Pandemien kan ikke løses med økt ulikhet

Ved utgangen av 2021 var smitten igjen stigende, og Norge stengte på nytt ned. 124 mennesker i Trondheim fikk årets kjipeste gave: En positiv koronatest på selveste julaften. I løpet av de siste to årene har mange mistet jobben som følge av permitteringer, og lever med en kronisk usikkerhet som går hardt utover den psyken. Køene til psykologene blir lengre, og studentene møtes kun med tilbud om mer lån når de mister deltidsjobben som barista. Samtidig får flere av landets rikeste millionstøtte i kompensasjon for smittevernregler.

Dette er virkeligheten i Norge – landet hvor 90 prosent av befolkningen har fått vaksine og vi har en etablert velferdsstat. I Afrika har kun åtte prosent fått vaksine. Land som allerede har svakest helsevesen, og hvor det er vanskeligst å leve med avstand, ha hjemmekontor og unngå folkemengder, er de samme landa som kommer sist i vaksinekøen. Malawi er et av landa som står i dilemmaet mellom strenge smittevernstiltak som vil sende enda flere i fattigdom og å la mennesker bli syke og sprenge et allerede presset helsevesen. Samtidig tjener vaksine- selskapene Pfizer, Moderna og Biontech 1000 amerikanske dollar i sekundet på å selge vaksiner i hovedsak utviklet på offentlige midler.

Den urettferdige fordelinga av vaksiner forsterker med andre ord fattigdom verden over. I tillegg bidrar en uvaksinert befolkning til at viruset muteres, og vi får stadig nye varianter, som omikron. Som det sies: Ingen er trygge før alle er trygge. Det er altså både usolidarisk og direkte kortsiktig og dumt at Norge karrer til seg flest mulig vaksinedoser på bekostning av land i sør. Allerede i oktober 2020 fremmet India og Sør-Afrika et forslag i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om et midlertidig patentunntak for immaterielle rettigheter, vaksiner, medisinsk utstyr og tester. På denne måten kunne kunnskap, teknologi og utstyr tilgjengeliggjøres for alle, og dermed øke produksjonen og sikre en rettferdig distribusjon. Over 100 land, i tillegg til en rekke internasjonale organisasjoner, har støttet tiltaket. Norge på sin side har tidligere vært et av landene som har blokkert forslaget.

Vi har latt storselskaper tjene seg rike på bekostning av økende ulikhet altfor lenge. Dette kan ikke lenger aksepteres. Vi må kreve en rettferdig fordeling av tiltakspakkene i Norge. Vi må kreve at Norge støtter patentunntaket i WTO. Vi må kreve at liv og helse prioriteres foran profitt for noen selskap.

12. mars 2020 så vi at samfunnet kunne endre seg over natta. La solidariske tiltak og politisk handlingskraft være det vi tar med oss ut av pandemien. Vi kommer til å trenge det for å løse flere globale kriser.