Vil forbedre norske universiteter

Ingen norske universiteter er blant de 200 beste i verden.

Dette var bakgrunnen for at Tekna, fagforeningen for masterutdannede i teknisk-naturvitenskapelige fag, stilte åtte politikere og en nesten fullsatt storsal spørsmålet: Hvorfor suger norske universiteter og høyskoler?

Se hva studentene mente om debatten

Senterpartiet, ved Ester K. Hasle, mente stykkprisfinansieringen av studieplassene er en årsak. I dag får universitetene og høyskolene samme sum per student, og Hasle mente det går i disfavør av mer utstyrstunge og ressurskrevende utdanninger.

– Universitetene er lure, de vil putte flest mulig studenter på de billigste studiene, og da ender vi opp med 500.000 studenter i samme sal, sa Hasle til humring fra salen.

Les også: Halvorsen vil fokusere på studentene

– Kjøp en Nobelvinner!

– Vi er nødt til å tildele flere ressurser til universitetene, uten at de får flere oppgaver, var Fremskrittpartiets Tord Liens svar.

Lien mente også at det er galt å spre studietilbudet i Norge på mange små utdanningsinstitusjoner over hele landet.

Senterpartiets Hasle mente færre studenter per professor og økt spesialsering av universitetene og høyskolene var et mulig tiltak for å heve standarden.

– Kjøp inn noen nobelprisvinnere, sa Hasle med et glimt i øyet, og refererte til at de internasjonale rangeringslistene, der Norge ligger langt nede, blant annet rangerer universitetene ut i fra antallet nobelprisvinnere.

Flotte ord

Verdiskaping, entreprenørskap, innovasjon. Mer internasjonalisering, satse på fremtidsretting. De fine ordene haglet fra talerstolen da stortingspartiene og Miljøpartiet De Grønne oppsummerte sine ambisjoner for utdanningspolitikken de neste årene.

Venstres Ina Roll Spinnangr mente regjeringens tiltak for å øke mengden studenter har ført til at kvantitet har gått utover kvalitet, og ville diskutere strengere opptakskrav for visse studier.

– Det hjelper ikke å opprette flere studieplasser hvis de ikke har nok søkere som også har en høy interesse for faget. Vi kan ikke ha mattelærere som selv fikk 3 i matte, sa Spinnangr.

Hun fikk støtte av den potensielle regjeringspartneren Høyre, som mente at man må tørre å stille krav til søkerne.

– Det holder ikke at kravet for å komme inn på et studie er å ha puls, sa Høyres Yngve Brox til latter fra salen.

Les også: Regjeringen vil la fagutdannede gå på høyskole

Arbeiderpartiets representant, Audun Otterstad, mente at man må ta høyde for at studenter med lave karakterer fra videregeånde utvikler seg underveis.

– Det aller viktigste er hva morgendagens ingeniører og lærere sitter igjen med etter studiene, sa Otterstad.