Forskerspiren som ble professor

Professor Martin Ystenes er en beryktet karakter på Gløshaugen. Men selv en hardbarket professor kan være myk på innsiden.

Publisert Sist oppdatert

Martin Ystenes

Yrke: Professor ved Institutt for
materialteknologi på NTNU.

Fag: Kjemi

Alder: 62 år

Vi møter professor Martin Ystenes ved pianobaren i kantina på Realfagsbygget. Han er ikledd sin faste arbeidsuniform, t-skjorte og olabukser, klar til å bli tatt bilde av. Han forteller at han selv har drevet mye med fotografering, og at et av bildene hans har over 800 000 visninger på nettstedet Flickr. Bildet har han kalt «Boobs on Iceland».

– Jeg så to hauger med særdeles spesiell form da jeg var på Island. Det var min kone som bemerket at det så ut som to pupper, sier han.

HJEMMEKJÆR: Martin Ystenes har vært mange steder og gjort mye forskjellig, men kommer alltid tilbake til Gløshaugen.
HJEMMEKJÆR: Martin Ystenes har vært mange steder og gjort mye forskjellig, men kommer alltid tilbake til Gløshaugen.

Han tar oss med ut til en brosteinsvei han selv har lagt på campus, og som han er svært stolt over. Den første jobben han fikk etter studiene var i et hagefirma som jobbet for NTNU. Det var i en mellomperiode før han egentlig skulle i Forsvaret, men slik ble det ikke. Vi snakker ikke noe mer om det, men går isteden videre til trærne i hagen lengst vest på Gløshaugen. Den røde fargen på t-skjorta er valgt for å matche trærnes høstfarger. Det blåser kjølig høstvind ute, men han fryser ikke.

FAST FØLGE: Den grønne kurven er stort sett med på forelesninger. I den bærer Ystenes med seg oppgaver til studentene.
FAST FØLGE: Den grønne kurven er stort sett med på forelesninger. I den bærer Ystenes med seg oppgaver til studentene.

– Jeg er så heldig at jeg produserer masse energi. Sånn har det alltid vært. Derfor går jeg alltid med t-skjorte, selv om vinteren, forklarer han. Etter å ha tatt bilder tar han oss med til kontoret sitt. Der stiller vi ham spørsmål og han forteller.

Født forskende

Hva gjorde at du valgte å bli professor?

– Da jeg begynte å jobbe her var Harald Øye nestor ved Instituttet for kjemi. På den tiden var han den som hadde utdannet flest doktorgradsstudenter. Ystenes var en av få som selv valgte når han skulle begynne på doktorgradsutdanningen.

Han visste allerede i andreklasse på kjemistudiet at det var professor han skulle bli. Da han var syv år fikk han to kroner i ukelønn. Han sparte opp syv kroner for å kjøpe seg en bok kalt Det lille universitetet. I boken om steiner og mineraler leste han for første gang om formler.

– Jeg har alltid oppfattet meg selv som forsker, og som barn var jeg opptatt av alt som hadde med naturen å gjøre. Undersøkelsestrangen min var intens. Jeg tror jeg ble født til å gå i denne retningen.

Hva er viktig å huske på når man er professor?

Han ler litt før han svarer på spørsmålet.

– Ifølge fabelen er det viktigst å huske å ha på seg bukser når man går på jobb. Det å være professor innebærer veldig mye. Jeg har forsket mye og foreleser for studenter.

Krevende undervisning gir gode resultater

Jeg har hørt at du stiller høye krav til studentene dine.

– Ja, det gjør jeg. Jeg fører undervisningen på en annerledes måte. Før jeg holder forelesning i et emne, skal studentene starte på oppgaver. Det er noe som er uvant for mange, men det fungerer utrolig godt.

Ystenes studietips

• Les mer i fagbøkene.

• Gjør også de tingene du ikke vet hvorfor du skal gjøre. Noen sammenhenger ser man først i ettertid.

• Dobok-metoden: Ta med fagboka hver gang du skal på do og bla opp på en tilfeldig side.

• Les det du interesserer deg for først.

• Les når det passer deg.

• Studer for å få riktig svar.

Da Ystenes holdt forelesninger på forhånd opplevde han noen ganger studenter som senere kom i øvingstimene og sa: «Jammen, dette har jeg aldri vært borti før». Han tenkte at det ikke var vits å holde forelesningene før han ga oppgavene. Og da sa studentene som så: «Jammen, dette har jeg ikke vært borti før». Til det svarte han: «Ja, det er riktig». Men det eneste studentene opplevde var at frustrasjonsperioden økte fra et kvarter til en halvtime. Ystenes mener det er problematisk at altfor mange studenter blir lært opp ved å få ting forklart for så å reprodusere det.

– Reproduksjon kan du gjøre uten å koble inn logikken. Ved å begynne med oppgaven begynner du med logikken først. Og det ga gode resultater, legger han til.

Senere begynte han å gi tester med 30 spørsmål som skulle besvares på 25 minutter. De første testene dette semesteret ga gode resultater. I snitt var det 24 av 30 riktige svar. Han vil få studentene til å fokusere på at de grunnleggende tingene må kunnes godt. Ifølge ham leverer noen av de som bruker teknikkene hans helt fabelaktige eksamensbesvarelser.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra referansegrupper om at jeg stiller høye krav, men det går fordi jeg også stiller høye krav til meg selv.

Alle eksamener besvart av Ystenes studenter retter han selv. For ham er det viktig at studentene får en rettferdig vurdering. Hvis en student av ham mener at rettingen hans er feil, ser de på oppgaven og diskuterer den sammen. Han har opplevd én gang at en student har fått justert opp en karakter etter en klage. Nærmere 20 studenter har fått karakteren sin justert opp etter å ha snakket direkte med ham.

Les også: Forskningsrådet innfører krav om åpen publisering

Studielivet

Hvordan syntes du det var å studere?

Han forteller at han hadde veldig mye realfagskunnskap fra før av. Likevel ble han utfordret i studenttilværelsen. Nøyaktighet og grundighet var blant tingene han måtte lære seg godt. Han måtte få nøyaktigheten inn i hodet.

– De første ukene av studiet lå jeg et stykke foran og forsøkte å holde avstanden, men innså at det var mye jeg hadde misforstått totalt. – Jeg jobbet nok litt for lite i semestrene, men jobbet veldig intenst i eksamensperiodene. Eksamensperiodene var mine perioder.

Ystenes bodde på studenthjem og kunne stå opp før klokken ti for å få frokost. Før klokken tolv var det ikke vits å prøve å gjøre noe. Etter tolv begynte han å bla litt i boka. Klokken to, tre begynte han på middag, og jobbet enda litt til etter det. Men fra klokken åtte om kvelden til to om natta hadde han 100 prosent fokus. Det var hans måte å jobbe på, og det gikk for så vidt greit hele veien. På hans fjerde semester fikk han en del svake resultater.

– Jeg hadde ingen eksepsjonell karakterliste. Men doktorgradslisten min er det ikke mange som matcher.

Engasjert og menneskelig

Ystenes har publisert 50 vitenskapelige artikler, vært leder i organisasjonen Mensa, jobbet som journalist for et vitenskapelig ukeblad, drevet vitenskapelig oppklaring gjennom nettsiden Sprøytvarsleren og vært sentral i debatten om intelligente barns utdanningsmuligheter. På et tidspunkt ble det for mye.

– For litt over ti år siden møtte jeg veggen. Det sa bare stopp – boing. Så ble jeg sykemeldt i to måneder.

Hvor kom den veggen fra?

– Det var nok initiativet jeg tok for intelligente barn som fikk begeret til å renne over. Alle som kjente seg igjen i saken kontaktet meg. Det ble veldig emosjonelt.

Ystenes er veldig åpen, og den åpenheten smittet over på dem han snakket med. Noen fortalte for første gang om overgrepshistorier. Disse samtalene ble veldig følelsesladde. Han ble til slutt så emosjonelt belastet at det gikk galt.

– Jeg har aldri klart å komme tilbake til det samme aktivitetsnivået og den samme konsentrasjonen jeg hadde før det.

Er du et menneske av følelser eller fornuft?

– Jeg blir veldig påvirket av følelser, men er på samme tid logisk tenkende.

Han legger til at vurderingene hans ikke blir påvirket av følelser. Som menneske er han veldig emosjonelt intens på alle måter. Allerede på ungdomskolen var det ikke noe spørsmål engang: han og de rundt ham visste at han var intens.

– Jeg er nok en over gjennomsnittlig intens person, altså. Særlig når jeg finner noe jeg liker og kommer i flytsonen.

En gang Ystenes var på et foredrag om teorien Snowball Earth begynte han å diskutere med foredragsholderen. Teorien sier at jorden, over en periode på noen millioner år, har vært fullstendig dekket av snø fire ganger. Da ble han nok ganske intens. Han sluttet ikke selv om noen kanskje syntes han var rar.

– Jeg har hele tiden tenkt: Skal jeg høre på andre? Ja. Skal jeg ta råd fra andre? Ja. Skal jeg bry meg om hva andre mener? Nei. Altså jo, jeg gjør det. Men når jeg er trygg på det jeg selv mener, så mener jeg det.