Fra flink pike til sjefen sjæl

NINA SALVELSEN

Alder: 22 år

Opprinnelse: Tjøme

Studerer: Fysikk og matematikk

Verv: Leder av Velferdstinget, personalansvarlig i grafikken hos UKA, pådriver for Nablas HRforum, linjeforeningen Nabla, podcasten Skråttcast, magasinet Nabladet, oppstarter av UKEtoggruppa til Nabla.

På kontoret i enden av Stripa på Gløshaugen har Nina Salvesen, som ble innsatt som leder for Velferdstinget i Trondheim, Gjøvik og Ålesund 1. juli, allerede gjort det hjemmekoselig. En plakat med overskriften «Ninas mål» henger på veggen, hvor det er alt fra personlige til jobbrelaterte mål. Hun peker stolt ut at hun har fått trykket inn en gul lenestol fra Ikea ved siden av skrivebordet. Nå har hun satt studiene på pause for å vie et år til studentenes trivsel og rettigheter.

– Det har vært et mylder av følelser siden jeg startet i jobben. Siden da har det vært både spennende, slitsomt og litt utfordrende. Likevel har det også vært ekstremt givende og lærerikt.

I fjor studerte hun fysikk og matematikk på Gløshaugen, men i år har forelesningssaler blitt byttet ut med møterom. De siste ukene har hun hatt en bratt læringskurve.

– Det er mye man skal sette seg inn i på kort tid. Man må kaste seg ut i det, også lærer man ved å svømme. Det har vært noen tøffe uker, men nå begynner vi å bli varme i trøya.

FEM KJAPPE SPØRSMÅL

Hva gleder du deg mest til denne høsten?
– UKA! Jeg skal på Sigrid, Promenadekonserten, og revyen skal jeg se i hvert fall tre ganger.

Hvem er du på vors?
– Jeg er hun som danser og synger med før første øl.

Hva var det siste du så på?
– En dokumentar om løver.

Perfekt fridag?
– Tid til å holde på med andre verv.

Hva klarer du deg ikke uten?
– Kaffe.

Favorittsang?
– Let’s Go Dancing av Kool & The Gang

En perfekt match

Selv om hun er ny i stillingen i Velferdstinget er det ikke første gang hun sitter i ledersetet. Hun ble først introdusert til studentpolitikken gjennom fysikk og matematikks linjeforening Nabla. Der var hun leder i 2018, og søkte seg samtidig til en lederstilling for Studenttinget.

– Jeg ble helt frelst over alle de flotte menneskene som var der, og hvor gøy det var å være med, sier hun med et stort smil.

Salvesen forteller at hun trives godt med ansvar.

– Jeg føler meg veldig i mitt element. Da jeg begynte på studiet, hadde jeg et ønske om å bidra mer, og jeg følte at jeg hadde mer å komme med.

I løpet av året som leder for Nabla skjønte hun at hun trivdes godt i stillingen. Det kom med en mestringsfølelse. Interessen for studentpolitikk vokste seg samtidig større. Sakene som interesserte Salvesen mest hadde en fellesnevner: De handlet alle om studentenes velferd. Da ble det naturlig å søke seg til Velferdstinget.

– Det begynte i Trondheim. Jeg drev med idrett før jeg kom hit, ikke frivillighet, ler hun.

Likevel har hun alltid vært engasjert.

– Jeg liker ikke å sitte stille i båten. Jeg vil helst være der det skjer og involvere meg der jeg kan. Det er et eller annet med studentmiljøet her i Trondheim – man blir så påvirket av hele miljøet. Det er så stort, og det er så mye at man blir gira bare av å være i nærheten av det.

Utfordringer på strak arm

Som leder er hver dag forskjellig fra den forrige, men det er det hun synes er spennende. Da får det være greit om hun må holde styr på en jobbtelefon ved siden av sin egen, uansett hvor mange ganger hun må spørre andre om hjelp.

– Jeg må sjekke kalenderen hver kveld før jeg legger meg, for det er ingen regelmessighet. Det er alltid noe nytt som skjer.

Til tross for at hun har flere lederstillinger i lomma, så ble ikke Salvesen noe mindre overveldet da hun begynte i jobben.

Men du mistet ikke troa helt i starten?

– Nei, nei! sier hun bestemt.

Salvesen hoppet rett inn som leder uten å ha sittet i Velferdstinget tidligere. Da ble det mye nytt å sette seg inn i, men det synes hun bare var naturlig. Hun kom seg raskt inn i systemet.

– Da jeg kom til det andre møtet gikk det mye lettere, for da hadde jeg prøvd en gang før. I starten var det så mye at det virket nesten uoverkommelig, men så setter man seg inn i det og innser at det går fint.

Flink pike-syndrom

Salvesen har ikke alltid vært den komfortable lederen hun er i dag. Hun sier at hun var en skikkelig skolenerd på videregående.

– Jeg var en helt annen person. Jeg var hun som tok skole veldig seriøst. Flink pikesyndrom, hadde jeg. Det har forandret seg. Jeg har endret verdier med tanke på skole. Det er fremdeles viktig, men nå har jeg fulltidsjobb med verv, også tar jeg skole hvis jeg har tid en lørdags ettermiddag.

Hvor tror du denne endringen har kommet fra?

– Jeg ble så smittet av engasjementet her i Trondheim. Jeg har følt på en ekstrem mestringsfølelse i vervene jeg har hatt, som jeg kanskje ikke har følt så mye på studiet. Hvor mye jeg har lært og vokst i mine verv, det er helt uvurderlig. Jeg har nesten blitt en annen person. Det beste ordet jeg kan bruke til å beskrive det er givende.

Når det kommer til karrierevalg føler Salvesen seg mer delt enn noensinne. Hun studerer til å bli sivilingeniør, men vervene hennes har gitt mersmak. Hun kunne også tenke seg å jobbe innenfor strategiutvikling, men beroliger seg selv med at hun har mange år å finne ut av det på.

– Vi får se hva det blir av meg. Veien blir til mens man går, og jeg tar en dag om gangen. Hva jeg skal bli etter studiet vet jeg ikke ennå.

– Vi er ett universitet

På spørsmålet om hva hun ønsker å oppnå i løpet av året er Salvesens liste lang. Hun kommer fort inn på temaet campusutbygging på NTNU. I 2015 bestemte regjeringen at campusene ved NTNU i Trondheim skal slås sammen og samles rundt Elgesetergate. Styret i Velferdstinget feiret med kake på kontoret.

– Det er kjempestort! Nå beveger vi oss inn i planleggingsfasen, altså nøyaktig hvordan skal det se ut. Ned på detaljnivå. Det er en stor del av jobben min å sitte og si hva det er studentene vil, og hva vi ønsker skal bli ivaretatt.

Hvorfor synes du det er så viktig med sammenslåingen av campus?

– Jeg ønsker at vi skal få en mer sammensveisa følelse av at «Jeg er NTNU-er», alle sammen. Vi må skape en større tverrfaglighet, og vi må jobbe for et mindre skille mellom realfag og samfunnsvitenskap. Vi er ett universitet.

– Jeg ønsker at vi skal få en mer sammensveisa følelse av at «Jeg er NTNU-er», alle sammen.

Studentbyens bakside

Trondheim regnes som Norges beste studentby, men Salvesen gjør det klart at det finnes en bakside som kanskje ikke så mange er klar over.

– En av tre studenter i Trondheim føler seg ensomme. En av fire sliter med alvorlige psykiske plager. Tjue prosent føler seg seksuelt trakassert. Det er ikke bare en liten andel som sliter, det er faktisk snakk om jævlig mange.

Hun forklarer at hennes mål som leder er å jobbe forebyggende. Da er det viktig å ta tak i problemene før det går galt. Hun ønsker at Velferdstinget blant annet skal jobbe for å hjelpe studenter med psykiske vansker før de trenger å gå til psykolog.

– Det skjer ting, men vi snakker ikke om det

Salvesen har også fattet stor interesse for varslingshåndtering. Som medlem av linjeforeningen Nabla var hun med på å utvikle et HR-forum – et system hvor studenter kan varsle, anonym eller ikke, og få hjelp hvis det skjer noe.

– Da jeg satt som leder av linjeforeningen så jeg at det var et stort behov blant studenter for å få hjelp til varslingssaker. Alt som har å gjøre med at man ikke har det bra. Jeg så at det skjer ting, men vi snakker ikke om det, og når det skjer ting så vet man ikke hva man skal gjøre.

Forumet tar for seg alt fra psykisk helse til seksuell trakassering, mobbing, ensomhet og rus. Salvesen var også med og lagde en ressursbank som kan brukes til å finne ut hvilke ressurser man har hvis man er i en vanskelig situasjon. De gode tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg.

– Allerede har vi blitt kontaktet av mange som sier tusen takk for at det eksisterer. Det har blitt tatt i bruk. Det synes jeg er veldig viktig. Jeg ønsker at det skal bli mer offisielle og bedre retningslinjer på de forskjellige utdanningsinstitusjonene.