Iskrigeren

SIGVE BRÅTEN

Annonse

Alder: 25 år
Posisjon: Back
Draktnummer: 23
Nåverende klubb: Nidaros IK
Tidligere klubber: Rosenborg IK, Narvik IK

– Jeg startet egentlig ved en til feldighet. Da jeg var liten spurte en av kompisene mine hjemme på Heimdal om jeg ville bli med på å prøve hockey. Etter det var jeg fenget.

I tillegg til å spille i Norges nest øverste divisjon i ishockey går Sigve Bråten nå sisteåret på en bachelor i geografi ved NTNU.

– Det er veldig enkelt å kombinere. Vi trener på ettermiddager med laget, så da har jeg resten av dagen til å trene på morgenen og jobbe med studier resten av formiddagen. Jeg har det mye lettere enn de gutta på laget som har jobber som krever mye energi i løpet av dagen, og som dermed gjør at trening på ettermiddagen blir tyngre. Det er bare hodet jeg sliter ut, og med en gang jeg kommer på trening glemmer jeg det, og kroppen er fresh. Bråten har ikke søkt om toppidretts-status, og går derfor bacheloren på normert tid. Men han kjenner at eksamenstiden kan bli litt vel hektisk.

Nå er det ikke hektisk på campus, heller tvert i mot: Det er stille på både Gløshaugen og Dagvoll.

– Det har kun krasjet én gang de siste tre årene. Vi spiller vanligvis helgekamper, og jeg hadde en eksamen på en lørdag. Da måtte jeg være hjemme, også fløy jeg ned til laget og spilte sammen med dem på søndag.

Fra Dalgård Ishall til Get-ligaen

Som barn var Bråten plaget med atopisk eksem på fingrene. Som følge av dette sprakk ofte sårene opp og begynte å blø. Det var ikke smertene som var problemet, men ubehaget han følte av at hendene blødde, og derfor likte han best å gjøre ting der han kunne ha på seg hansker. Ganske naturlig ble han fotballkeeper, men det ble etter hvert for kjedelig. På hockeybanen fikk han ha på hansker, samtidig som det var fylt med fart og spenning. Det passet Bråten perfekt.

Karrieren startet i Astor Ishockey-klubb, og fra Dalgård Ishall gikk turen til Rosenborg Ishockeyklubb, som på den tiden hadde en samarbeidsavtale med Bråtens Barndomsklubb.

– Det var en naturlig overgang fra Astor til Rosenborg U17, og derfra fortsatte det. Rosenborg hadde på den tiden en nyopprykket klubb i Norges øverste divisjon, Get-ligaen. Etter at jeg begynte på videregående fikk jeg spille mer og mer med A-lagstroppen. Der spilte jeg til jeg var ferdig med videregående, da klubben gikk konkurs.

Matlevrandørene går neppe konkurs med det første: Du kan fortsatt bestille mat på døra

Konkurs og usikkerhet

Sommeren 2014 mistet Rosenborg lisensen til å spille ishockey på øverste nivå, og med det flyktet sponsorene. Klubben var dermed konkurs.

– Året før konkursen var mitt første år der jeg faktisk hadde en fast plass på laget. Jeg hadde signert kontrakt med laget like etter sesongslutt, og søkt skoleplass på NTNU. Planen var klar, jeg skulle studere og spille samtidig, forteller Bråten. Klubben hadde hatt røde tall i flere år på rad, noe det norske ishockeyforbundet er veldig strenge på.

– For mange utenom klubben kom konkursen ut av det blå, men vi i klubben visste at vi hadde hatt dårlig økonomi over en lengre periode. Forbundet satte strek, og nektet klubben å fornye spillelisensen.

Les også: Vond og vemodig trønder-debut

Konsekvensene var direkte nedrykk, og på grunn av flukten fra sponsorene hadde ikke Rosenborg penger til å beholde klubben.

– Det som var positivt var at klubben hadde adskilt junioravdeling og elitelag. Derfor var det bare A-laget som gikk konkurs. Dette var en lekse de lærte da Trondheim Ishockeyklubb, eller TIK, gikk konkurs i 2008. Den gang gikk hele klubben konkurs. Alt fra seks-åringer til senior-elite forsvant.

Narvik

Etter nedleggelsen fikk Bråten det travelt med å finne på noe annet. Det var knappe to uker til sesong oppkjøringen skulle settes i gang og den tidligere elitespilleren befant seg nå uten en klubb.

– Jeg hadde hørt at det var planer om å starte opp et nytt lag i andre divisjon og jobbe seg opp derfra. Så jeg tenkte, i verste fall får jeg være med på det nyoppstartede laget og ta to år i en litt for dårlig liga og bygge videre derifra. Så ble jeg oppringt av Narvik Ishockeyklubb. Etter halvannen uke var jeg på vei nordover.

Bråten spilte hele to sesonger i Narvik, en klubb han beskriver som veldig proff.

– Interessen er der blant publikum, så det er bra trøkk på tribunen. I hvert fall når du vinner. Det er en veldig fin klubb, og jeg er glad jeg dro.

Det er vanlig at publikum drikker på konsert: Det går fint, bare ikke vær guttakrutt i baris på Lemaitre.

Bråten forklarer også hvilken påvirkning klimaet hadde på ham. På grunn av mørketida lærte han virkningen sola hadde på kroppen. Selv om ishockey er en innendørsidrett påvirker hverdagslivet evnen til å spille.

– Om du har hatt en drittdag på jobb er det vanskelig å snu om hodet for å prestere når det er match. Men du blir vant til det, så det påvirket meg mest i starten. Jeg kjente at kroppen var litt tyngre, og at det var litt vanskeligere å være konsentrert.

Dyr idrett, lave lønninger

Studiene ble satt på vent siden søknadsfristen hadde gått ut, så på fritiden den første sesongen jobbet Bråten. Den andre sesongen fikk han en ny klubbkontrakt med lønnsøkning, og bestemte seg da for å være full proff og ikke gjøre noe annet.

– Normen i norsk ishockey er at spillerne jobber, eller gjør noe annet ved siden av idretten. Dette kommer av et sinnssykt reise- og utstyrsbudsjett i forhold til andre idretter. Én bortekamp for et ishockeylag kan komme opp i 100 000 kroner. I tillegg kommer spillernes utstyr inn i budsjettet. Det gjør at lønningene som regel er lave og at spillerne må jobbe på siden av idretten.

Les også: Har du sett forslagene til ny lysekrone i Rundhallen?

Bråten mener det er positivt at det er kultur for gjør andre ting, og trekker blant annet fram fotballklubber som Rosenborg BK.

– Du har gutter som kommer opp hit når de er 17 eller 18 år og tror de er helt konge. Så ender det med at de ikke gjør noe som helst etter videregående. De bor i en grotte av en leilighet i fem år og spiller playstation før de går ut og spiller ball. Man dyrkes ikke som menneske da.

Kommentar: Overreagerer folk, eller handler vi akkurat som forventet etter å ha lest utallige korona-overskrifter?

Tilbake i Trondheim

Nidaros Ishockeyklubb ble dannet sommeren etter Rosenborgs konkurs og rykket opp fra andre- til førstedivisjon allerede etter én sesong. Dermed hadde Bråten et tilbud om å spille på hjemmebane.

– Det var deilig å komme tilbake igjen, Trondheim er byen min, sier Bråten og smiler.

Hovedtreneren til Nidaros er den tidligere CSKA Moskva- og Rosenborg-spilleren Ilja Dubkov, en kjent og kjær profil i det norske hockeymiljøet.

– Korrespondansen vår er ofte at jeg sender tre til fire meldinger, og så svarer han med «ok», «yes» eller «no». Han er jo fra Russland så det er vel litt sånn.

Bråten og Dubkov spilte begge i Rosenborg og hadde med det kjent hverandre lenge. Før den tid spilte Dubkov i TIK. Bråten beskriver ham som en rolig fyr og en det er enkelt å forholde seg til.

– Han er klar over at dette er et seniorlag, så han har rolig holdning i boksen. Han er der for å styre laget.

Filmkveld?: Radio Revolts Filmofil ser tilbake på årets Kosmorama!

Drømmer om opprykk

Nidaros ligger foreløpig på en fjerdeplass i førstedivisjon, men målet før sesongen var å knive om en kvalifiseringsplass til eliteserien. Det vil si at Nidaros må sikre seg en første- eller andreplass i sin divisjon. Deretter vil lagene møte de to nederste lagene fra Get-ligaen for å spille om hvem som får spille i Norges øverste divisjon.

– Vi går gjerne ikke ut i media med det som målsetning før sesongen fordi det gir en voldsom fallhøyde, i hvert fall her i Trondheim. Hvis vi går ut med at «i år rykker vi opp,» og det ender med at vi ligger på fjerdeplass etter tre runder, vil jo publikum miste interessen ganske tidlig også, forteller Bråten og legger til:

– I garderoben vil vi vinne alle kampene, vi vet vi kan slå alle lag. Noe vi også har gjort, minst én gang denne sesongen, så vi vet vi kan konkurrere med alle.

Bråten mener at laget er klar til å ta neste steg, og håper på å være i Get-ligaen i løpet av de neste to årene. Men først må forberedelsene ligge til grunne.

Vurdert å reise hjem: Tenk deg om først

– Grunnlaget må være å bygge opp et økonomisk fundament som gjør at opprykket er gjennomførbart. Så må vi ha en gruppe med unge spillere som vi kan utvikle og ha i flere år, slik at vi ikke må bytte ut hele stallen hvis vi rykker opp. Utenom det sportslige så handler det mye om å være hjemme og hjelpe klubben med dugnadsarbeid uten å ta betalt. De personlige målene er klare for Bråten: Han skal spille med Nidaros i Get-ligaen.

Betydningen av utdanning

Etter endt bachelor til våren er planen å fortsette på skolen og ta opp en ny bachelor i IT. Han er takknemlig for all den hjelpen NTNU har gitt ham. Spesielt studieveilederne som har hjulpet med å legge til rette og stilt opp når det har vært noe.

– Du må bare ta kontakt. De vet jo ikke om du trenger hjelp før du sier ifra. Selv om Bråten elsker å spille hockey vet han at karrieren en dag tar slutt, og ønsker nå at flere utøvere gjør det samme som ham.

Jobber du hjemmefra? Økning i nett-trafikken overbelaster NTNUs IKT-tjenester

– Jeg kan spille hockey fram til jeg er noen-og-30 år, men hvis jeg ikke gjør noe annet samtidig så står jeg der som 32-åring og må begynne å studere, da. Det kan bli veldig tungt, og da ender det opp med at jeg går inn i en jobb jeg ikke trives med. Du skal ha et veldig langt liv etterpå og da må du ha noe å falle tilbake på.

Bråten vil ikke fortsette å jobbe innen ishockey når spillerkarrieren en dag er over.

– Når jeg er ferdig som spiller skal jeg spille fjerdedivisjon og bare ha det artig. Jeg vil aldri klare å slutte å spille hockey