Vil fjerne kjønnspoeng

Universitets- og høyskoleutvalget har kommet med flere forslag til lovendringer.

Publisert Sist oppdatert

Universitets- og høyskolelovutvalget har på vegne av regjeringen siden sommeren 2018 sett på universitets- og høyskoleloven. I sin utredning, som ble lagt fram tirsdag 13. februar, kommer utvalget med flere forslag til endringer i dagens regelverk.

Dette inkluderer å fjerne kjønnspoeng ved opptak, et krav om to sensorer ved eksamen og prøver og en ny, valgfri karakterskala, som består av utmerket – bestått – ikke bestått.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier han skal komme inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny, alternativ karakterskala senere.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier han skal komme inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny, alternativ karakterskala senere.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier i en pressemelding at det er mange gode forslag, som også kommer til å skape debatt.

Åste Solheim Hagerup fra Studenttinget mener at forslaget om å fjerne kjønnspoeng går utover institusjonenes valgmuligheter.
Åste Solheim Hagerup fra Studenttinget mener at forslaget om å fjerne kjønnspoeng går utover institusjonenes valgmuligheter.

– Disse skal vi vurdere nøye fremover. Jeg har hvert fall ett tydelig mål, og det er at loven må bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny, alternativ karakterskala, skriver han videre.

– Problematisk å miste muligheten til kjønnspoeng

Leder av Studenttinget Åste Solheim Hagerup mener at det er flere utfordringer ved å kutte kjønnspoengene.

– NTNU har andre virkemidler enn kjønnspoeng, som Jenteprosjektet Ada som rekrutterer jenter til teknologiske fagmiljø. I tillegg har NTNU iverksatt flere prosjekter som har som mål å rekruttere menn til helsefaglige miljø. Det er likevel problematisk hvis muligheten til å benytte seg av kjønnspoeng blir fjernet, fortsetter Hagerup.

Hun mener at ved å fjerne muligheten til å ha kjønnspoeng, fjerner man samtidig valgmulighetene institusjonene har.

– En del av akademias ansvar er å utdanne alle kjønn til arbeidslivet. Representasjon fra alle kjønn under studietiden skaper gode læringsmiljø, sier hun.

Forslag skal på høring

Kunnskapsdepartementet skal sende lovendringsforslagene på høring så snart som mulig.

Asheim skriver videre i uttalelsen at han er imponert over utvalgets arbeid. Han føler seg også trygg på at han selv i samarbeid med utvalget kan jobbe for å videreutvikle regelverket til å bli enda bedre.

– Nå skal vi studere forslagene, og da er det viktig å se alle forslagene i sammenheng, avslutter Asheim presseuttalelsen.

Utvalget sier i en presseuttalelse at de mener at loven ikke er til hinder for varierte læringsformer. Det er da opp til læringsinstitusjonene å bruke det handlingsrommet loven gir.

Dramatisk lavt tall

I profesjonsstudiet i psykologi, vil mannlige førstegangssøkere nå kunne få ett ekstra kjønnspoeng. Førsteamanuensis og nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi Kristine Rensvik Viddal forklarer over epost at mannsandelen i psykologiutdannelsen er bekymringsverdig lav, og at det er liten grunn til å tro at det er en trend snur uten strukturelle tiltak.

Det er høye søkertall til profesjonsstudiet, omkring 2500 - 3600 søkere per år, skriver Viddal. I tillegg er det høye poenggrenser for opptaket, slik at det er søkere med høye karakterer og poenggrenser – selv med ett ekstra kjønnspoeng.

– Ved Institutt for psykologi har 14 prosent menn og 86 prosent kvinner fullført det seksårige profesjonsstudiet. Vi mener det er et dramatisk lavt tall, og utelukker ikke at en lav mannsandel i seg selv kan føre til frafall, utdyper Viddal.

– Uforutsigbar effekt

Videre skriver Viddal at en effekt av ett ekstra kjønnspoeng vil gi en uforutsigbar effekt, da andelen menn som ligger opp mot poenggrensen varierer. I 2016 ville et ekstra kjønnspoeng gitt én ekstra mannlig student, mens det ville i 2018 gitt fire ekstra.

– Institutt for psykologi søkte derfor om kjønnskvotering for å sikre en andel på 30 prosent menn. Å fjerne muligheten for kjønnspoeng, som er et mindre drastisk tiltak enn kjønnskvotering, vil være et betydelig tilbakeskritt og noe instituttet ikke kan støtte i høringsrunden som følger, fortsetter Viddal.

Søknaden for kjønnskvotering nevner også at det for Institutt for psykologi kan være bedre å ta inn søkere med meget gode karakterer og ønske om å ta seg inn i psykologyrket, enn dem som har svært høye karakterer, men er mindre dedikerte til faget eller yrket.