Vil borgerlønn gi bedre velferd?

– Vi som bor i et land som Norge med såpass god samfunnsøkonomi kan utrydde fattigdom, men det skorter på politisk vilje.

Dette sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin på NTNU. Han jobber også deltid som psykiater og er tidligere allmennlege. Krokstad er opptatt av at samfunnet skal sikre en god økonomisk plattform for gode liv.

Det viktigste for Krokstad er spørsmålet om hvordan alle kan få en levelig inntekt slik at de kan være aktive borgere i samfunnet. Han mener det er viktig å slippe å måtte bevise sin fattigdom til Nav.

– Borgerlønn handler om å sikre alle en minimumsinntekt i Norge uten forpliktelser. Dette kan sikre en forutsigbar inntekt som det går an å leve et normalt liv med, sier Krokstad.

Han sier at det er mange som mener den fattige har skyld i fattigdom selv. Det er mange ulike grunner til at noen ikke kan jobbe, for eksempel dersom de har opplevd vanskeligheter.

Behovet for å ha en verdi og å bidra

En av bekymringene mange har når det kommer til borgerlønn er at folk ikke vil ha motivasjon til å jobbe. Dette mener Krokstad er feil. Han forklarer at «mattering» er et teorigrunnlag som viser at mennesker har to grunnleggende behov. Det ene behovet er å føle at vi har en verdi. Det andre er å føle at vi bidrar med noe verdifullt. Krokstad trekker da frem et eksempel om barn:

– Det beste for barns trivsel er å gi dem oppgaver og la dem være med på å lage noe. Dette gjør at de blomstrer.

Dette illustrerer det grunnleggende behovet mennesket har for å være nyttig.

– Det er ingen som vil sitte i sofaen og være uvirksom dersom de har et alternativ der de føler de kan bidra, konstaterer Krokstad.

Han tror at dersom mer fritid hadde blitt resultatet ville det fortsatt være et stort engasjement i samfunnet, nettopp på grunn av det grunnleggende behovet man har for å bidra.

Utfordringer og finansiering

Krokstad legger ikke skjul på at det er utfordringer med borgerlønn, men han mener den største utfordringen er hvordan det skal innføres og utformes på en hensiktsmessig måte.

Finansieringen er også en problemstilling. Her mener Krokstad at borgerlønn kan finansieres ved å bruke midlene som nå brukes på NAV som for eksempel sosial stønad. Han tror også det vil spares penger som følge av mindre byråkrati.

– Det å øke den progressive beskatningen og skattlegge de rikeste mer, vil også kunne være aktuelt for finansiering.

Han forteller at mange ser på trygdestønader og sykepenger som utgitt er. Dette mener han er feil syn på saken og at det heller må ses som en investering. Dette er fordi flere undersøkelser viser at de fleste bruker pengene fornuftig.

Vil at folk skal jobbe mindre

Miljøpartiet de grønne (MDG) er blant partiene som ønsker å teste ut borgerlønn. Styreleder i Grønn Ungdom Trøndelag, Norunn Krokeide, og styremedlem Christopher Hermansen, forklarer hvorfor.

– Endringer i arbeidsmarkedet gjør det nødvendig å skattlegge og lønne litt annerledes i framtiden, forteller Krokeide.

MDG ønsker at folk skal jobbe mindre og leve mer. Hermansen mener da at en statlig utbetaling til alle borgere uten forbehold kan være en god løsning.

– Det har blitt gjennomført flere prosjekter i land som for eksempel Brasil, Canada, Kenya, India og Finland. Prosjektet i Finland viste en klar forbedring i psykisk helse. Folk ble rett og slett lykkeligere, forklarer Hermansen.

Mindre forbruk, mer lykke

Lykke er en kjerneverdi for MDG og Grønn Ungdom. Dersom borgerlønn kan skape mer av dette er det svært positivt.

– Hovedformålet med politikken er å skape gode liv for folk. I Norge i dag er det mange som kjenner på stress, tidsklemma og et jag på jobb og skole.

Dette bidrar ikke til god livskvalitet. Vi bør gi folk muligheten til å ta ut økt effektivitet i mer fritid, fremfor økt forbruk, forteller Krokeide.

Krokeide mener økt konsum for lengst har sluttet å ha en sammenheng med at vi får bedre liv. Forbruksvekst er heller ikke forenlig med et bærekraftig samfunn.

– Prosjektet til MDG er at vi skal leve miljøvennlig. Forbrukersamfunnet er ikke i tråd med et slikt mål, poengterer Hermansen.

Håpet er at borgerlønn skal hjelpe dem som står uten arbeid, og som er avhengig av et trygdesystem fullt av krav og byråkrati. Ubetinget lønn gir økonomisk trygghet, og større frihet til å prøve seg frem i arbeidslivet uten å risikere å miste støtte.

Ønsker pilotprosjekt

– Det er mye vi ikke vet. Miljøpartiet de grønne har den innstillingen at man må teste borgerlønn før man kan avgjøre hvordan det vil fungere. Foreløpig er det ikke testet nok, sier Hermansen.

Mange spørsmål er med andre ord ubesvarte med tanke på hvordan en ubetinget offentlig lønn vil slå ut.

– Vi ønsker først å utrede ulike modeller, og deretter gjennomføre prøveprosjekter, forteller Krokeide.

Hun mener borgerlønn er testet i for liten skala, men tror likevel vi kan være ganske sikre på enkelte konsekvenser av et slikt system. Økonomisk trygghet gjør det lettere å prøve seg på nye yrker eller ta en utdanning man ellers ikke ville turt å ta.

– Et viktig poeng er at borgerlønn senker terskelen for alle de initiativene man ellers ikke ville gjennomført. Grundere og folk som gjerne vil skape noe selv får muligheten til å gjøre dette, uten å løpe noen økonomisk risiko.

Bedre psykisk helse

Et sentralt spørsmål er hvordan arbeids markedet vil endre seg dersom borgerlønn blir innført. Hermansen mener det ikke ser ut til at folk vil slutte å jobbe, selv med ubetinget inntekt.

– I tidligere prosjekter har vi ikke sett noe som tyder på at folk jobber mindre. Det man ser er derimot at folk føler seg tryggere og stresser mindre. De får mulighet til å drive med aktiviteter de ellers ikke ville gjort.

Økonomisk trygghet kan dermed skape bedre psykisk helse blant befolkningen, påpeker Hermansen.

– Hovedgrunnlaget vårt for borgerlønn handler om at ingen skal ha behov som ikke fylles. Vi ønsker ikke at noen skal leve på randen av gjeld eller lignende.

Krokeide trekker også fram at lønnet arbeid ikke er det eneste viktige arbeidet som gjøres.

– Det er en del arbeidsoppgaver i dag som ikke teller som arbeid, men som likevel er verdifullt. For eksempel å ta vare på familie, ta vare på eldre og dugnadsarbeid. Det å frigjøre mer tid til slike ting er bra.

Meningsfullt med jobb

Krokeide påpeker imidlertid at det er viktig at folk har en jobb å gå til.

– Det er meningsfullt for folk å jobbe. De aller fleste jobber fordi de føler at de bidrar, og de tar del i et sosialt fellesskap. Å jobbe er et gode for dem. Det kan hende noen slutter å jobbe dersom de får borgerlønn, men jeg tror ikke det vil gjelde veldig mange.

Dersom folk likevel skulle jobbe mindre over tid er det heller ikke slik at det bør betraktes som et onde. Tvert imot er det et mål at folk skal jobbe mindre, mener Hermansen. Han peker på at arbeiderbevegelsen i mange år har snakket om seks timers arbeidsdag.

– Borgerlønn kan gi trygghet, frihet og lykkeligere liv. Det er en fantastisk idé, nå må vi jobbe for at det er politisk vilje til å prøve det ut, avslutter Krokeide.

Sverre Wiedswang og Carl Christian Modum

Industriell økonomi og teknologiledelse

1. Det er vel at du får betalt selv om du ikke jobber.
2. Det gjør det kanskje lettere å ikke ha en jobb. Det er jo mye positivt ved å ha en jobb, ikke bare pengene, men også det sosiale og å ha noe meningsfylt.
3. Ja.
4. Både og. Vi går jo et krevende studie, så vi hadde ikke valgt det om det ikke var spennende.
5. Det er to arbeidsnarkomane som står her, så antageligvis jobb.

Viktor Akse

Entrepenørskolen

1. Ja.
2. Det kommer an på hvor mye lønn det er snakk om. Jeg tenker det er et interessant og spennende konsept, men om det funker vet jeg ikke. Støtter absolutt å prøve det ut.
3. Ja, jeg må drive med noe.
4. Nei, penger var ingen motivasjon. Poenget er å skape en endring i samfunnet.
5. Jeg hadde nok brukt tiden på å jobbe, og brukt mer penger på restaurant.

Margrethe Gaardløs

Doktorgradstipendiat i bioteknologi

1. Ja, man får lønn selv om man ikke jobber.
2. Jeg tenker at det kan være litt spennende å prøve. Det er vel ikke blitt prøvd så mye ennå, så helt intuitivt er jeg positiv.
3. Ja, definitivt. Jeg tror jeg hadde kjedet meg veldig hvis jeg ikke hadde jobbet. Men med borgerlønn har man mer frihet til å være litt vågal, og prøve ut noe som er litt risikabelt.
4. Jeg var mest motivert av interesse.
5. Jeg ville sikkert utviklet interesser som jeg ikke umiddelbart kan tjene penger på, og lært meg nye ting.

Kristoffer Møvik

Kybernetikk og robotikk

1. Ja. Alle borgere får en minimumslønn.
2. I fremtiden vil det kanskje være lurt. Dersom roboter gjør mer av arbeidet og menneskeskapt arbeidskraft ikke er verdt så mye, da kan det hende det blir nødvendig.
3. Ja, definitivt. Jeg ville nok blitt gal av å sitte hjemme og bare se på TV. Jeg tror folk liker å jobbe mer enn det de liker å innrømme.
4. Ja, litt kanskje. Det er jo en bonus, men det er viktig med interesse også.
5. Kanskje jobbet med noe annet. Jobbet med egne prosjekter eller veldedighet.

Kristin Ø. Madsen og Sunniva Vold

Industriell kjemi og bioteknologi

1. Nei.
2. Jeg tenker det er to store problemer, sier Sunniva Vold. Det ene er motivasjonen til å arbeide og det andre er hvor pengene skal komme fra. Jeg tror det hadde skapt mer problemer enn goder, supplerer Madsen.
3. Ja, det tror jeg, sier Vold. Det kommer litt an på, sier Madsen, men jeg ville nok hatt mer penger enn borgerlønnen.
4. Nei, da hadde vi nok heller studert finans eller noe slikt, sier Vold. Det er en motivasjon å vite at jeg kan tjene nok penger til å leve det livet jeg vil leve, men jeg har selvfølgelig en interesse for det i tillegg, sier Madsen.
5. Jeg ville kanskje reist, sier Madsen. Jeg hadde blitt litt gal av å bare loke rundt, sier Vold. Da måtte jeg funnet noe å oppholde hjernen med, kanskje lært meg fransk.

Ingrid Dahl Nilsen

Arkitektur

1. Jeg har hørt om det, så vidt.
2. Jeg vet ikke om vi er rause nok til å ha et system som fungerer slik. De som jobber vil kanskje føle at de betaler en borgerlønn til dem som ikke jobber. Men i den perfekte verden så hadde det vært veldig trygt da.
3. Det kommer litt an på hvor høy borgerlønnen er, men i utgangspunktet ja.
4. Nei, det har jeg ikke. Det eneste negative med denne utdannelsen er at det er vanskelig å få seg jobb. Men jeg gjør det likevel, for jeg synes det er givende.
5. Jeg hadde hatt lyst til å være mer ute, gått tur og danset. Men realistisk sett så hadde jeg sikkert bare øvd meg mer på photoshop og andre ferdigheter jeg trenger på studiet.