Oste-VM:
en kjærlighetserklæring

Ost er et håndverk, en kunstform, et kjemisk eksperiment, et levebrød, en stolthet og ikke minst en lidenskap. At spenningen var stor under årets utgave av World Cheese Awards (WCA), er en underdrivelse. 

Fordelt på 100 bord ligger 4502 unike oster som alle håper de i løpet av dagen kan smykke seg med tittelen «World Champion Cheese». World Cheese Awards arrangeres årlig av «The Guild of Fine Food». I 2023 var Trondheim vert for arrangementet.

Oster og dommere fordeles slik at to til tre dommere samarbeider om å bedømme rundt 45 oster. De jobber systematisk gjennom ost for ost og gir poeng basert på utseende, tekstur, aroma og til slutt smak og munnfølelse.

Smak er viktigst og kan gi opp til 20 poeng, mens de andre kriteriene gir maks 5. Poengene for hver ost legges sammen. Er osten god nok, blir den gitt bronse- (23–26 poeng), sølv- (27–30 poeng) eller gullstatus (31–35 poeng).

– Hver ost dømmes for seg selv. De sammenlignes ikke. På ett bord kan det være én ost som fortjener gull, eller det kan være fire til fem, sier superdommer Patrick McGuigan.

Den beste osten på bordet velges ut og går videre til neste runde. Fra disse 100 velger de 16 superdommerne ut sin favoritt. Det er én av disse som til slutt blir kåret til verdens beste ost.

Lidenskap

Det er umiddelbart tydelig at følelser og ost henger tett sammen. En eim av spenning og begeistring fyller hallen og kan til tider nesten overgå eimen fra de 4502 ostene i rommet. Spesielt dommerne benytter seg av hele følelsesregisteret.

Den franske superdommeren Débora Pereira mente hun hadde forelsket seg i en sveitserost og omtalte den som en perfekt modnet elsker.

– Vi ser etter ostene som får deg til å tenke «Dette er min ost, ingen andre kan få mer». Når fyrverkeriet går av og nordlyset titter frem, da vet du at du har funnet det du leter etter, forteller McGuigan om hva som skal til for å få gullstatus.

LES OGSÅ:  – Jeg har ikke fått med meg at det er valg

Prisene åpner dører

Et tungt ansvar hviler på dommerne i WCA. Det ligger enormt mye arbeid og lidenskap bak hver og en av de 4502 ostene på bordene. Ikke minst er dette levebrødet til produsentene. Prisene som deles ut, er gjeve, og den anerkjennelsen de fører med seg, kan gjøre oster ettertraktede over natten.

– Det var gullmedaljen i NM som gjorde at vi klarte å komme oss ut i butikkene, så det åpner jo dører, sier Knut Torgeir Blystad og Kjetil Kjenseth fra Snertingdal ysteri.

For dommerne er det viktig at de er rettferdige når de bedømmer osten. Ost nummer 45 må vurderes like grundig som den første. Som profesjonell ostesmaker har man en grunnforståelse for hva som kjennetegner god ost, men individuelle preferanser er umulig å luke helt ut.

De jobber derfor i lag når de dømmer. Generelt prøver de å sette sammen dommere som har ulike bakgrunner innen ost.

Mer enn bare pålegg

Utover selve konkurransen handler oste-VM også om å inspirere til nye måter å oppleve ost på. Prøv ridderost på tacoen, lag iskrem av brunost og server gammelosten med rømme og tyttebærkrem.

– Vi selger nå brunost til Korea, Hong Kong og Singapore. De bruker brunosten på en helt annen måte enn vi gjør her i Norge, sier Pontus Sydberger fra Tine.

Når alle de beste ostene i verden er samlet, er det nærmest umulig å ikke la seg inspirere. Hvem skulle trodd en beskjeden råvare som melk kunne gi opphav til så ubegrenset med kreativitet og variasjon?

«World Champion Cheese»

Da vinneren til slutt skulle kåres, var det blåmuggosten «Nidelven blå» som stakk av med seieren. Med 102 av 112 mulige poeng og lovprisning fra dommerpanelet var det osten fra det lokale ysteriet Gangstad gårdsysteri på Inderøy som metaforisk kunne heve troéfet.

– Jeg er veldig glad for at den nå får den anerkjennelsen som den har fortjent i mange år, sier Kristoffer Engnes, én av årets dommere og ostesjef ved Meny Solsiden.

Med årets vinner er det tredje gang siden 2016 at en norsk ost kommer seirende ut av WCA.

– Jeg tror det er kvaliteten på råvarene i Norge, i tillegg til at vi har en ny generasjon ystere, som gjør at norske oster gjør det så bra for tiden, forteller Engnes.

En stor lidenskap for delikatessevarer er det nok ikke plass til i et studentbudsjett, men kanskje en liten. Er det én ting VM i ost har vist, er det at ost kan brukes til alt mulig. En vellagret blåmuggost på burgeren, ridderost på taco eller revet brunost på pizza som i Korea. Kanskje lar man seg også forelske i en perfekt modnet sveitserost. 

LES OGSÅ:  Uansvarlig i dag, uansvarlig i fremtiden