Møt ordførerkandidatene før lokalvalget

På valgdagen 11. september skal det avgjøres hvem som skal lede Trondheim de neste fire årene. Under Dusken har vært i kontakt med representantene fra Rødt, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre og Miljøpartiet De Grønne har ikke svart på henvendelsene våre.

God studentby som kan bli enda bedre

Arbeiderpartiets kandidat Emil Raaen, som var både den første og den lengstsittende lederen i Trondheim Studentråd, forklarer hvorfor studentene betyr mye for byen, og hvorfor han brenner for studenter og studentpolitikk.

– Det er 40 000 studenter i Trondheim og vi låner folk fra både andre land, og ikke minst fra hele Norge, i en periode. At disse kommer hit, farger byen vår, gjør byen artigere og mer mangfoldig, det setter vi stor pris på, sier han.

Et krav for å tiltrekke seg mange studenter, er at det skal være attraktivt å være trondheimsstudent også i fremtiden, noe Raaen er tydelig på at han skal jobbe for også i fremtiden.

– Trondheim er en bra studentby. Det skal den også være videre. For å lykkes som studieby må studentene ha en god studiestøtte, vi må ha gode boliger, studentene må ha helsetilbud, idrett og kulturtilbud.

Høyres kandidat Kent Ranum er enig i at Trondheim er en fin by for studenter, men også at det er mulig å gjøre den enda bedre.

– Jeg brenner for å løfte Trondheim til en enda bedre by med muligheter for alle. Vi må i fellesskap få ut potensialet som ligger i å stå sammen om å sikre alle et godt liv i byen, med rike jobbtilbud og trygge gode liv. Her spiller studentene en nøkkelrolle. Dere er vår fremtid innen innovasjon, miljø og verdiskapning. Politikernes rolle er å sørge for at dere får en god studietid og at det finnes attraktive muligheter i Trondheim etterpå, sier Ranum.

At Trondheim er en bra studentby som er attraktiv for studenter er Ranum (H) enig i, men det betyr ikke at han ikke ser forbedringspotensiale og muligheten til å gjøre en god by enda bedre.

– Hvis vi skal få til det, er kommunen nødt til å samarbeide med Sit og studentorganisasjonene i større grad. Jeg har veldig lyst til at vi skal jobbe bedre sammen og derfor vil jeg bli ordfører i Trondheim, sier han.

Økt samarbeid mellom de politiske instansene er noe den nylig uteksaminerte NTNU-studenten og nå ordførerkandidat for Senterpartiet Vegard Frøseth Fenes også anser som essensielt for å forbedre Trondheim som studentby.

– Om Senterpartiet får innflytelse og makt i byen etter valget vil jeg styrke samarbeidet mellom kommunen, utdanningsinstitusjonene, samskipnad, demokratiet og frivilligheten. Dette samarbeidet, og arbeidet med studiebynettverket Study Trondheim, er de viktigste grunnene til alt vi har oppnådd på vegne av studentene de siste årene, sier han.

Ordførerkandidat Majen Sævik for Kristelig Folkeparti har også nylig fullført en mastergrad på NTNU. Hun ser også forbedringspotensialet i mottaket nye studenter får i byen.

– Ensomhet, både fysisk og ikke minst psykisk, er dessverre et økende problem i samfunnet vårt. Flere lever alene, og det presset man opplever på å prestere og produsere kan skape et dårligere klima for å dele det som er nært og sårbart i livene våre. Det å skape arenaer for samtale og fellesskap er derfor stadig viktigere, særlig i store overganger i livet. Oppstart av nytt studium, og kanskje i en ny by, er en slik overgang.

Hun forteller videre at en fadderordning med tilgang til en familie hadde vært en spennende modell å prøve ut, spesielt rettet mot sårbare studenter.

Billigere, mer tilgjengelige studentboliger på agendaen

Samarbeid mellom kommunen og Sit havner høyt på prioriteringslisten til ordførerkandidat for Sosialistisk venstreparti Mona Berger som skriver til Under Dusken at de ønsker å samarbeide med studentsamskipnaden om flere studentboliger.

Fremskrittspartiets ordførerkandidat Elin Marie Andreassen forteller at de er opptatt av at det skal bli enklere å få tak i studentbolig og er i mot paragrafen som gir kommunen hjemmel til å avslå søknad om å slå sammen boliger eller dele opp boenheter til hybler.

– Vi vil derfor legge til rette for bygging av flere slike boliger i byen, gjennom å være en smidig samarbeidspartner for Sit. Vi støtter ikke den såkalte «hyblifiseringsparagrafen» som flertallet i Trondheim har innført, sier Andreassen(Frp).

Ranum (H) ønsker å legge til rette for at det kan bygges flere studentboliger i Trondheim, med en andel «leie-foreie» leiligheter. Dette er noe Raaen (Ap) forteller at også de arbeider med. Han forklarer at siden finansieringen til Husbanken har blitt økt, så man kan nå ha opp mot 3000 nye studentboliger og at han håper flest mulig av disse kommer til Trondheim, noe han mener vil ha en effekt på markedet.

– Det at vi har en god del studentboliger i studentsamskipnadens regi, det har en prisjusterende mekanisme i seg. Det vil sette en standard for hva som er mulig å ta på utleiemarkedet, sier Raaen.

Fenes (Sp) er enig, og anser bygging av studentboliger som et viktig tiltak for å sikre studenter et rimelig botilbud, som bidrar til å presse utrygge og overprisede boliger ut av markedet.

– For å oppnå dette målet vil vi sørge for effektive reguleringsprosesser, og se på unntak for rekkefølgekrav knyttet til offentlig infrastruktur for å gjøre nye prosjekter billigere, forklarer Fenes videre.

Ordførerkandidat for Rødt, Roald Arentz, kan også love at de vil kjempe mot uegnede boliger. – Rødt vil være en garantist mot kommersialisering av helse og oppvekst, og en forkjemper for en bolig- og byutviklingspolitikk på innbyggernes premisser, ikke utbyggernes.

Fokus på ensomhet og psykisk helse

Som Sævik (Krf) nevnte i starten av denne artikkelen, er ensomhet og generell psykisk helse noen av de største barrierene for prestasjon en ny student møter. Hun har også gjort seg opp noen tanker om hvordan de skal bekjempe dette.

– Vi i Krf ønsker flere tilbud som samtale med både faddere, helsesykepleiere, miljøarbeidere, prester, religiøse veiledere og psykologer. Først og fremst handler det om åpenhet i psykisk helse, en samtale med noen man kjenner eller har tillit til og å ha gode arenaer for å bygge vennskap. Også i nykter tilstand, og med plass til livets opp- og nedturer.

Ensomhet og mangel på psykisk helsehjelp er noe også Arentz (R) prioriterer å arbeide med å forbedre.

– Vi mener at å forebygge utenforskap og ensomhet er uhyre viktig. Lange ventelister og mangel på kvalifisert personell i psykiatrien er et stort problem i Trondheim, og dette rammer også studenter, sier han.

Berger (SV) vier mye tid til å fortelle om deres perspektiv rundt det psykiske helsetilbudet i byen, og kommunens ansvar for å forbedre det.

– Trondheim har som studentby et særlig ansvar for å sikre at det er god oppfølging av studenter, enten de sliter med ensomhet, stress eller andre psykiske belastninger. Vi ønsker et tettere samarbeid med Sit og å styrke helsetjenestene, noe som også vil bety bedre tilbud for studentene i byen.

I tillegg til å fortsette satsingen på «Rask psykisk helsehjelp» har hun flere konkrete tiltak hun vil jobbe for å sikre:

– De neste fire årene vil SV jobbe for å bedre det tverretatlige samarbeidet mellom St. Olavs og kommunen for mennesker med psykiske lidelser. Vi vil støtte frivilligsentralenes arbeid for å inkludere og aktivisere mennesker som av ulike årsaker havner utenfor arbeidslivet eller er ensomme. Vi må samarbeide med Sit for å sikre god oppfølging av studenter og ta initiativ til at Trondheim følger Oslos eksempel med å bli en traumebevisst by.

Dette mener hun de skal kunne få til ved å sørge for at fysisk oppmøte er hovedregelen når det kommer til oppfølging av psykisk helse, samtidig som det tilbys gode oppfølgings- og boligtilbud til mennesker med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser.

– Vi må sikre nok kommunale akutte døgnplasser for mennesker med psykiske lidelser og tilby oppsøkende tjenester der dette er nødvendig, samtidig som vi styrker lavterskeltilbudene for dem med spiseforstyrrelser eller et problematisk forhold til forhold til kropp, mat, trening eller følelser, sier hun, og avslutter med å si at de er nødt til å følge opp kommunens arbeid med handlingsplan mot selvmord, og oppfølging etter selvmordsforsøk.

Senterpartiet, forteller Fenes (Sp), vil arbeide for å få etablert et eget studenthelsehus på campus.

– Videre vil vi også arbeide videre med studenthelse, blant annet ved å bedre fastlegesituasjonen og tilbudet innen psykososial helse.

Andreassen (Frp) forteller at de er opptatt av at studenter som har behov for hjelp, skal få dette raskt.

– Vi vil derfor jobbe for at studentene skal få en egen fastlegeordning, som kan være i regi av studentsamskipnaden. Vi mener også at de som har behov for psykisk helsehjelp skal kunne få hjelp hos det private når det er kø hos kommunen, på kommunens regning, sier hun. Nødvendigheten av et tilbud for psykisk helse er også noe Raaen (Ap) har merket seg.

– Vi merker oss også nødvendigheten av et tilbud for psykisk helse. Vi ser at unge, både studenter og andre unge, rapporterer en dårligere psykisk helse nå enn før. Så nå etablerer vi lavterskeltilbud i alle bydelene Det håper jeg er med på å treffe de yngre, sier han.

Helse er ifølge Ranum (H) en av Trondheim Høyres hovedsaker, og at han allerede har vært i møte med Velferdstinget, Sit og representanter for studentorganisasjonene om temaet.

– I disse møtene har vi diskutert hvor viktig det er med spesielt det psykiske helsetilbudet til studenter her i byen. Skal man prestere bra, er det viktig at man har det bra. Derfor ønsker vi i Høyre å tilgjengeliggjøre kommunens helsetilbud slik at studentene får den hjelpen de trenger, sier han.

Rimeligere kollektivtransport vil endre reisevaner

Tidligere i vår var Arbeiderpartiet ute med å annonsere at de ønsker å halvere prisen på periodebilletter for studenter. Dette mener Raaen (Ap) er bra både for miljøet og for lommeboken.

– Det er en målsetting i miljøpakken at vi skal ha nullvekst i biltrafikken. Vi blir flere folk, med det betyr det at flere folk må bruke kollektivtrafikk eller gang- og sykkelvei.

Miljøkrisen er ikke ny, og med mange år med ordførersetet sier Raaen (Ap) at det er forståelig at det kommer en del spørsmål om hvorfor alt som er bra ikke allerede er gjort, når Arbeiderpartiet har styrt byen i 20 år.

– Det kjedelige svaret er at samfunnet endrer seg hele tiden.

Det andre svaret, som han sier er mer direkte på det nå foreslåtte kollektivløftet, er relatert til at de nå mener det er ledig kapasitet i metrobuss-systemet.

– Vi mener det er ledig kapasitet i metrobuss-systemet, vi prioriterer ganske steinhardt her. Vi sier jo at i stedet for ytterligere rutekjøp og forbedringer av bussholdeplasser, så prioriterer vi de kollektivmidlene som står i miljøpakken til å redusere pris. Vi mener det vil endre reisevaner for hele byen, sier Raaen.

Dette samsvarer med hva Andreassen (Frp) foreslår, nemlig at prisen på kollektivreiser for studenter og lærlinger skal ned mot prisen for barn og honnørbilletter.

– Disse prisene er rundt halve prisen på voksenbilletter. En slik endring må skje i et samarbeid mellom kommunen og fylket, gjennom finansiering av busstilbudet, sier hun.

Billig buss som ikke er tilgjengelig hjelper ikke Ranum (H) og Høyre ønsker Arbeiderpartiets ønske om billigere buss velkommen, men sier de velger å kjøre en delt løsning mellom billigere billetter og flere avganger.

– Det hjelper ikke at bussen er rimelig om den ikke går når folk trenger den. Vi i Høyre satser derfor på reduksjon i enkeltbillettprisene og flere avganger, for eksempel på natten og søndag morgen. Da sikrer vi også at man kan være ute senere i sosiale lag og at de som skal på jobb kommer seg dit søndag morgen.

Andreassen (Frp), forteller at partiet hennes vil gjøre de senere sosiale lagene, enda senere, for de som vil.

– Vi i Fremskrittspartiet er det eneste partiet i Trondheim som er helt tydelige på at vi vil utvide skjenketidene til lovens maksimum, sier hun.

Raaen (Ap) er klar over at man kan bli nødt til å ta harde valg. Han forteller at om de er nødt til å endre på rutene, så vil de heller legge om de minst besøkte rutene til der behovet er størst.

– Vi gjør noen skarpe valg, men vi prioriterer pris, sier han. Senterpartiet er enig i at månedskortet for studenter bør ligge på en lavere pris enn i dag.

Samtidig mener de at for å oppnå flere reisende enn i dag, må prisen på enkeltbilletter også vurderes.

– Her foreslår vi i vårt partiprogram å innføre dynamisk prising, som for eksempel belønner flere reiser innenfor en uke.

Hjelper med å venne yngre generasjoner til buss

Berger (SV) støtter Arbeiderpartiets forslag og vil jobbe for et flertall i formannskapet for lavere billettpriser, spesielt fordi det vil tilvenne fremtidige generasjoner å bruke kollektivtrafikk heller enn å kjøre privatbil.

– Vi tror at vi må ha flere tiltak i tillegg til lavere priser for å få opp kollektivandelen, men billettpris er et viktig tiltak og i tillegg er det omfordelende for de som har minst. SV ønsker gratis kollektivtransport for barn og unge opp til 25 år. Det er også med på å sikre at barn som vokser opp i fattige familier har en bedre mulighet til deltakelse i aktiviteter på fritida og det bidrar til bedre økonomi for studentene.

Videre forteller Berger (SV) at hun mener kollektivtransporten i større grad må over på skinner også i Trondheim og at dette vil bidra til økt bruk av kollektivtrafikk.

– I og med at byen vokser så fort som den gjør og at vi har vedtatt et nullvekstmål i biltrafikken må vi sørge for mer effektive kollektivsystemer. Dette vil løse trafikkutfordringer og kutte utslipp samtidig. Trondheim har et tognett som kan brukes og utvides, vi kan utvide trikken og vi kan se på muligheten for å bygge en bybane som de har i Bergen, sier hun.

LES OGSÅ: Fadderveka er i gang - slik var immatrikuleringa.

Kollektiv burde være gratis

Rødt går enda lenger. Arentz (R) ser til Stavanger som et eksempel på hva som kan bli aktuelt på lengre sikt.

– Et godt og rimelig kollektivtilbud kommer alle til gode, ikke minst studentene som kjører mindre bil enn en del andre grupper. En bybane i de mest trafikkerte traséene vil ha større kapasitet enn en kø av busser, og det vil være et godt klima- og miljøprosjekt. På sikt ønsker Rødt å gjøre kollektivtrafikken gratis. Stavanger viser oss at det er både mulig og gjennomførbart.

Sævik (Krf) forteller at hun er opptatt av bærekraft og langsiktig satsing på løsninger som er gunstig for miljøvennlig adferd og et mer klimavennlig samfunn.

– Vi mener det på sikt bør etableres gratis kollektivtilbud med tilhørende parkeringsplasser for de som bor litt lengre unna byen. Dette er et mer langsiktig prosjekt, men på kort sikt er redusering av prisen på månedskort et tiltak vi vil satse på, sier hun.

LES OGSÅ: Dette er vinnerne av årets Buddy-pris.