Et gjensyn med sirkulærøkonomien

Politikere og bedrifter snakker stadig om ambisjoner rundt et sirkulærøko­nomisk samfunn. Ifølge forbrukerrådet er likevel bare 2,4 prosent av Norges økonomi sirkulær. Til sammenligning er gjennomsnittet i verden på 8,6 prosent, med europeiske land som Nederland på hele 24 prosent.

Thomas Sakshaug sitter i styret til Fremtiden i våre hender og er vara i miljø­ og næringskomitéen i Trond­heims bystyre for Høyre. Han mener at sirkulærøkonomi på sitt enkleste handler om å få mer ut av ressursene vi henter fra jorda, fordi vi ikke har råd til å sløse dem bort.

– Vi kan ikke fortsette å bruke opp ressurser, for å så kaste dem. Det som tas ut, og som allerede er tatt ut, må bli brukt flere ganger, sier han.

Økonomisk vekst + sirkulærøkonomi = sant

– Det er ikke nødvendigvis en mot­setning mellom økonomisk vekst og sirkulærøkonomi, men i dag gjøres der­imot økonomisk vekst på en måte som gjør at de er motstridende, forklarer Sakshaug.

Han forklarer hvordan økonomisk vekst ikke er en bevisst økonomi i ut­gangspunktet, men resultatet av at vi stadig blir flere mennesker på jorda.

Det er en konsekvens av at mennesker trenger basisressurser som mat og hus­ly og i tillegg ønsker komfort. At stadig flere har disse behovene krever at øko­nomien også må vokse.

– Det er en svært krevende øvelse å vokse på en bærekraftig måte. Det er vanskelig, men nødvendig fordi alter­nativene er så mye verre, sier han.

Forurensing gir ekstra utgifter

Sirkulærøkonomi er potensielt veldig lønnsomt forklarer Sakshaug.

– Utfordringen ligger i at olje­ og gassnæringen er mange ganger mer lønnsom, i hvert fall i et kortsiktig perspektiv, forteller han.

Det forklares videre at problemet ligger i at man ikke regner med skaden som påføres kloden ved å bruk av fossil energi. Ved forurensning har man en ekstra kostnad på samfunnet som ikke er med i regnskapet.

Dermed er prisen lavere enn den burde være, ergo er produksjonen høy­ere enn den burde være. Han ser på sirkulærøkonomi som ett av svarene på hva vi skal erstatte økonomien med. Dette er når vi får priset inn kostnadene ulike bransjer har i et helhetlig, sam­funnsmessig perspektiv.

Klima­ og miljøsjef i Trondheim kommune, Hans Fredrik Kvitvang, mener at grunnen til at fossil energi historisk har vært billigere enn grønn energi, kommer av at den fossile nær­ingen er industrialisert i en helt annen skala og omfang.

– Når vi nå ser at grønn energi også oppskaleres og industrialiseres, blir tek­nologien etterhvert billigere. På sikt vil det lønne seg, samt ikke være annet valg enn å ta de grønne valgene, da fossil energi en dag vil bli mindre tilgjengelig, sier Kvitvang.

Pengene styrer

Sakshaug peker på at folk ofte tar klima­vennlige valg ut av egen økonomisk interesse. Gjennom enkle økonomiske metoder bidrar man aktivt til mer gjen­bruk. Han peker på Bruk om­-senteret på Nyhavna som godt eksempel, der man tar det folk har kastet og selger det videre til en lav pris.

Han mener at det ikke er så viktig hvorfor folk tar valgene, så lenge de gjør det. Det er ingen motsetning mellom å være klimafornekter og å kjøpe brukt.

– Man må ikke nødvendigvis over­bevise alle om at klima er viktig, så lenge vi får så mange som mulig til å ta de rette valgene. Det er kanskje ikke ideelt, men det er én måte, og det er måten som funker, fastlsår Sakshaug.

Kvitvang hevder også at økonomiske insentiver er viktige for å få folk til å handle mer bevisst. Han ser for eks­empel på inflasjonen som nå herjer i verden som en mulighet til å endre på holdninger til forbruk. Det finnes med andre ord fordeler ved at verden har blitt dyrere.

– Vi får råd til kjøpe mindre frem­ over. Folk kommer til å spise opp mer av maten sin, og kjøpe mer brukt ut av økonomisk hensyn. Det kommer til å føre til et lavere forbruk, forklarer Kvitvang.

Han håper at denne perioden kan være med på å endre forbrukermental­iteten til folk, også i et langsiktig pers­pektiv.

– Hvis folk ser at det går bra å være mer nøktern, så er det en god holdning man kan ta med seg inn i fremtiden når inflasjonen ikke er like høy som i dag, sier han.

Mer enn et trendy begrep

I praksis er det få steder hvor øko­nomien er sirkulær. Dette er ikke noe som bekymrer Sakshaug, som mener at politisk handling nesten alltid begynner med store ord og lovnader.

Sakshaug ønsker også å poengtere at sirkulærøkonomi ikke er et nytt og trendy konsept, men heller et gjensyn med en livsstil som var vanligere for bare noen titalls år siden.

Han forklarer hvordan mennesket alltid har levd med ressursknapphet. Problemet nå er at vi oppfører oss som om vi ikke har det. Derfor må vi endre noe fundamentalt i måten vi tenker om samfunnet på. Heldigvis, sier han, har vi tenkt en del av disse tankene før.

– Vi skal på en måte tilbake til røt­ tene. Fordelen denne gangen er at vi har mer kunnskap og flere løsninger. Det kan bidra til ganske mye, avslutter han.