Alltid på banen, sjeldent på scenen

Det er usedvanlig fint vær på Gløshaugen når jeg møter Sits nye styreleder. Han dukker opp på trappa utenfor gamle kjemi og foreslår en kaffe. Vi går opp i andre etasje til Sits hovedkvarter, som ligger litt anonymt i hjertet av campus. Vi er begge litt spente når vi går ut igjen for å sette oss.

– Jeg er ikke så glad i offentlig oppmerksomhet, innrømmer Nicholas Christiansen.

Han legger til at han kan være ganske beskjeden, men at han også gjør det han vil. Med en rekke tidligere verv, blant annet som PR- og presseansvarlig på Samfundet og som boligansvarlig i Velferdstinget, er det tydelig at han er engasjert.

– Det begynte med stengingen av linje-foreningskjellerne. Studentkultur er viktig for meg, og jeg var uenig i avgjørelsene som ble tatt. Styret på Studentersamfundet var også uenig i politikken som ble ført, mens jeg opplevde det som at Velferdstinget avfeide kritikken. Jeg ville heller være med å ta avgjørelser enn å sitte på sidelinjen og kritisere.

Tilbake til studentene

Han forteller at stillingen som styreleder i Sit er spennende og givende, fordi han kan bidra til å ta vare på studentene. Han vektlegger at halvparten av styret er valgt av studenter, og at ved like mange stemmer har studentene flertall i styret.

– Det er mange som ikke vet hvordan Sit fungerer. Ikke bare studenter, men også ansatte ved institusjoner tilknyttet Sit. Sit består av mange unge, engasjerte mennesker. Et viktig prinsipp er at alt overskuddet går tilbake til studentene. På den måten har studentene i dag valgt å bidra til gode tilbud i framtiden, slik også tidligere studenter har bidratt til dagens velferdstilbud. Personlig ser jeg på studenttilværelsen som et økosystem, uten noe vann som renner ut. I dette tilfellet ville en privat aktør ha representert sugerøret som suger vannet ut, påpeker Christiansen engasjert.

– I styret sitter alle med et like stort ansvar. De er avhengige av at administrerende direktør rapporterer inn, slik at styret kan finne nye strategier og sørge for forsvarlig drift på sikt. Jeg liker å tenke strategisk og langsiktig, i tillegg er vervet en spennende erfaring. Det er en ære å få bygge videre på tidligere arbeid, spesielt fordi Sit drives av andre verdier enn fortjeneste.

Å skape sine egne muligheter

Når det gjelder framtiden er Nicholas Christiansen realist. Han kikker tankefullt opp på himmelen.

– «Drømmer og håp er bare en oppskrift på å mislykkes», har jeg hørt. Jeg vil heller gripe de sjansene jeg får og skape mine egne muligheter, enn å legge opp til skjulte forventninger. For tiden er jeg her og nå, så får jeg se hva som skjer i framtiden, sier han.

Selv om han akkurat har levert masteroppgaven i fysikk og matematikk, er ikke Christiansen på umiddelbar utkikk etter jobb. Han mener man bør gå sin egen vei, så lenge det ikke går på bekostning av andre.

– Akkurat nå søker jeg litt rundt for å få erfaring, men jeg ser ingen grunn til å forhaste meg. Å gå inn i et konkurransedrevet marked er nok ikke noe for meg. Han trekker fram NTNUs slagord, «kunnskap for en bedre verden».

– Jeg er veldig for de ideelle virksomhetene, der man kan forske for forskningens og utviklingens skyld, uten et fokus på profittmaksimering.

Først og fremst student

– Jeg har null kontroll på tid. Det er et problem, sier Christiansen.

Han forteller at livet som engasjert kan være hardt. Med vervet som styreleder, jobb som studentassistent og artikkelskriving i tillegg til noen fag på siden, kan stressnivået bli svært høyt.

– Jeg er veldig glad i trening fordi det får meg til å stresse mindre. Når jeg løper eller buldrer, kommer jeg inn i en slags frisone. Ellers har jeg fått høre at jeg har en slags stoisk ro. På sett og vis er det nok denne egenskapen som gjør at jeg klarer å takle stresset, og at jeg til og med kan se avslappet ut, sier han med et smil.

Han endrer sittestilling og blir stille, før han forteller at han ofte unngår å nevne styrevervet når han møter nye mennesker. Selv om det er viktig å få et inntrykk av studentene, vil han respektere fritiden og oppleve å være en vanlig person.

– Jeg ser først og fremst på meg selv som student og ikke som styreleder i Sit – selv om jeg er ferdig med masteren. Det er spennende med ansvar, men det er forskjell på vervene. Som styreleder er det så mye å gjøre at jeg ofte må si nei til det sosiale med venner, noe som føles tøft, medgir han.

Fan av jazz

Det er lørdag, og i bakgrunnen har vi lenge hørt opptaksprøvene til noen av linjeforeningene. Av og til kan vi også lukte dem, i det førsteårsstudentene får helt en ubestemmelig illeluktende væske over hodet.

Nicholas Christiansen smiler mens han mimrer tilbake.

– Det beste med studietida har kanskje vært revyen, eller å være med å starte opp bandet i linjeforeningen vår, Nabla. Det å møte så mange nye mennesker og få så mange nye venner har vært viktig for meg. Det er litt klisjé, men det er alltid noe nytt å oppleve.

Han forteller at han spiller saxofon, og er en stor fan av jazz.

– Jeg har vært på en del gode konserter. Spesielt husker jeg duo-konserten av Ola Kvernberg og Joshua Redman med fiolin og sax, det er noe av det kuleste jeg har hørt. Selv har jeg spilt i storband og i linjeforenings-bandet vårt. Dessuten er en del av barndomsvennene mine i Sandefjord musikere, så det hender vi spiller konserter sammen.

Viktig å se hverandre

Om studenters psykiske helse sier styrelederen at han tror det er veldig viktig å bry seg om hverandre.

– Personlig mener jeg man har et ansvar for å komme seg ut på sosiale arrangementer, men at man også har et ansvar for å invitere. Jeg likte det rektor Gunnar Bovim sa i immatrikulerings-talen: «Vær mer enn en medstudent, vær et medmenneske». Ensomhet er jo ikke et nytt problem, selv om det har vært en økning, og det er tydelig at det er et helhetlig arbeid som må til.

– Samtidig kan den økte åpenheten bli en selvoppfyllende profeti: Jo mer man tenker over hvordan man har det, jo mer oppdager man at man ikke har det så bra. Men det er alvorlige tall som er viktige å ta tak i, og det handler om å styrke selvfølelsen allerede fra barnehagealder. Til slutt synes jeg det bør settes fokus på å gi litt mer faen. Spesielt med tanke på eksamen og eksamensangst. Godt nok er godt nok, sier Christiansen bestemt.

Han trekker fram at han har lest mye av Per Fugelli i det siste.

– Han var veldig opptatt av folkehelsen, hvordan man ser på seg selv alene og som en del av samfunnet. I studenttilværelsen er det mye nytt. Spesielt hvis man kommer rett fra videregående og skal bo aleine for første gang i ny by. Det er veldig overveldende for mange, og da er det viktig å ta vare på hverandre.

Han siterer Fugelli: «Ikke vær et 1-tall på jorda, bry deg om flokken din».