– Yrkesrettethet er ingen unnskyldning

Lite dannet ordstyrer med B i exphil, og spisse debattanter. Exphil-debatt skapte ikke forsoning mellom gamle HiST og NTNU.

Publisert Sist oppdatert

Bakteppet for denne ukas Onsdagsdebatt på Studentersamfundet var det nye vedtaket om at bachelorstudentene ved de gamle høgskolene skal ha exphil som obligatorisk emne. Dette har skapt furore blant fagmiljøene på Kalvskinnet. Prorektor Berit Kjeldstad og universitetslektor fra gamle HiST, som nå er fakultet for teknologi, Ronny Kjelsberg, var invitert. Til tross for særs labert oppmøte skapte debatten engasjement.

Lite plass til exphil

Ordstyrer startet debatten med å spørre Kjelsberg om «hvorfor exphil er så jævlig». Kjelsberg overrasket imidlertid ordstyrer ved å uttrykke sin begeistring for faget, men mente likefullt at de viktigste perspektivene fra exphil allerede er ivaretatt av flere ulike fag i bacheloren, og at obligatorisk exphil vil være i strid med den nasjonale rammeplanen for undervisning. Kjelsberg syntes at exphil-vedtaket bar preg av å være hastet gjennom og ikke tok høyde for ønsker fra fagmiljøene på Kalvskinnet.

Prorektor Kjeldstad var klar på at det hadde vært mange positive tilbakemeldinger under høringsprosessen, og kunne ikke skjønne hvorfor ingeniørstudentene skulle ha noe vanskeligere for å ha exphil enn andre yrkesrettede bachelorer. Kjeldstad poengterte også at profesjonsutdanningene ved NTNU har exphil, og at det dermed ikke var naturlig at ingeniørutdanningene ved Kalvskinnet fikk fritak.

Frustrerte ingeniørstudenter

Dette skapte imidlertid engasjement fra både publikum og Kjelsberg. Ingeniørstudent Maja Erlandsen spurte, tydelig oppgitt, om NTNU tok Kalvskinnet-studentene på alvor, når de har uttrykt sine bekymringer.

– NTNU-styret hører oss, men lytter ikke, sier ingeniørstudentene Maja Erlandsen og Martin Hongset.

De mener at innføringen av exphil vil gå på bekostning av ingeniørstudienes yrkesrettethet, og at NTNU verken lytter til studentene eller hva slags kompetanse arbeidslivet etterspør. Studentene var bekymret for økt frafall ved innføringen av tunge, teoretiske fag, og uttrykte frustrasjon over det de mente var et dårlig vedtak, kjørt gjennom mot studentenes og fagmiljøenes vilje.

Fortsatt steile fronter

Lektor Kjelsberg sa seg enig i studentens bekymring og mente at exphil-vedtaktet var preget av en uheldig ovenfra-og-ned-holdning fra styret. Kjelsberg hevdet også at styret ikke tok hensyn til at studentmassen ved Kalvskinnet er annerledes, med studenter med blant annet yrkesfaglig bakgrunn og forkursstudenter.

– Å innføre obligatoriske fellesemner som exphil vil bidra til å gjøre ingeniør- og siv.ing-utdanningene likere, og dette vil på sikt skade både utdannings- og studentmangfoldet på NTNU, sier Kjelsberg.

Debatten var preget av gjentakelse og spisse albuer, og ble avsluttet med at Kjelsberg ga Kjeldstad en utgave av hans nye lærebok, som blant annet tar for seg etikk og vitenskapshistorie. Det kan således virke som møtet mellom NTNU og gamle HiST ikke førte til forsoning, men derimot forsterket inntrykket av ovenfra-og-ned-holdning fra NTNU-styrets side, med en overivrig ordstyrer i spissen.