Samfundetstyret fikk Ola Borten Moe på gli

Med et statsbudsjett som gir få håndsrekninger, og etter at campussamlingen ble løftet frem som regjeringens paradeeksempel på besparelser i offentlig sektor, var det flere av de oppmøtte studentene som ønsket klarhet i den stadig voksende listen av grep som gjøres i utdanningssektoren.

At folk har en høne å plukke med senterpartipolitikeren er imidlertid ministeren, som også er kyllingbonde, godt vant til. At studentene ved Cassa Rossa tidligere i vår fremmet et resolusjonsforslag hvor de ba om hans avgang virket ikke til å ha skapt noen sure miner. I samtale med Daria Barjaktarevic satt replikkene løst.

Med høstens statsbudsjett har støvet lagt seg etter regjeringens vårrengjøring. Studentene på Edgar traff en minister som først og fremst hadde fokuset fremover når han innledet møtet med å presentere sin visjon for utdanningssektoren.

– Landet har stort behov for kompetanse, vi trenger flere fagarbeidere og større IKT-kunnskap. I distriktene trengs det lærere og sykepleiere. Fremover må vi prioritere utdanningene som er etterspurt av både studentene og arbeidslivet, og som gir de svarene Norge trenger, åpnet statsråden.

Regjeringen vil kartlegge arbeidslivets behov for kompetanse gjennom Utsynsmeldingen som skal legges frem for Stortinget i løpet av våren.

– For at flere skal ha mulighet til å ta utdanning må vi sikre at ikke bare unge mennesker, men også de litt eldre som kanskje har flere forpliktelser, skal ha mulighet å ta studere der de bor. Å styrke utdanningen i distriktene handler ikke bare om å forbedre infrastruktur, men også å ivareta mulighetene for nettbaserte studier og fleksible utdanninger, fortsatte han.

Ifølge ministeren står sektoren overfor problemer som først og fremst må løses gjennom omprioriteringer. Norge ligger helt i toppen når det gjelder offentlig pengebruk, og statsråden ønsker å se nærmere på finansieringssystemet.

– Det kan virke som det er en tendens til å skyve flest mulig gjennom på kortest mulig tid. I tillegg investerer norsk næringsliv for lite i forskning og utvikling, avsluttet Borten Moe innledningen med.

Studiestøtte til studentene

Trønderen ble spurt om hvorfor regjeringen ikke gjør noe med studiestøtten.

– Vi prioriterer en ekstra måned med studiestøtte til studenter med forsørgeransvar, og prisjusterer ellers støtten med 3600kr i året. Når studentene taper kjøpekraft så gjør de dette i likhet med alle andre i samfunnet, og studentene har færre forpliktelser enn resten.

Å få studentene til å ta seg arbeid er villet politikk fra regjeringens side.

– Det er forsvarlig å jobbe ved siden av studiene, og tallene viser at studiefinansieringen fortsatt er tilstrekkelig. En økning av studiestøtten til 1.5G tilsvarer rundt 40 000kr i året, hvilket er sammenlignbart med å ha en deltidsjobb eller sommerjobb. Når ledigheten er rekordlav så må vi også opprettholde arbeidsinsentivet.

Ministeren fremhevde også arbeidsfellesskapet som et viktig bidrag i å forebygge utenforskap og ensomhet.

Finansiering av utveksling

Statsråden la ikke skjul på at reduksjonen i stipendandelen til de norske utvekslingsstudentene er et resultat av prioriteringer.

– Kjøpekraften til studentene påvirkes ikke, men studentene får mellom 10 000 - 20 000 kr mer i lån. Det er snakk om å legge finansieringen på samme nivå som ved å studere hjemme i Norge. Vi vil følge med på hvordan dette påvirker antallet som drar utenlands, fortalte ministeren.

Borten Moe var uenig i at innføringen av skolepenger for studenter utenfor EU og EØS vil gå imot Panorama-strategien, som har som formål å øke samarbeidet med utdanningsinstitusjoner i land utenfor EU/EØS.

– Det må være et mål å tiltrekke studenter som følge av kvaliteten på tilbudene, og ikke basert på at tilbudene er gratis. Norge skiller seg ut i denne sammenhengen, og vi gir avkall på inntekter til sektoren og opptar studieplasser og studentboliger. Tallenes tale vil enten forsterke behovet for å etablere gode utvekslingsavtaler eller være en bekreftelse til det videre arbeidet.

Finansiering av studentsamskipnadene

For å få bygget flere studentboliger øker regjeringen ramma for hvor mye en hybel kan koste å bygge. Frem til nå har tilgjengelige midler stått ubrukt som følge av høye byggekostnader.

– Nå er ballen spilt over til samskipnadene og velferdstingene. Ettersom husleia er en stor utgiftspost vil flere billige hybler være det som utgjør den største forskjellen i studentøkonomien.

Hvis politikken bærer frukter vil studentsamskipnadene dermed vil få økte kostnader fremover. De får imidlertid så langt liten hjelp på inntektssiden.

Regjeringen kutter 25 millioner i tilskuddene deres. Når ministeren ble spurt om hvordan studentenes lavterskeltilbud påvirkes av dette svarte han at statsbudsjettet legger opp til en stor satsning på helse, og at regjeringen ikke har som mål å opprette et parallelt helsevesen.

Campusprosjekt og nybygg

Studenttinget spurte om Borten Moes vurderinger i uenigheten mellom NTNU og Statsbygg rundt ombyggingen av hovedbygget. Saken ligger på ministerens kontor, ettersom byggherren ønsker en større ombygging mens NTNU foretrekker at det bygges mer nybygg. Fra studentenes side ønskes det at departementet skal lytte til universitetet.

– Det er forståelig at dere stiller spørsmål ved Statsbyggs vurderinger. Når det kommer til utvikling og ombygging av verneverdige bygg er det viktig at beslutningene tas på best mulig grunnlag, og jeg har inntrykk av at partene snakker sammen, svarer han.

Trønderen gjorde også et utspill mot at studentene betegner kuttene i campusprosjektet som en nedgradering, og at dette legger til grunn for debatten. I følge ministeren er det heller snakk om en sikring av prosjektet.

Når møtet gikk mot slutten spurte Barjaktarevic om statsråden vil bidra med noen ekstra midler til nybygget, som fortsatt ikke har fått fullfinansiert de 245 millionene som er prosjektert. Kunnskapsdepartementet har så langt bevilget 10 millioner kroner. Statsråden bemerket at det er vanskelig å svare nei når han først er på Samfundet, og etter litt betenkningstid avslutter han med at huset i så fall må få en egen post på neste års statsbudsjett.