Tvangsplassering av ungdom er ikke løsningen

Norge vil trenge minst 150 000 flere i arbeid frem mot 2030. Dette kom frem av Regjeringens perspektivmelding 2024. Prognosen vekket bekymring hos flere. Blant dem stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R). Han møtte opp på NRKs Politisk kvarter og ba ungdom skjerpe seg. Vi bruker årevis på å fullføre studier og «loke rundt» før vi kommer ut i arbeid.

Heldigvis har Kristjánsson funnet løsningen på problemet. Etter videregående skole skal ungdom gjøre nytte for seg i løpet av et såkalt «pliktår». Dette skal være en form for samfunnstjeneste hvor man for eksempel arbeider i eldreomsorgen. 

Leder for FrpU Simen Velle slang seg på og kalte forslaget autoritært – Kristjánsson eier ikke ungdommen. Dette er et fornuftig utsagn fra Velle. Han er likevel enig i at dagens ungdom er «late». Dette er en språkbruk som bunner i en retorikk ment for å provosere. Og det funker. For nå skal jeg forsvare oss.

Kristjánssons verste fiende ser ut til å være ungdom som tar seg friår for å seile jorden rundt. Eller som hopper fra det ene til det andre studiet. Vi kaster bort verdifull tid som kunne vært brukt i en sektor i nød. Nå kan ikke jeg snakke på vegne av jordomseilerne, men jeg har lang fartstid som studiehopper. 

LES OGSÅ: Språklova er ikkje frivillig, NTNU

Selvfølgelig har egen ubesluttsomhet tidvis fått meg til å tvile på egne evner til å ta valg. Dette ser jeg likevel på som et personlig problem, og ikke som en politisk utfordring for Kristjánsson å løse. Årene brukt på ulike studier har gitt meg bred kompetanse og en evne til å se verden gjennom ulike fagfelt. Å kalle dette for bortkastet tid virker rart når vi er på vei inn i et arbeidsliv som i større grad legger vekt på tverrfaglig kompetanse.

Leder for Norsk studentorganisasjon Kaia Ingdal Hovdenak var raskt ute med å kritisere Kristjánsson. Hun bruker begrepet «studentfabrikk». Jeg ser på dette som en meget passende beskrivelse av Kristjánssons utopi. Studentene skal inn og ut så fort som mulig. For å sikre at vi ikke kaster penger på late studenter, mener Velle at Lånekassen må ha strengere krav til studiestøtte. 

Han mener vi ikke kan gi stipend til utdanninger vi vet ikke fører til noe, og at vi må kutte studiestøtten til utdanninger  vi anser som mindre samfunnsnyttige. Velle er såpass lur at han ikke nevner eksempler på konkrete utdanninger som ikke fører til noe. Hadde han gjort det hadde han blitt møtt med motstand, og argumentet hadde ikke holdt.

Nå skjer det med eldrebølgen det som skjedde med klimakrisen. Nok en gang har store samfunnsutfordringer blitt lagt i våre fang. Utfordringer som for øvrig er et resultat av en lite bærekraftig politikk ført i vår tid. Selv om unge også må ta ansvar, får Kristjánssons løsning på problemet meg likevel til å stusse. Han mener vi bruker masse krefter på å slite ut 55-åringer, særlig i helsefag, og at det ikke er urimelig at vi som er unge og friske tar denne belastningen. 

Jeg mener det rimeligste ville vært å spørre seg hvorfor vi har et arbeidsliv med utslitte 55-åringer. Vi kunne skapt arbeidsplasser som ivaretar de ansattes helse. Men heller enn å ta problemet ved roten, vil Kristjánsson tvangsplassere ungdom i samfunnstjeneste hos eldreomsorgen.

Slik helsesektoren er i dag, vil ikke et pliktår motivere ungdom til å komme fort ut i arbeid.

LES OGSÅ: Prisjegere skyter vådeskudd mot studentene