Fra Stortinget til skolebenken

Valen ble født i Oslo, men flyttet til Trondheim med familien da han var seks år. Det er lett å høre, selv om Valen innrømmer at dialekten hans er litt spesiell.

– Jeg vokste opp på Tyholt, og der snakker mange veldig pent.

Han har alltid vært SVer, og ble med i Sosialistisk Ungdom allerede som 14-åring. Valen sier at han alltid har vært opptatt av rettferdig fordeling.

– Jeg gikk på Berg barneskole. Der gikk noen av Trondheims rikeste, men også noen av de fattigste. Alle i oppveksten min ble veldig bevisst på forskjeller i økonomi, muligheter og status. Så jeg følte meg hjemme i SU med en gang.

– En rar måte å leve på

Valen var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag i 2009-2013, og igjen i 2013-2017. Han stilte ikke til gjenvalg nå, noe Stortingets intense livsstil har mye av skylden for.

– Jeg er utrolig privilegert som har fått være en del av Stortinget, men det er også en rar måte å leve på. Stortinget er en ekstrem boble, der folk jobber døgnet rundt og alle helger. Det er ikke alle som har godt av det over lenger tid, og jeg er nok en av dem. Nå følte jeg at jeg trengte et vanlig liv.

Valen var 24 år da han kom inn på Stortinget. Nå er han 33.

– Jeg har vært stortingspolitiker gjennom mesteparten av mitt voksne liv. Da blir man fort litt rar, tror jeg.

Valen er usikker på om han kommer til å savne Stortinget. Han sier det har vært noen hektiske uker siden valget, og at han ikke har hatt mye tid til å gruble på overgangen.

– Jeg vet ikke enda om jeg kommer til å savne det. Spør meg igjen om et år. Akkurat nå er det bare godt å ikke tenke så mye på politikk.

Han er dog ikke helt ferdig som topp-politiker.

– Jeg fortsetter som nestleder i SV til 2019, så der får jeg nok slått fra meg litt.

Les også: Syv gode grunner til å gjøre revolusjon

Blir student igjen

Valen studerte statsvitenskap på NTNU i 2003 og 2004. Selv om han bare gikk ett år, rakk han å bli kjent med studentlivet. Som trønder var han i tillegg godt kjent med Trondheimslivet fra før.

– Trondheim er utvilsomt Norges beste studentby. Det sier jeg ikke fordi jeg er fra Trondheim eller fordi jeg er politiker, men fordi befolkningen har den laveste gjennomsnittsalderen blant storbyene, og et vanvittig bra kulturtilbud med tanke på byens størrelse. I tillegg har universitetet vært dominerende i såpass lang tid at det har fått legge mye føringer for Trondheims byliv.

Hans positive syn på Trondheims studiemiljø smitter imidlertid ikke over på hans standpunkter i studentpolitikken.

– I de debattene som er viktige i studentpolitikken er problemstillingene de samme som ellers i politikken.

Til neste år skal han begynne å studere ved NTNU igjen. Valget står mellom samfunnsøkonomi og kunsthistorie.

– Det blir uansett veldig artig.

Studentene burde ta mer plass

Valen tror det er svært negativt at studentpolitikken gis mindre tyngde på grunn av at unge i mindre grad bruker stemmeretten.

– Mange politikere er ikke så opptatt av studentene, tror jeg. Studenters levekår er aldri på toppen av dagsordenen fordi det koster lite for politikerne å se en annen vei.

Han synes det er viktig å huske at studenter ikke lever i et vakuum fristilt fra andre konflikter og interessemotsetninger. Han savner tydeligere skillelinjer og motsetninger i studentpolitikken.

– Hvis jeg besøkte en fagforening i en valgkamp, forventet de ikke at jeg kun skulle snakke om arbeidet deres. De vil høre om hva SV ønsker å gjøre for samfunnet, miljøet, og arbeidslivet generelt.

Studentene burde ta mer plass i den offentlige debatten, mener Valen. Han påpeker at Studentersamfundet, som er en av Nordens viktigste talerstoler for studenter, kunne hatt mye større makt og politisk innflytelse i Trondheim og i Norge hvis de hadde hatt et enda bredere perspektiv.

– Det er viktig å huske på at studentpolitikk ikke bare er ren studentpolitikk. Man skal ikke bare lytte til studentenes meninger om studentene selv. En av de viktigste og stolteste tradisjonene ved det akademiske miljøet er at studentene har vært veldig samfunnspolitisk aktive. Det håper jeg er på vei tilbake.

– Hatten av for Røe Isaksen

Regjeringspartiene, i tillegg til Venstre og KrF, har i løpet av de siste fire årene bygget flere tusen nye studentboliger.

– For å være helt ærlig synes jeg det er gjort mye bra under borgerlig flertall, forteller Valen.

Han erkjenner at den rødgrønne regjeringen kunne gjort mer for å bedre studentenes levekår, og at de burde startet tidligere.

– Da vi tok over i 2005 ble det bygd noen hundre studentboliger i året. Den borgerlige regjeringen har vært flinkere her. Jeg tar av meg hatten for Torbjørn Røe Isaksen for jobben hans med studentboliger.

Likevel mener Valen at det ikke lenger er et klart høyre/venstre-skille på mange av studentpolitikkens symbolsaker, og at det ikke først og fremst er her vi vil se forskjeller framover.

– Forskjellene i studentpolitikken framover vil være i syn på høyere utdanning. Skal utdanningsinstitusjonene telles og styres, skal vi ha New Public Management, skal høyere utdanning være gratis for alle eller ikke?

Hvilke endringer hadde vi merket med for eksempel Audun Lysbakken som utdanningsminister?

– Den første, og kanskje viktigste endringen studentene hadde merket, hadde vært en dramatisk endret boligpolitikk. En hardere skattlegging av boligspekulanter, og en mye kraftigere regulering av det private leiemarkedet.

Lett å kalle seg studentparti

Før valget spurte Under Dusken de største norske partiene om hva de ville gjøre for studentene. Alle lovet gull, grønne skoger, mer studiestøtte og flere studentboliger.

– Alle partier kaller seg for studentpartiet, sier Valen.

Valen tror det skyldes at mange norske politikere har i overkant forutinntatte meninger når det kommer til studentlivet. Politikerne er naturlig nok formet av egne erfaringer, og derfor savner Valen en mer lyttende holdning og mer ydmykhet fra politikernes side.

– Mange av de nasjonale politikerne har vært studenter selv. De tenker på sin egen hybel, sine egne nudler, og sine egne hverdager på lesesalene. Så tenker de at sånn er studentlivet fortsatt. De tror de forstår studentene best av alle, og tenker derfor at deres løsninger fungerer.

Han mener at det er altfor enkelt å komme med storslagne løfter til studentene, men at ting ofte er mer komplekse enn det kan virke som. For eksempel lover nær sagt alle partiene 1.5G i studiestøtte.

– La oss heller ta debatten om hvordan partiene har tenkt å betale for det. Tida da vi kunne love mye penger til alle mulige ting er over. Fra nå av er politikerne nødt til å si hvordan de skal betale for alt de lover. Det tror jeg er sunt for politikken.

Gradvis vekst for SV

SV gjorde et veldig godt stortingsvalg 11. september i år, med seks prosent oppslutning. Det er opp nesten to prosent fra 2013.

– Folk lo da jeg for to år siden sa at vi skulle doble oppslutninga – nå er vi halvveis til det målet, sier Valen.

Han understreker at partiet ikke er på vei tilbake til gamle høyder, men heller til nye.

– Forrige gang vi var et ganske stort parti gjorde vi nok en del feil som fikk oss til å falle fort. Derfor er jeg opptatt av at veksten nå må være solid og gradvis.

Ønsker SV å forbli Arbeiderpartiets lille, venstrevridde fetter?

– Neida. Alle partier bør ha en ambisjon om å bli virkelig store, men i vårt tilfelle vil det ta lang tid.

Bjørnar Moxnes kommer nå inn på Stortinget som Rødts første representant. Miljøpartiet de Grønne beholder sitt ene mandat. Senterpartiet vokste mest i oppslutning av alle partiene. Selv om Arbeiderpartiet gjorde et «dårlig valg», som Jonas Gahr Støre sa, er venstresiden styrket. Valen tror det blir spennende å se hva det vil ha å si for norsk politikk.

– Høyresiden vant valget, men siden regjeringa er avhengige av KrF tror jeg det blir stort handlingsrom for venstresiden. På saker som barnetrygd, barnefattigdom, miljø, og profitt på velferd er KrF mer enige med oss. Det er mange saker der det går an å lage alternative flertall. Sånn sett blir det en artig periode for venstresida.