Sexprat og pågangsmot

Vi møter Fellman på hotellet på Bakklandet og går en runde for å finne et sted vi kan sitte. Juntafilprogramlederen har bodd i Trondheim i seks år og er godt kjent i området. Hun peker på en bygning og forteller at der har hun bodd. Det er ganske tidlig og de fleste kafeene er ikke åpne ennå.

– Det er rart å være tilbake, sier Fellman som har mange historier og følelser assosiert med byen.

Etter en liten tur på en av trondheimsvårens første soldager blir vi enige om at hotellresepsjonen er det beste alternativet og går tilbake der vi startet.

Lurte seg inn i P3

Er det noe Tuva Fellman kan, så er det å ta utfordringer på strak arm. Historien om hvordan hun kom inn i P3-verdenen forteller hun at har vært full av tilfeldigheter.

– Jeg gikk på skole med ei som hadde en søster som jobbet i P3. Vi stod i skolegården og så sa hun «søsteren min lurer på om noen kan komme opp og intervjues om sex, er det noen som kan gjøre det?», så da sa jeg at det kan jeg vel! Da ble jeg med i panelet hos Juntafil.

Tuva Fellman

Født:
18. juli 1987

Fra:
Oslo

Yrke:
Programleder og
produsent i NRK P3

Utdanning:
Bachelor i kriminologi og
etterutdanning i sexologi

På den tiden studerte hun kriminologi i Oslo, og hadde ikke som vane å være veldig åpen for å snakke om sex. Hun hadde heller aldri noen plan om å jobbe med å snakke i radio.

– NRK ringte meg på ganske tilfeldige tider og da avlyste jeg alltid alle avtalene mine. Jeg droppa alt og dro opp til P3. Så utlyste de i en tillkallingsvikarstilling, så da igla jeg meg innpå der. Jeg har bare lurt meg inn egentlig!

Med en gang hun kom inn i P3-lokalene tenkte hun at dette var det kuleste hun hadde gjort, så da ga hun seg ikke. Planen om å jobbe i barnevernet ble lagt til side.

Hun fikk tilbud om fast jobb som programleder i Juntafil og ble med på lasset da programmet ble flyttet fra Oslo til Trondheim.

Avstandsforhold

Tuva Fellman hadde ingen plan om å bli boende lenge. Hun skulle bare bli et par år og flytte tilbake til Oslo, men drømmejobben var på Tyholt.

– Jeg hadde en fantastisk tid i Trondheim, men jeg hadde også et avstandsforhold i fem av de seks årene jeg bodde her. Det er så mye med Trondheim som jeg elsker, men noen ganger kan jeg få litt vondt i hjertet fordi jeg husker hvor trist jeg var til tider. Trondheim gir meg en rar følelse når jeg kommer tilbake nå, for det var så mye glede men samtidig var det vondt med mye savn, sier hun og tar seg instinktivt til hjertet.

– Kjæresten min og jeg er veldig opptatt av at hvis man har lyst til å satse på jobb så skal man prioritere det. Hadde jeg flytta hjem til Oslo, til Ronny, hadde jeg gitt opp drømmejobben min og han hadde gitt opp sin drømmejobb om han flytta hit. Vi kunne ikke ha det sånn. Jeg hadde nok blitt veldig bitter for å ha gitt opp min store drøm, så det var ikke et alternativ.

Vanskelig å snakke om sex og kropp

Selv om livet til Tuva Fellman i dag er fylt godt over gjennomsnittet med sexprat har det ikke alltid vært så lett for henne å snakke om.

– Jeg hadde en periode der jeg syntes det var ganske vanskelig, jeg ble veldig flau. Det var ganske slitsomt. Da vi begynte å kjenne på seksualitet syntes jeg det var så flaut fordi alle skulle drive å digge seg opp og være deilige. Jeg er utrolig dårlig på å digge meg opp. Jeg var så klønete.

Det var først da hun ble med i panelet at det gikk opp for henne at sex, kropp og følelser ikke trenger å være så sexy og vanskelig. Det kan også være klønete og rett fram.

Sexprat i baren

Tiden i Trondheim var ikke kun fylt med savnet etter alt og alle som var i hovedstaden. Hun hadde gode kollegaer og venner, og fikk etter hvert et stamsted blant utestedene i Trondheim.

– Kollegaen min Niklas Baarli tok meg med på tacobuffet på Diskoteket en fredag. Det ble til at vi dro dit hver fredag.

Siste stoppested for møtet vårt blir Diskoteket. Fellman tar kontakt med en av sine venner i staben på utestedet og spør om vi kan ta turen innom. Ved bardisken i en av smågatene i Midtbyen satt Tuva Fellman mange kvelder og snakket med nye bekjente.

I og med at hun er kjent for å snakke om sex hender det hun får spørsmål utenfor Juntafil også. Ofte ender hun også med å snakke om tema når hun er ute.

– Jeg satt hele kvelden, det var det beste jeg visste. På slutten av kveldene hendte det jeg hørte meg selv snakke om sex til de som tilfeldigvis satt rundt meg. Jeg kunne si ting som «nå må du vite det at gutter har et punkt i rumpa som er kjempedeilig, du må prøve å putte en finger opp i rumpa». Folk har ofte spørsmål de har lyst til å stille, men det er urovekkende ofte jeg som har lyst til å prate om det.

Det er ikke bare når hun er ute på byen at temaet blir tatt opp, men også i familieselskaper kan hun finne på å snakke om temaet.

– Jeg burde jo sjekke først om det er stemning for å prate om det. Det er akkurat som om mine sosiale antenner har knekt litt når det kommer til seksualitet. Jeg satt i familiemiddag for litt siden og begynte å snakke om det, jeg klarte ikke slutte heller fordi jeg ble så engasjert. Familien min skal ha mye klapp på skulderen. Jeg tror de synes det er litt gøy også.

Hjem til Oslo

Fellman er oppvokst på Ellingsrud i Oslo og er veldig glad i hjemplassen sin. Hun flytter kanskje tilbake dit en gang i framtiden, men den ideen har hun ikke introdusert til kjæresten sin ennå.

– Jeg er veldig stolt av å være derfra, jeg er litt stedspatriot. En periode vurderte jeg å tatovere «linje 2» på ankelen. Nå er jeg egentlig ganske fornøyd med at jeg ikke gjorde det, men jeg er veldig glad i Ellingsrud og Oslo generelt.

Etter de fem årene med avstandsforhold falt det seg naturlig at Fellman flyttet tilbake til hjembyen. Hun og kjæresten fikk til slutt ha drømmejobbene sine i samme by.

– Nå bor vi sammen, som er veldig deilig. Det er en prima følelse!

I tiden etter Juntafil ble hun programleder for P3-programmet Verdens Rikeste Land sammen med Niklas Baarli. Da Baarli sluttet i P3 ville hun også finne på noe annet og ble produsent for radioprogrammet Ekko i P2.

– Å jobbe i Ekko var kjempegøy og veldig lærerikt. De er kjempeflinke og kan så mye, jeg har ordentlig ærefrykt for den redaksjonen. Jeg satt og googla under bordet på redaksjonsmøtet, for kunnskapsnivået er så sinnsykt høyt, forteller hun og etterligner hvordan hun satt og jattet med da redaksjonen la fram faktasetninger.

For kort tid siden startet Juntafil, til manges glede, opp igjen. Denne gangen i form av en podkast som kommer ut to ganger i uka. Fellman har også blitt produsent for The Kåss Furuseths.

Mestringsfølelse i arbeidslivet

Da Fellman fikk jobb som tilkallingsvikar i P3 ble hun en dag spurt om hun kunne komme inn og ta noen lydopptak og redigere dem i Digas.

– Ikke noe problem, sa jeg, men måtte da finne ut hva Digas var da jeg kom hjem. Jeg fant ut at det var redigeringssystemet de brukte, så da satt jeg oppe hele natta for å lære meg det.

Mestringsfølelsen hun får av å klare ting i arbeidslivet virker for henne mye større enn den mestringen hun følte da hun studerte.

– I arbeidslivet virker det større, mestringsfølelsen blir mer ekte. Men jeg kunne gjerne ha studert i ti år til, det er så gøy å studere.

Hun vil råde de som er på vei inn i arbeidslivet å gjøre ting de synes er skummelt og ta noen sjanser.

– Vår generasjon må bli flinkere til å gutse litt og tenke at dette løser seg. Det er det jeg har gjort, noe som har vært ukomfortabelt til tider, men jeg liker å lene meg litt på at ingen kan alt. Det er lov å si at «det kan jeg ikke, men det skal jeg finne ut av og lære meg».