En kjappis med Støre

Under Dusken fikk 15 minutter med en av studentene som har størst mulighet til å havne på Tinget. Og han Jonas da.

Tekst: Anna Johnsen og Michael Stene

Ap har vært i front denne våren, men har i det siste sett at deres populariteten daler på meningsmålingene, og mange velgere forlater partiet for andre. Dusken fikk med dette bakteppet muligheten til å stille Jonas så kritiske spørsmål man får til innenfor et kvarters tidsramme.

Mange spørsmål, vage svar.

Inne på restauranten hvor han sitter, er det store moderne vinduer, som åpner for en flott utsikt mot fjorden. Sammen med Jonas sitter en ivrig student, som også stiller til valg. Kristian Torve (24) jobber med en master i statsvitenskap på NTNU, og er samtidig femtekandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag. På grunn av dette er Kristian en av de studentene i Trondheim som har størst sannsynlighet for å komme inn på Stortinget.

– For meg er det veldig viktig at studentene trives på studiet sitt. At man bor godt, trives på studiene, og at man får god nok tid til å faktisk fullføre studiet. Det er jo tross alt noe man bruker fem til seks år av livet sitt på, om ikke mer, forteller Kristian med stort engasjement i stemmen.

Videre utdyper han om viktigheten med at studenter skal kunne bo rimelig, uten eksterne inntektskilder.

– Det skal være mulig at man kan leve som en student uten den ekstra tusenlappen fra mamma og pappa, eller en deltidsjobb på Bunnpris, sier han mens Jonas nikker anerkjennende.

Jonas Gahr Støre tar ordet og påpeker hvor viktig kandidater som Kristian er for studentpolitikken.

– Fordelen med å få folk inn på Stortinget som har direkte erfaring fra studielivet er at disse sakene blir tydeligere og får mer tyngde. Nettopp derfor er det så viktig med disse yngre kandidatene, påpeker Støre med stabilt blikk og rolig røst.

Morgentåken trer til

Endelig er Jonas og Kristian ferdig med tåkepraten om studentpolitikk og vi kommer til med spørsmål om saker med litt mer substans. En av de store sakene blant studenter i denne valgkampen er vern av Lofoten og oljeboring.

– Når det kommer til Lofoten og Vesterålen har vi landet på en løsning. For første gang verner vi deler, med Lofotodden og farvannet rundt. Områdene i nord lar vi ligge. Her tar vi ikke en beslutning, men vi åpner for en «forsiktig» konsekvensutredning i de sørlige delene som er en fortsettelse av det som allerede finnes langs kysten, prøver Jonas å forklare.

Videre utdyper Jonas at en konsekvensutredning ikke er det samme som et vedtak om utbygging. Det er heller et tiltak for at man skal kunne ha kunnskapen, og deretter utvikle en helhetlig forvaltningsplan.

Man legger merke til at han trår varsomt på dette området, og passer godt på å ordlegge seg for å ikke tråkke i salaten.

– Arbeiderpartiet har vist at vi kan kombinere det at vi leter etter olje og gass der det er trygt, med å ikke lete der det ikke er trygt, sier han.

Her mener Jonas at Arbeiderpartiet skiller seg klart ut fra Miljøpartiet de Grønne. Der MDG sier de ikke vil lete etter mer olje på norsk sokkel, er Arbeiderpartiet helt uenig. Jonas mener at man ved fortsatt leteaktivitet og forsiktige beslutninger sørger for at Norge kan fortsette med levering av gass til Europa.

Gradvis endring

Tåkedisen letter for en periode og Jonas blir klar og tydelig på at han ikke vil omtale grønne studenter som urealistiske når det kommer til hvor viktig oljeindustrien er for sysselsettingen i Norge.

– Jeg vil aldri bruke ordet urealistisk om folk som engasjerer seg for framtiden. Vi trenger pådrivere og folk som stiller krav. Vi må også ta stilling til hva dette betyr for politikken, sier han bestemt.

Jonas mener at man har klart å finne en balanse mellom hensyn til klima og miljø, og har verdiskapning i samfunnet. Arbeiderpartiet har lagt mye fokus på jobbene oljeindustrien skaper i debatten om avvikling av oljevirksomhet. 200 000 mennesker jobber innenfor oljeindustrien i Norge i dag.

– Inntektene Norge får fra oljen er svært store. Når MDG snakker om slike brå skifter i politikken, hvor de vil avskaffe oljeindustrien i sin helhet og stenge Norge helt, er vi svært uenige.

Jonas tar på seg rollen som den konservative i debatten rundt miljø, og ønsker gradvise endringer i oljeindustrien. Kristian skyter inn som en stemme fra den yngre garde og kommer med en litt annen beskjed.

– Man skal ikke legge begrensninger på hvor langt vi kan komme i det grønne skiftet. Vi skal ikke ha spor av klimafornektere i vår regjering, kommer det i klar tale fra Kristian.

Jonas i kjent stil

Jonas har blitt kjent som en mester i tåkeprat, og dette merkes fort når vi prøver å stille Ap opp mot veggen med spørsmål om innvandringspolitikk. Arbeiderpartiet har kritisert Fremskrittspartiet for deres innvandringspolitikk, likevel samarbeider Ap med Senterpartiet. Sp har sagt seg enig i mye av Fremskrittspartiet sin innvandringspolitikk, og setter dermed Ap i en kinkig situasjon. Jonas føler ikke dette er et problem.

– På Stortinget er det en bred enighet om hva slags innvandringspolitikk vi vil føre. En streng, men rettferdig ordning som sikrer sikkerhet for våre innbyggere.

Jonas er klar på hvem som skal få bli i Norge, og hvem som skal sendes ut igjen.

– Mennesker som er forfulgt skal vurderes individuelt og kan få beskyttelse i Norge. De som kommer til Norge og ikke trenger beskyttelse, skal ut.

Jonas er oppgitt over politikken som har blitt ført så langt, og mener den ikke fungerer. Erna har valgt ytterfløyen av politikken når det kommer til innvandring, og dette må hun stå til ansvar for mener Jonas. Likevel står han fast på at en streng innvandringspolitikk er nødvendig.

Sekretæren til Jonas forteller oss at tiden vår er ute, og vi trekker oss tilbake mens landets potensielt neste statsminister tusler videre til neste intervju. To håpefulle journalister fra Oppdal Arbeiderblad smiler til Jonas. Om de får noen mer konkrete svar enn vi fikk er uvisst, men Jonas lever opp til ryktet sitt som tåkefyrsten.

Powered by Labrador CMS