Plateaktuelle Brækkækkel bød på Dahls og punk i containeren på UFFA

Jeg parkerer sparkesykkelen ved Lademoen kirke i mørkt striregn. Ingenting av det som henger i luften vitner om at vi befinner oss på viet jord. På andre siden av Innherredsveien velter intens punkriffing ut av øvingsbrakkene på UFFA.

Jeg går inn og starter opptaket, for å forsikre meg om at bandet siteres helt riktig. Å skrive noe sånt som at «Brækkækkel for Netanyahu» ville tatt seg dårlig ut. Jeg tester vitsen på bandet og de synes det var moro, tross den politiserte og Palestinavennlige veggpryden.

– Det ville nok vært enda mer sjokkerende hvis du siterte oss på hva vi faktisk mente, ler bassist Knut Vadstein.

Bandet ble først unnfanget som Havari, men da han langhårede the Voice-deltakeren tok navnet deres, oppstod Brækkækkel på fullvolley. Etter at rockebulen Fru Lundgreen i Kjøpmannsgata rakk å tagge feil band, vel og merke.

– Vi begynte å spille for tre år siden, sier trommis Håkon Lauvsnes Gussiås, mens han sipper på en brun glassdahls.

I 2022 slapp bandet debutskiven Hele Nidelva E Dahls. Siden den gang har de øvd mer sammen, blitt flinkere hver for seg og spilt konserter. De startet på UFFAs 40 års jubileum. Da hadde flere av medlemmene spilt i to måneder. Album nummer to slippes på fredag.

– Lydbildet er mer metall enn punk nå. Men som «Puke» sa på EC Dahls, er det trash-elementer her også, sier vokalist August Sagmo Solli.

Solli sikter til en vinylgjennomlytting av den kommende skiven, som ble holdt i lokalene til bryggerigiganten EC Dahls. Jeg var der også, omkranset av skinnkledde rockere, plateselskapet Fücking North Pole Records og andre lokale band.

Morten «Puke» Haugdahl fra Rockheim holdt et innlegg der han analyserte lydbildet. Han dro historiske paralleller fra hele den stolte trønderske punkhistorien, som startet i 1977. I Brækkækkel finner vi band som Brutal Kuk, Nesets Pasienter, Vagina Hottentotters og Funnyfarm, i følge «Puke».

Tilbake i brakken knekker bandmedlemmene ivrig bokser og jekker korker under intervjuet, men understreker at de ikke er sponset.

– Men jeg tror ikke byens største bryggeri har noe imot at vi synger om dem, flirer gitarist Markus Kollmannskog og sikter til den dårlig skjulte reklamen som gjemmer seg i albumnavnene.

Den neste skiven heter Suicidahls. Og bandet har vind i seilene om dagen.

På mandag slapp de musikkvideo, spilt inn på UFFA, med den smått legendariske Svartlamonskikkelsen Olsen som statist. Førstkommende fredag spiller de på Verkstedhallen, med supportbandene Nykter og Skyggesiden.

– Faen, er det allerede neste fredag vi spiller, utbryter Kollmannskog sjokkert.

Bandet forsikrer meg om at det kommer til å bli dritbra, til tross for at de er et skippertakband som alltid gjorde skoleleksen dagen i forveien av konsert.

– Vi levverer læll, sier Gussiås på den kaveste trønderdialekten jeg har blitt utsatt for.

Jeg spør dem om de er redde for at brenn. i Storsalen skal stjele publikummet deres. Og bommer med cirka en måned. Gussiås retter meg, og sier at det er Evig Ferie som spiller på Lokal. Men de er ikke nervøse, og skryter av det milde, dreampop- og shoegazebandet fra Mjøsa.

– Kom til Verkstedhallen hvis du vil se tre brennhete undergrunnsband fra Trondheim, sier Kollmannshaug etter noen ulike varianter av en heispitch.

Deretter følger en seanse der fotografen til Under Dusken tar noen kleine bilder der bandet smiler og blunker på samtlige bilder, og oppfører seg veldig lite punk. Det er deilig å se kontrasten og selvtillitten bandet gjenvinner i det øvingen starter opp igjen.

Vi rekker å høre halvparten av «Harde kår», før Kollmannskog ryker strengen, til hele bandets irritasjon.

– Jeg har med ekstra gitar på konsert, forsikrer den erfarne gitaristen meg.

 LES OGSÅ:  Motorpsycho - Neigh!!