Studentene tilpasser seg regelverket og benytter seg av de mulighetene som universitetet har valgt å gi dem, sier Veium

Fire eksamener på en uke

Henrik Torgersen studerer fysikk og matematikk ved NTNU, og er en av mange som har strøket med vilje.

– Jeg har kontet taktisk. Det var for å få bedre tid til andre fag og kunne gjøre det bedre på enkelte eksamener i stedet for å gjøre det jevnt over litt dårlig, sier han.

Torgersen forteller også at han kjenner flere som har gjort det samme, og at taktisk konting er et utbredt fenomen blant studenter ved NTNU.

– Det er noen ganger slik at eksamener kommer tett opp i hverandre, og det er utvilsomt en god grunn til å ta en taktisk kont. Du trenger jo gjerne et par dager mellom for å hvile og skifte gir, forteller Torgersen

Hele 40 prosent møter ikke opp på sommeren

Veium sier at ordningen med kontinuasjonseksamener er under vurdering, og sammenlignes med andre institusjoner i Norge.

– Flere universiteter har en regel som sier at man kun har tre forsøk på å stå i et fag. Hos oss kan man forsøke ubegrenset så lenge man ikke havner for langt bak progresjonsmessig, sier Veium.

Effekten av kontinuasjonsseksamen er også noe som blir sett på. De siste årene har omkring 40 prosent av oppmeldte ikke møtt til eksamensdatoen på sommeren.

– Det tilsvarer en betydelig pengesum i leie av lokaler, og faglærerne bruker mange timer på å lage en eksamen som ingen møter opp til, forteller Veium.

Urettferdig for andre studenter

I hovedsak er det sivilingeniør- og medisinstudiene som har rett til en kontinuasjonseksamen ved stryk på ordinær eksamen. Kjemi-student Alexander Asplin forklarer hvordan dagens system favoriserer de tyngste studiene.

– Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen for bachelorstudenter med mindre noen sivilingeniører stryker i samme fag. I praksis fungerer det greit, for det er alltids noen fra hver klasse som stryker. Men reglene bak er jo i bunn og grunn urettferdige, sier Asplin.

Vegard Elde Vefring har vært en forkjemper for å få endret på dagens løsning i lang tid.

– Man burde utvide ordningen til å ikke bare gjelde sivilingeniør- og medisinstudenter. Det er spesielt urettferdig når studenter som tar samme fag har ulike rettigheter til en kontinuasjonseksamen, mener Vefring.