Trondheim er klar for oste-VM
Denne uka arrangeres oste-VM i Trondheim Spektrum. Bli bedre kjent med det fjerne ostens rike.
Oste-VM sparkes i gang i Trondheim 26.-28. oktober. Over 4500 oster fra hele verden skal kjempe om tittelen som verdens beste ost. Over 260 dommere er klare til å gi deres dom: Vi har snakket med en av dem.
Kari Helgetun Langfoss har lang erfaring fra matbransjen og jobber som universitetslektor ved NTNU. Her underviser hun blant annet i ysting, prosessen for å lage ost. Hun har tidligere vært dommer i oste-NM og er nå klar for oste-VM. Her har hun sammen med to andre dommere ansvar for å bedømme ett av bordene med ost.
– Et bord inneholder omtrent 50 oster. Det kan være litt blanding av typer, slik at det er vanskelig å sammenligne for eksempel en brunost opp mot en camembert, forteller Langfoss.
Hun trekker også frem viktigheten av at osten oppfyller de karakteristikkene den skal, ut fra hvilken ost det er. Man må finne den osten som er den beste varianten av sitt slag. Ettersom smak kan være veldig subjektivt, er det også andre faktorer som kan spille inn.
– I fjor hadde jeg noen bachelorstudenter som undersøkte hvilke oster folk likte best. Når man opplyste om produsenten så man at folk likte bedre de ostene som var lokalprodusert, sier Langfoss.
Dette kan være en fordel for norske oster under mesterskapet, da det er mange lokale produsenter som leverer ost til mesterskapet. Langfoss peker også på vår kjære brunost som en mulig vinner, da den er veldig kjent og kan score høyt på å være et tradisjonsprodukt. Forrige gang Norge arrangerte oste-VM i Bergen var det nettopp en lokal ost som vant.
– Da var det Fanaost som vant. Tidligere har også Kraftkar fra Tingvollost blitt kåret til verdens beste ost under mesterskapet i San Sebastian, forteller Langfoss.
Hvordan lages egentlig ost?
Langfoss har med seg studentene Henriette Fagerli Engenes og Jelma Palma på ystingen. Engenes studerer matvitenskap, teknologi og bærekraft ved NTNU og Palma studerer matvitenskap, og er på utveksling fra Nederland. Palma har som student i Nederland blitt godt kjent med ost.
– Vi har mange ostefag i Nederland, ettersom det er en spesialitet hos oss, forteller Palma.
De studerer bakteriekultur i ost og hvordan det påvirker osten. Ysting er dermed en del av eksperimentene ved deres studie.
– Man begynner med å varme opp melka, legger til løype og får blandingen til å stivne. Deretter kutter man opp osten i små biter og rører rundt i førti til femti minutter. Mysen tas ut og presses til ostedeler som modnes på kjølen, forklarer Engenes.
Erfaring fra bransjen
Jannike Hovland studerer yrkesfaglærerutdanninga restaurant- og matfag ved NTNU og har ysting som en del av pensum. Hun har vært med på å yste noen av ostene som skal være med på oste-VM.
– Jeg jobbet hos Gangstad gårdsysteri og fikk være med på hele prosessen. Det er en blåmuggost, forteller Hovland.
Hun og de andre studentene skal være med som frivillige under mesterskapet. Med erfaringer fra både å yste selv og ei halv uke på oste-VM er det ingen tvil om at denne gjengen vil kunne målbinde både nederlendere og franskmenn hva gjelder ostekultur.
Les også: – Det føles jo ikke ut som trening!
