Ungdomspartilederdebatten: –Samfunnet trenger kjønnspoeng

Onsdag kveld var det duket for ungdomspartilederdebatt, og mange hadde møtt opp på Klubben for å få den med seg. Debatten startet med spørsmål om Norge burde bli medlem av EU, før den gikk videre til flyktningpolitikk og Ukraina. Etter en pause møttes noen av deltakerne til dueller om tema stemt frem av publikum.

Bør Norge bli med i EU nå?

Både før og etter Russlands invasjon har det vært diskusjon rundt hvorvidt Ukraina bør få bli med i vestlige allianser som Nato og EU. Siden krigen brøt ut har Ukraina valgt å søke om medlemskap i EU, og ungdomspartiene ble spurt om tiden er inne for at Norge også bør søke. Panelet var delt, og kun ungdomspartiene til MDG, Venstre og Høyre var tydelige på at Norge bør bli med i EU nå.

Håkon Snortheim, første nestleder i Unge Høyre, mener EU har vært avgjørende for fred i Europa etter andre verdenskrig.

– For over 70 år siden reiste ungdommer over grenser i Europa for å krige, men nå krysser vi grenser på interail. Det har aldri vært krig mellom EU-land. Land som handler med hverandre sliter med å gå til krig med hverandre, rett og slett fordi de er avhengige av hverandre.

Grønn Ungdom mener på sin side at EU er et viktig virkemiddel for å bekjempe klimaendringer.

– Det er viktig å snakke om klimakrisen når vi snakker om EU, fordi de er et av de beste verktøyene. EU har lovpålagte klimamål. De prioriterer det og er mer ambisiøse enn Norge: Ved å bli med i EU tvinges vi til å nå målene våre.

Også Unge Venstre er opptatt av EU som en del av kampen for en grønnere verden, og legger i tillegg vekt på at EU har en viktig rolle i kampen for demokrati.

– Det er viktig at EU er der for å sanksjonere når land går i udemokratisk retning, slik vi nå ser i Polen og Ungarn.

Da kontrer AUF som mener Ungarn og Polen nettopp er et bevis på at sanksjoner fra EU ikke er nok til stoppe udemokratisk utvikling i medlemsland.

– Norge vil få lite påvirkning i EU

SU mener at EU er lite demokratisk, og at denne oppfattelsen kan bidra til splittelse i befolkningen.

– Høyrepopulismen vokser frem på grunn av maktsentralisering og folks følelse av avmakt. Det synes jeg er skummelt, sier leder i SU Synnøve Kronen Snyen.

Hun legger også vekt på at verden er mer enn bare Europa.

– Hva gjorde EU under forrige flyktningkrise? De bygget murer rundt seg og lot barn drukne i Middelhavet. Vi kan og bør drive en mer solidarisk klima-, sosial- og flyktningepolitikk enn det EU gjør, fortsetter Snyen.

Hun får støtte fra leder i Rød Ungdom, Alberte Tennøe Bekkhus. Hun tror mange vil måtte legge på flukt på grunn av klimaendringer, men at disse ikke kommer inn i Europa med regelverket som gjelder i EU-land.

– Derfor er ikke EU løsningen. Ingen her er mot internasjonalt samarbeid, men Norge er allerede så godt som medlem av EU. Løsningen er ikke å ta imot enda mer usolidariske løsninger og flyktningpolitikk, sier hun.

Bekkhus tror heller ikke Norge vil ha mye påvirkning i EU.

– Norge i EU ville ha cirka samme påvirkningskraft som Rødt hadde da bare Bjørnar var på tinget, konkluderer lederen for Rød Ungdom.

Heller ikke Nils Forren, fra sentralstyret til Senterungdommen, er positiv til å bli medlem av Nato.

– EU er den samme dritten som vi sa nei til på 70- og 90-tallet, og jeg synes det blir litt merkelig å ta opp dette nå. Det er Nato-medlemskapet som er høyaktuelt nå, og det står Senterpartiet støtt bak. Vi sier nei til å ta makten fra stortinget til Brussel: Ja til folkestyre og selvforsyning.

Forren er tydelig på at Norge allerede er for avhengige av andre land, og at vi må bli mer selvforsynte. Han peker på hvordan mange land hamstret smittevernutstyr og medisiner i starten av pandemien.

– Hva er EU egentlig verdt under en krise? Kommer Tyskland til å fortsette eksportere korn til Norge dersom det blir matkrise, spør han.

Dobbeltmoralsk å bry seg om Ukraina?

Etter at krigen i Ukraina var et faktum har man, særlig i Europa, sett enorm mobilisering for å hjelpe. Penger, klær og mat doneres fra privatpersoner og organisasjoner, og mange har også åpnet hjemmene sine for flyktninger fra Ukraina. Debattantene ble spurt om det er dobbeltmoralsk at Norge og Europa virker mer villige til å ta imot og hjelpe flyktninger nå enn under den forrige flyktningkrisen.

Flere av debattantene er delt i synet på om dette er dobbeltmoral, blant annet nestleder i AUF Gaute Skjervø.

– Varsellampene lyser når vårt naboland angriper et land som ligger relativt nært oss geografisk. Det er bra å bry seg om Ukraina, men det fritar oss ikke for å bry oss om folk fra andre land.

Snortheim fra Unge Høyre synes ikke det er dobbeltmoralsk å bry seg om krigen i Ukraina.

– Vi skal selvsagt hjelpe så mange som mulig, og nordmenns sterke engasjement skyldes at dette er vårt nærområde.

Snortheim mener Vesten og Europa i alt for lang tid har godtatt hva Putin har drevet med.

– Viser at vi kan ta imot flere

Talsperson for Grønn Ungdom Tobias Stokkeland tror det kan være mange grunner til at vi bryr oss mer nå.

– En ting kan være at vi alle sammen har begynt å ta inn over oss hvor mye vi tar for gitt, og at det ikke er en selvfølge at vi som er unge i Norge kan møtes til debatt sånn som dette og si det vi mener. Ukrainernes kamp er også vår kamp.

Han synes ikke det er så interessant om det er dobbeltmoralsk eller ikke, men at det viktigste nå er å finne ut hvordan vi kan skape fred og demokrati i verden.

– Krisen har vist at vi har kapasitet til å ta imot svært mange flere flyktninger enn de omtrent 3000 vi har pleid å ta imot hvert år, og det bør vi fortsette med også når denne krisen er over.

Birgitte Konow fra KrFU er også opptatt av at vi ikke må glemme flyktninger fra andre land.

– Denne situasjonen gjør ikke at situasjonen i Etiopia blir bedre, tvert imot. Når verdens oppmerksomhet er rettet mot Ukraina vil de andre få enda mindre hjelp. Likevel er det svært viktig at vi hjelper Ukraina nå, og at vi åpner grensene for ukrainske flyktninger som vil komme til Norge.

Flere i panelet kritiserte FpU for moderpartiets flyktningepolitikk, og Bekkhus fra Rød Ungdom var svært kritisk til at FpU mener kvoteflyktninger må vike for ukrainske flyktninger. Viole Stene Grøtte fra FpU Trøndelag mener derimot at det å hjelpe ukrainske flyktninger er helt i tråd med Frp sitt prinsipp om at vi bør hjelpe flyktninger i nærområdet.

– Vi har alltid hatt en politikk om å hjelpe i nærområdene. Nå er vi nærområdene, og vi må prioritere ukrainske flyktninger nå, sier Grøtte fra FpU.

Duell: Bør Norge melde seg ut av Nato?

Etter pausen var det duket for dueller, der tema og duellanter ble stemt frem av salen. Først ute var Rød Ungdom mot AUF, og temaet var om Norge bør melde seg ut av Nato.

Bekkhus fra Rød Ungdom mener at spørsmålet om Nato-medlemskap er vanskelig.

– Den situasjonen vi er i nå krever at vi alle går i oss selv. Nå ser vi hvordan Nato kan fungere som en forsvarsallianse, og det er positivt. Samtidig har vi dessverre sett mer av Nato som en angrepsallianse de siste årene, sier Rød Ungdoms debattant.

Hun sier at de derfor heller ønsker en nordisk forsvarsallianse. Hun mener også at det norske forsvaret i for stor grad har lent seg på Nato, og at det har svekket vår evne til å forsvare oss.

– Væpnet nøytralitet og forsvarsallianse med Norden er det vi ønsker. Sverige og Finland er ikke med i Nato.

AUF stiller spørsmål ved om det finnes noe reelt alternativ til Nato.

– Nato er et demokratisk organ, og vi bør heller bruke vår demokratiske makt til å kritisere Nato fra innsiden, sier Skjervø fra AUF.

Duell: Er det riktig å kjønnskvotere i studieopptak?

I andre duell møttes SU og Unge Høyre for å diskutere bruken av kjønnspoeng i opptak til høyere utdanning. Unge Høyres representant var kritiske til ordningen, og mener det bærer preg av en gammeldags måte å tenke på.

– Hvilket kjønn du har bør ikke ha noe å si for om du kommer inn på en utdanning i 2022. Hva med en transmann som kan måtte velge mellom å gjennomføre et kjønnsskifte de trenger og det å komme inn på drømmestudiet, spør Unge Høyres Snortheim.

SUs leder Snyen mener det er useriøst av Unge Høyre å skyve transpersoner foran seg i debatten.

– Høyresiden mener at karakterer skal ha alt å si. Vi er uenige. Vi trenger mannlige psykologer når vi vet at mange menn sliter psykisk. Også i barnevern er det viktig med kjønnsbalanse; Det er viktig å ha menn med i de faglige diskusjonene som skjer hver dag.

Unge Høyre er enig at kjønnsbalanse er bra, men sier at kjønnspoeng er urettferdig fordi det er mange flere studier som har kjønnspoeng for jenter.

– I tillegg har vi et skolesystem som sørger for at gutter presterer dårlige, mener Snortheim.

SU kontrer med at Høyre-regjeringen ikke gjorde noe for å bedre situasjonen for gutter i skolen, og at de hadde åtte år på å gi kjønnspoeng på flere kvinnedominerte studier.

– Kjønnspoeng skal selvsagt være et midlertidig tiltak, og vi er helt for at det skal være kjønnspoeng på flere studier også for gutter. Grunnen til at det ikke er sånn i dag er at forrige regjering nølte med å innføre det, sier Snyen.

Hun legger til at forskningen viser at kjønnspoeng virker.

– Prorektor ved NTNU sier at de trenger kjønnspoeng som virkemiddel, ellers får de ikke gjort noe med kjønnsforskjeller. Kjønnspoeng funker mot kjønnsubalanse, og derfor trenger samfunnet kjønnspoeng.

Unge Høyres Snortheim sier at man kan gå med på kjønnspoeng dersom det er et veldig sterkt ønske fra utdanningsinstitusjonene.

– Vi mener likevel at dette er en gammeldags løsning som ikke tar hensyn til den kjønnssituasjonen vi har i dag.