Ikke vis meg penisen din

Nok en fadderperiode er over. Den intense og tidvis surrealistiske festkulturen har lagt seg til ro for de fleste av oss. Mange har fått nye venner og bekjente og funnet seg til rette i studentbyen. I tillegg har mange inntatt mer alkohol enn det de tidligere har prøvd. De har vært mer skjødesløse, og deretter rettferdiggjort sine handlinger med humor, rus og at «de ikke visste bedre». Etter to uker med Trondheims festlige uteliv sitter jeg dermed igjen med flere gode minner, men også sinne.

Dette er et sinne som har rotfeste i en trakasseringskultur i byens gater. Jeg er ikke ukjent med én og annen seksuell kommentar fra en tilfeldige forbipasserende, men det merkes at dømmekraften i større grad har forsvunnet den siste tiden i fadderukenes festiviteter. Flere har tatt seg friheter til å komme med krenkende kommentarer, seksuelle gestikuleringer og beføling. Mye av dette kan forklares med uerfaren drikking og pandemi, men det er ikke en unnskyldning.

Én av fire kvinner har opplevd vold eller trussel om vold, forteller krisesenteret i artikkelen om «Nora» som selv var i et voldelig forhold. Krenkende atferd og motvillig beføling er også voldshandlinger, noe mange ikke ser ut til å være klare over. Etter flere uker med høye skuldre gjennom Trondheims gater er jeg møkk lei av folk som burde vite bedre.

Jeg er lei av å bli stoppet opp på gaten for at en fyr med ekkelt smil og ølstinkende ånde skal spørre meg hvor jeg skal i kveld. Jeg er lei av å få seksualiserte gestikulasjoner fra mennesker som «bare kødda». Jeg er lei av å bli fulgt etter, ropt til og dratt i retninger jeg ikke vil gå. Jeg er lei av menn som viser meg sine erigerte peniser på gaten fordi de tenker at de kan. Jeg er lei av å føle meg liten i møte med slike mennesker som mener de har rett til å gjøre meg redd. Å rettferdiggjøre ens hensynsløshet med høyt alkoholforbruk og humor er ikke bare uansvarlig, men også farlig. Jeg nekter å føle meg utrygg i en by jeg har tilbrakt tre år i, bare på grunnlag av unnskyldningen at «de ikke visste bedre».