Han valgte Samfundet. Nå har Samfundet valgt ham

I februar valgte Storsalen en ny leder for Studentersamfundet. Siden den tid er det også valgt nytt styre, og alt er nå klart for at Eirik Sande skal ta over klubba etter forgjengeren Tale Bærland. Det er derimot ikke første gang Sande tar på seg et større lederansvar.

– Jeg har alltid vært glad i å lede grupper. Jeg var kaptein for fotballaget, russepresident og avløsningsfører i garden, og har likt å ta større ansvar ellers i livet også, sier Sande.

Ingen rebell

«Jeg endte ikke opp her, fordi jeg valgte Trondheim, men fordi jeg valgte Samfundet.» Det sa Eirik Sande som del av sin åpningsappell under valget i Storsalen. Med en slik dedikasjon var det derfor ikke utenkelig at han endte med å kjempe seg til toppen. Sande kom for noen år siden til Trondheim for å studere, etter å ha flyttet fra stedet han kaller Buskeruds navle, Hønefoss. Med en mindre søster, en far som jobbet lange skift som lokfører, og en mor som tok en mastergrad, ble Eirik glad i å ta ansvar i hjemmet. Det stoppet derimot ikke der.

– Da jeg lærte meg å lese, tilbød jeg å lese for de andre barna i barnehagen. Jeg var nok litt veslevoksen siden jeg kjente veldig på den ansvarsfølelsen allerede da, sier Sande og ler.

– Sånn er jeg fortsatt. Jeg synes det er fint å ta ansvar, og jeg beundrer også andre folk som gjør det. Jeg har veldig lyst til å gjøre alt sjøl, for da kan andre slappe av, men det går jo ikke.

Han skjønte tidlig at han aldri skulle bli noen rebell.

– Hjemme hadde vi et system som lot oss gjøre oss fortjent til ansvar. Det gjorde meg kanskje mer lydig, men ga meg også større frihet enn mange andre. Jeg syntes nok det var litt teit med folk som skulle gjøre opprør mot foreldrene sine hele tida, innrømmer Sande.

Mamma og pappa ble de første forbildene. Senere i livet har Sande fått andre forbilder. Han trekker fram den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt.

– Han var en veldig rastløs fyr, men også en smart og flink leder. Han så verdien av å lære, og møte folk med et nysgjerrig blikk i motsetning til andre amerikanske presidenter. Han var alltid på gulvet, og var ikke noe bedre enn andre. I tillegg er han den eneste presidenten som har ledet et lag i krig.

Sande oppgir også Barack Obama som et tydelig forbilde, men understreker at han befinner seg godt til venstre for begge nevnte presidenter politisk sett.

Les også: Storsalen har valgt ny Samfundetleder

Ønsker å holde valgløftene

– De andre i styret sitter oppe og er fyllesyke.

Eirik Sande humrer lett. Det er mai, Studentersamfundet har stengt for sommeren, og nå finnes det bare et fåtall mennesker igjen i bygget. Blant dem er Sande selv og det nye samfundsstyret. Han forteller at de, som resten av de frivillige gjengene på Samfundet, er avhengige av å gå godt overens. Derfor brukes den første tiden til sosialisering dem imellom. I tillegg er det satt tema for samfundsmøtene som skal holdes utover semesteret. Som del av sin valgkamp til ledervervet lovet Sande å jobbe for å få flere studenter til å komme på disse møtene. Nøyaktig hvordan det skal skje er ikke helt i boks, men han har noen ideer.

– Det hele starter med interessante temaer. Her har vi tenkt på hvem vi kan få tak i som talere, og hvilken målgruppe vi har. Vi skal invitere linjeforeninger, ungdoms-, student- og interesseorganisasjoner, og vi skal prøve å få tak i store navn.

Sande forteller engasjert at de også har planer om å utgi samfundsmøtene som podcast. Den skal fungere som promotering for møtene, og verktøy for å nå ut til flere.

Kjærlighet med første fest

Eirik Sandes første møte med Studentersamfundet levnet lite tvil om at dette var et sted for ham. Sande var på besøk hos kompiser som studerte i Trondheim og var frivillige på Studentersamfundet da han ble introdusert for det runde røde.

– En av disse kompisene drikker ikke alkohol, men han viste meg at det gikk an å feste på Samfundet likevel. Han tok meg med på Samfundet og viste meg hva som finnes her. Det var noe som klikka, og jeg fikk fort en idé om at dette var en inkluderingskultur jeg ville ta del i.

Slik ble det. Da han stilte til vervet som leder av Samfundet, var han allerede halvveis inn i et verv som gjengsjef for markedsføringsgjengen. Eirik Sande har nå totalt tre år bak seg som frivillig på Studentersamfundet.

– Jeg fant en hobby og masse venner på Samfundet. Det ble den siste puslespillbrikken i mitt lykkelige studentliv!

Når Sande selv fester, foretrekker han å forsøke å rekke innom alt. På kveldens første stoppested ser han ofte på klokka, og er stresset for ikke å rekke de andre festene som også foregår i løpet av kvelden. Likevel er han ikke den som synger høyest eller utfordrer alle i beerpong. Han foretrekker det han kaller organisk moro: En god samtale eller morsomheter i nuet.

– Jeg skjønner ikke poenget med drikkeleker. La oss få et brett med øl på bordet, og prate om alt og ingenting, eller dra på konsert. Drikkeleker ser jeg ofte på som tvungen moro.

Video: - Det er veldig mye å sette seg inn i, men det er bare gøy!

Til tross for skepsisen for drikkeleker, skal det ikke stå på konkurranseinstinktet.

– Når jeg spiller brettspill som Monopol, er ikke målet å vinne, men å knuse alle andre for deretter å forklare dem hvordan jeg gjorde det. Jeg er en dårlig vinner.

Å gå litt på trynet

Det handler ikke bare om å seire hver gang, mener Sande. Livet hans er blitt like mye formet de gangene han har gått litt på trynet.

– Jeg hadde veldig lyst til å gå inn i forsvaret etter videregående, men endte opp med å droppe ut allerede andre dagen i feltuka. Jeg søkte meg inn til forsvarets opptak og seleksjon, men ga meg fordi jeg holdt på med ei jente. Jeg var vel 19 år og litt umoden. En måned etterpå var forholdet over, og jeg endte opp med ni måneder hjemme etter at de aller fleste hadde flyttet og startet på noe annet. Det var en knekk, men også en påminner om at det ikke alltid skal gå bra.

Les også: Her er det nye Samfundetstyret

Det hele ble en god lærdom, og førstegangstjenesten ble gjennomført senere.

– Det var det beste året jeg aldri skal gjøre igjen, konstaterer Sande.

Til tross for en historie med kronisk ansvarsfølelse og lederverv i hvert et hjørne, har ikke Eirik Sande noen planer om å ende opp som leder i sitt endelige arbeidsliv. Drømmen er enklere enn som så, med et håp om jobb som lektor på videregående skole, fast bolig, et stødig forhold og barn, i kontrast til sine forbilder fra Det hvite hus. Sande forsikrer om at han heller ikke vil ta inspirasjon fra nevnte presidenters politiske avgjørelser, og lover at Samfundets medlemmer ikke har noen helsereform i vente det neste året.

– Jeg blir nok ikke å innføre noen helseforsikring på Samfundet. Forsikrings­premien hadde vært for høy!