Folkmusikkens definisjonsrammemakere

Det sier Kenneth Lien, en tredjedel avden norsk-svenske trioen Ævestaden, om bandnavnet. Sammen med Eir Vatn Strøm og Levina Storåkern spiller trioen musikk som tydelig har minst én fot plantet i den skandinaviske tradisjonsmusikken. Den andre foten ermer søkende. 

Bandet vant Folkelarmprisen i kategorien Åpen klasse i 2021 og er nå nominert til Årets folkmusik på denprestisjetunge svenske Manifestgalan.

– Dere kan ikke stemme, men dere kan heie på oss, sier Storåkern og ler.

Den beste typen deppa folkemusikk 

Det er mye ved Ævestaden som skiller dem fra den joviale felemusikken man stereotypisk forbinder med folkemusikk. Lydbildet er melankolsk, mystisk og hypnotiserende, og like preget av bass og synt som det er av lyre og kantele.

– Blandingen av akustiske lyder og elektronikk står for mye av det vi synes er kult, sier Eir Vatn Strøm.

Tekstene handler om alt fra å løpe febrilsk gjennom skogen til opplevelsen av å bli fortalt av en demon at livet du lever nå skal gjenta seg om og om igjen i all evighet. Enkelt sagt er Ævestaden deppa moderne folkemusikk på den beste mulige måten. Navnet Ævestaden betyr «det evige stedet» og er hentet fra Magnus Ullelands nynorske oversettelse av Dante Alighieris Den gudommelige komedie. 

– Begge albumtitlene refererer til dette stedet, sier Levina Storåkern.

Bassen som lyder «dzzzshhh-dzzzshhh» 

De to albumene Ingen mere gråter fra 2021 og Solen var bättre där fra 2023 utgjør en stor del av Ævestadens hittil begrensede, men raskt voksende diskografi. Spesielt det første albumet fungerer som et viktig utgangspunkt for utviklingen av bandets lydbilde.

– Jeg tenker veldig på det første albumet som et utgangspunkt. Det er kjernen i hva vi er, og så beveger vi oss rundt det i forskjellige retninger, sier Storåkern.

Spesielt låten «Ack Högaste Himmel» ble et viktig springbrett for lydbildet på den andre platen. Kenneth Lien forteller at de utforsket det elektroniske i låten, og at de ble enige i studio om å ikke være så redde for å kjøre på.

– Den brutale «dzzzshhh-dzzzshhh»- bassen som kommer inn på klimakset, var en idé som plutselig dukket opp i studio, fortsetter Lien.

Den «dzzzshhh-dzzzshhh»- beskrevne bassen i «Ack Högaste Himmel» fra Ingen mere gråter peker seg ut i et ellers akustisk album. Den viser i stor grad retningen Ævestaden skulle gå fremover. Mer elektronikk og mer bass, men også mer egetskrevet tekstmateriale. 

– Vi brukte tradisjonelt materiale i første album, men ikke på EP-en eller det nyeste albumet. Det hører man også på sounden, sier Eir Vatn Strøm.

LES OGSÅ:  Jacob Collier - Djesse Vol. 4

Norsk popularitet på svensk 

EP-en Vatn Strøm nevner, er spesielt viktig for å forstå hva Ævestaden har gjort siden sitt første album. Hvis man ser på lyttertall fra Spotify, er EP-en de lagde sammen med bandet Benedikt deres største bragd hittil.

– Det var Benedikt som spurte oss. De hadde gitt ut en del musikk på engelsk, men hadde lyst til å lage noe på svensk eller norsk, sier Storåkern.

Hvis man bare har hørt noe fra Ævestaden litt her og der, har man sannsynligvis hørt låten «Halsmandlar», som i skrivende stund har blitt spilt av over en kvart million ganger på Spotify.

– Det var gøy at akkurat «Halsmandlar» ble så populær, sier Storåkern.

Hun forteller at Benedikt hadde laget melodien til låten og spurte henne om hun ville lage en svensk tekst til den. Teksten og melodien kom altså fra to forskjellige band.

– Det er gøy at noe på svensk kan fungere så bra i Norge, legger hun til.

– Vi elsker samarbeid – ring oss, utbryter Vatn Strøm.

Man kan aldri få mange nok lyrer 

Noe av det man legger aller tydeligst merke til når man ser en konsert med Ævestaden, er de forskjellige instrumentene. Hvor mange lyrer en gjennomsnittlig person bør ha, er ifølge Lien et åpent spørsmål.

– Det kommer an på hvor mange tonearter låtene dine har, svarer Lien og smiler.

Vatn Strøm forteller at antallet tonearter har gått opp siden det første albumet, og at introduksjonen av en ny toneart krever innkjøp av ny lyre.

– Og jeg har ikke råd til flere lyrer, så da spiller jeg det heller på keyboard, sier Vatn Strøm og ler.

Mange av instrumentene Ævestaden bruker, som lyre, munnharpe og kuhorn, har en del begrensninger sammenlignet med en gitar eller et piano. Det er blant annet færre toner, og med en munnharpe er skalaen stemt annerledes enn andre instrumenter.

– Det er en gave, sier Vatn Strøm med en nesten religiøs tone.

Trioen planlegger sjelden akkord for akkord, opplyser Storåkern. Han sier at de heller samarbeider om hvordan de kan veksle på toner og rytmer, og ellers bare prøver seg frem sammen.

– En grunnleggende del av uttrykket vårt er at vi holder det enkelt, påpeker Storåkern.

Han mener det gjør det enklere å spille den musikken de liker, og noen ganger utvikler det seg et mønster der alle tre spiller de samme tre tonene.

– En arrangeringslærer ville kanskje ikke likt det, men det er jo det som er gøy, sier Storåkern.

Lien legger til at de gjerne kunne ha inkludert flere instrumenter.

– Jeg skulle gjerne også ha brukt banjo, harpeleik, strykelyre, langeleik og mer, men det logistiske er ikke på plass ennå, sier han.

Et rytmisk fletteverk 

Selv om musikken Ævestaden spiller er tilgjengelig for et temmelig stort publikum, er noen av de mest grunnleggende elementene i musikken deres relativt eksperimentelle.

– En grunnleggende ting i musikken vår, er å lage ulike rytmiske mønstre som går inn og ut i hverandre og skaper polyrytmikk, sier Storåkern.

Polyrytmikk er altså en teknikk der man spiller to eller flere ulike taktarter samtidig. Ved, for eksempel, å dele inn en takt i fem og seks like deler samtidig, slik bandet gjør på låten «Motorbåt», kan man skape et slags rytmisk flettverk i musikken.

– Vi vil at musikken skal krible som ASMR, sier Storåkern.

Smir mens jernet er varmt 

For øyeblikket slipper bandet dryppvis remixer av låter fra Solen var bättre där. Hittil har det blitt remixer fra artistene Niilas og Center of The Universe, og bandet sier det vil komme mange remixer utover våren fra alle mulige musikere.

– De spiller veldig ulik musikk i forskjellige sjangere, sier Vatn Strøm.

Ævestaden kan også avsløre at de til høsten vil slippe en ny plate sammen med det dundrende psych-rockbandet Kanaan. Her går Ævestaden tilbake til røttene sine ved å bruke en del tradisjonelt materiale.

Samtidig preger Kanaan albumet med flere instrumentalspor enn det Ævestaden har hatt tidligere. Her blir det altså rockeballader, men forstått som langstrakte middelalderballader med et rocka preg.

– Det har vært en lang prosess å få det ferdig, men det blir veldig bra, sier Storåkern.

Til slutt legger bandet også til at enda en plate er på vei, denne sammen med den eksperimentelle syntog trommemaskinspesialisten og videografen Sigurd Ytre-Arne. Trioen kan ikke avsløre en spesifikk tidsramme for når platen kommer, men røper at albumet vil ta en mer elektronisk retning og fokusere på det rytmiske.

Som en del av bølgen av unge folkemusikere som er villige til å snekre nye definisjonsrammer for folkemusikken, er det mye som tyder på at Ævestaden vil fortsette å levere de kommende årene.

– Drømmen er julekonsert med Kringkastingsorkesteret, forteller Lien med glimt i øyet.

LES OGSÅ: The Impossible Green - In Technicolor