Tilbakeblikk med Edvard Andersen

Tekst: Herman Amundsgård og Isak Brønseth

– Det har vært en stor ære og jeg er først og fremst veldig ydmyk for det ansvaret jeg har fått av ledelsen. Edvard Andersen kommer opprinnelig fra Tønsberg. Der holdt han aktivt på med håndball i 13 år.

– Det kom til et punkt hvor jeg følte meg ferdig med det i slutten av videregående. Da bestemte jeg meg for å legge opp og ikke satse.

Kitegruppen ga vind i seilet

Etter fullført videregående gikk turen til Malaga for å lære spansk, deretter til Bergen og et årsstudium i økonomi, før han til slutt begynte på sitt nåværende masterprogram som maskiningeniør på NTNU.

– Det var kitegruppen som dro meg hit. Da jeg satt og vurderte hva jeg skulle gjøre så jeg at alt jeg syntes var spennende trengte master, og da var valget tatt. Jeg hadde også veldig lyst til å kite, men Bergen var veldig tørt sånn sett. Så da ble det NTNUI, det som kanskje er det beste kitemiljøet i Norge.

NTNUI er en av de få student kite-gruppene som har klart å holde en gruppe gående siden de startet. Det var avgjørende for Andersens valg av studieby, samtidig som at studiet også falt i smak. I lys av Andersens tidligere økonomistudie ble han et naturlig valg som kasserer for kitegruppen. Her startet veien til toppen i NTNUI, og da stillingene internt i kitegruppen ble byttet ut, ble han leder. Her startet de å planlegge NM. Så bestemte de seg for å planlegge NM igjen, denne gangen i snøkiting. Samtidig opplevde gruppen en voldsom vekst da de gikk fra å være åtte til tolv medlemmer, til å bli 30 til 50 medlemmer.

– Her ble vi en kjempegod gjeng som hadde det veldig gøy med å planlegge disse tingene sammen. Å komme inn i kitegruppen var det som var viktigst.

Skulle satse på master, ble likevel leder

Andersen forteller også at student-frivilligheten ble en veldig stor del av livet hans. Han var blant annet med som kasserer i linjeforeningen, Revolve NTNU, og Kjellersamarbeidet på Moholt.

– Jeg bestemte meg for å prioritere skole, nå går det mot masteren, og jeg burde sette av litt tid til det. Det var det dummeste jeg gjorde, for da fikk jeg jo spørsmålet når de skulle rekruttere til hovedstyre i februar: ja, nei, Edvard du skal ikke søke, da? Sier Andersen og ler.

Andersens dilemma var at han egentlig hadde bestemt seg for å søke, men han skulle jo fokusere mer på skole. Han endte opp med å søke.

– Jeg fikk stillingen og da klarte jeg ikke å si nei. Jeg hadde tenkt på det de siste fire årene, da hadde jeg veldig lyst til å ta utfordringen og se om det var noe jeg fikk til. Det var jo skummelt å skulle si at jeg er god nok til det her.

Andersen forklarer at i starten var NTNUI bare kiting for han, men gruppetilhørigheten han følte der, er veldig sunn og positiv for NTNUI.

Andersen ble etter hvert bevisst på hvor mye NTNUI hadde å si for kite-gruppen.

– Jeg tenkte at kitegruppen bare var kitegruppen. Jeg tenkte ikke på den økonomiske støtten man får, rammeverket du er satt inn i, menneskene du samarbeider med, som hele tiden løfter gruppen opp. Da jeg skjønte disse tingene så jeg hvilken påvirkning NTNUI har, og det ble en gradvis prosess hvor jeg også ble stolt over bokstavene som sto foran kite. Det ble mer og mer tenkelig å bidra til fellesskapet.

Les også: Satser på erfaring­soverføring når nytt styre skal velges

Ett NTNUI

Andersen tok over som leder for NTNUI i februar 2019, og ble dermed leder for Norges største idrettslag. NTNUI har 13 000 medlemmer fordelt på 53 forskjellige idretter. I tillegg driver de Studenterhytta, og eier 24 koier spredt utover Trøndelag. Han forklarer hvordan det føltes å få det ansvaret:

– Jeg ble enormt ydmyk. Ydmyk over at jeg hadde fått tilliten til å gjøre en sånn jobb. Det gjør noe med en, det å bli valgt til å lede Norges største idrettslag. Andersen kjente også en del på ansvaret han ble tildelt, og bestemte seg tidlig for hvilken retning han ville ta idrettsklubben i videre.

– Jeg ville fra starten at NTNUI skal bygges fra medlemmene og opp. Det er noe vi har hatt veldig fokus på dette året her, nemlig å ta interessene fra gruppene, og medlemmene i gruppene, og løfte de.

Da Andersen tok over idrettsforeningen, ville han videreføre det allerede oppstartede prosjektet ‘’Ett NTNUI’’. Dette skal virke samlende for alle medlemmer, samtidig som de ulike gruppene opptrer ganske selvstendig.

– Ett NTNUI ble startet med en visjon og en tanke, men vi har latt det forme seg litt på veien. Resultatet er et prosjekt som har blitt formet slik at gruppene vil samles inn mot fellesskapet. Her har diskusjonen rundt hva ønsker vi at Ett NTNUI skal være vært viktig. Vi ønsker ikke at alle i foreningen skal være like, men vi vil ha de samme grunnverdiene og de samme fargene på klærne.

Andersen ser ikke på det som hensiktsmessig å ha et endelig mål for dette prosjektet, og vil heller at det videreføres og forbedres etter hans tid som leder.

– Det er et pågående prosjekt. Vi føler at vi lykkes, men har vi kommet langt nok? Jeg er blitt bevisst på at ting tar tid. Jeg vil ikke presse det på noen, da kan man møte mer motstand enn velvilje, sier Andersen.

Gode minner for hver enkelt

Som leder av NTNUI tror Andersen at det er viktig å ikke ta en for kontrollerende rolle, men heller være tilgjengelig dersom han blir spurt om noe. Likevel mener han at det er viktig å jobbe samlet mot NTNUIs uttalte mål om å levere gode øyeblikk i studietiden.

– Vi ønsker å levere de beste øyeblikkene, men det betyr ikke at vi skal stå for alle de beste. Jeg mener at visjoner helst skal være uoppnåelig i sin natur. Vi jobber for å skape gode minner for hver enkelt som ruller gjennom NTNUI. Det er umulig for alle, men vi kan være med å gjøre det for mange.

Han sier videre at han heller vil bli bedt om hjelp enn å presse sine synspunkter på områder der andre kanskje har større kompetanse.

– Min rolle er først og fremst å bli invitert inn i gruppene, slik at jeg får den rollen de vil jeg skal ha, og jeg har enda ikke opplevd at noen gjør noe hårreisende dumt, legger Andersen til.

«Visjoner skal helst være uoppnåelige i sin natur»

Som så mye annet i studentbyen Trondheim er NTNUI bygd på frivillighet. Andersen mener at følelsen av eierskap blant foreningens medlemmer har vært viktig for å sikre at innsats og motivasjon opprettholdes.

– Jeg har ikke følt at det har vært noe latskap blant de frivillige, enda.Man ser heller at de menneskene som er flinkest og gjør mest, ikke bare er aktive i NTNUI, men også andre steder. Da kan det være utfordrende å legge til rette slik at disse får sin kabal til å gå opp, sånn sett kan heller det motsatte av latskap noen ganger være vanskelig.

Store forandringer det siste året

Mye nytt har skjedd mens Andersen har sittet som leder. Blant annet har NTNUI flyttet inn i et helt nytt klubbhus i idrettsbygget på Gløshaugen. På spørsmål om tilgang til dette klubbhuset og hvordan medlemskontingentene er blitt brukt svarer han følgende:

– Det brukes jo en del penger på én gruppe, altså de som har tilgang til klubbhuset, og denne gruppen er nå utvidet til om lag 500 personer. Det er vanskelig å si dette helt sikkert, men kontorene blir tilgjengelig for de medlemmene som gir mest, sier han.

– Alle de administrative gruppene som er opprettet har tilgang, samtidig som vi ønsker at alle med interesse for det skal få komme hit. Framover tror jeg disse lokalene vil være verdiskapende, selv om det kanskje ikke er innenfor disse veggene at man får de beste øyeblikkene i studietiden. Det kan imidlertid gi mer samhold.

Les også: Kombinerer toppidrett og studier

Ikke noe konkret mål om å prege foreningen

Andersen sier han ikke var nervøs da han overtok NTNUI, men at han heller følte en stor ærefrykt.

– Jeg var nok litt redd for å drite meg ut, men dette ser jeg på som litt sunt. Jeg sover fremdeles dårlig før hvert styremøte, og blir aldri hundre prosent komfortabel. Noen kan si at de ønsker å forme en organisasjon på en bestemt måte, men det har jeg aldri tenkt. Jeg har ikke noe definitivt svar på om det jeg har gjort er godt nok, men jeg kan si at jeg er fornøyd med egen innsats gjennom dette året, sier Andersen.

Tiden som NTNUI-leder har gjort Andersen noe mer sikker på hva han ønsker å drive med framover.

– Jeg har tenkt veldig lite konkret, men jeg er sikker på at jeg vil jobbe med prosjekter og folk. I tillegg har jeg fått enda mer lyst til å jobbe med ledelse, men jeg vil jobbe med det et sted der jeg føler at min kompetanse behøves, avslutter Andersen.