Hvem er du: Vektløfteren

Hvem er du?

– Jeg heter Andreas Sætre og kommer fra Sunnmøre. Jeg er student i Trondheim, studerer ergoterapi og driver og skriver bachelor nå.

Hvordan fant du veien til Trondheim?

– Jeg hadde lyst til å søke meg inn på en høyskole, og så var ergoterapi et av valgene. Da bestemte jeg meg for å ta Trondheim øverst. Jeg hadde bodd i Bergen før og hadde lyst til å bo i en annen by. Og så hadde jeg hørt mye bra om Trondheim som studentby. Jeg angrer ikke på det valget, for å si det sånn!

Hvorfor angrer du ikke?

– Det er fordi det er så mange valg i hva man kan gjøre her som student. Det er mange forskjellige miljøer. Vi har for eksempel Studentersamfundet som har mange mange år med kulturarv, eller hva man skal kalle det.

Hva er viktigst for deg?

– Det vil jeg si er å løfte, egentlig. Løfte tunge ting. Jeg trener, og det er egentlig ganske viktig for meg. Det er jo andre ting som selvfølgelig er viktig, da. Som kompiser, å klare studiet og kontakten med de hjemme. Men løfting er veldig viktig for meg. Selv om det er veldig nisje.

Hva gir løfting deg?

– Det gir en progresjon, ikke sant. Det er en viss form for selvutvikling, med at det alltid er et nytt løft man skal nå. Også liker jeg nok den identiteten man kan få via løfting.

Hvor lenge har du drevet med løfting?

– Jeg har drevet med det i seks år, begynte da jeg var tjue. Det er bare på hobbybasis, da. Men grunnen til at jeg rangerer det så høyt, er at når jeg skader meg og ikke kan trene, føler jeg et savn. Jeg merker det godt når muligheten til å trene ikke er der. Jeg likte ikke så godt å løfte i begynnelsen, men hobbyen har utviklet seg veldig. De første to eller tre årene løfta jeg fordi jeg tenkte det var viktig å holde seg i form. Så har det bare utvikla seg til å bli en litt mer spesialisert interesse.

Hvorfor sitter du her?

– Jeg venter på en kompis. Vi skal drikke kaffe og snakke om hvordan det går med hverandre og livet. Kanskje litt samfunnsting også, vi får se!