– Jeg leser dødsannonsene hver morgen. Om jeg ikke finner navnet mitt, setter jeg på kaffen

Til tross for pensjonsalder er Bernt Hagtvet ingen emeritus.

Publisert Sist oppdatert

Bernt Hagtvet er en travel mann. Så travel at han foreslår at vi tar intervjuet gående fra stasjonen når han ankommer Trondheim på vei til et foredrag. Lettere stresset møter journalisten opp på Trondheim S denne tirsdagsmorgenen. Hagtvet har vært nær å avlyse intervjuet. Siste melding tikker inn sent kvelden i forveien: «Dette blir omfattende. Er du sikker på at du vil dette?»

Bernt Hagtvet

Aktuell med: Tildelt Eilert Sundts forskningspris 2017. Kjent som professor i statsvitenskap og ekspert på demokrati, menneskerettigheter og totalitære regimer.

Hvilken kjendis ville du bodd i kollektiv med: Det var helt utenkelig for meg å bo i kollektiv. Jeg vil ikke bruke livet på å krangle om hvem som skal kjøpe knekkebrød og ta oppvasken.

Beste kulturopplevelse: PAntonin Dvoraks cellokonsert i Praha med mine foreldre i -63 eller -64. Der forsto jeg at det kanskje kunne finnes en gud.

Guilty Pleasure: Elsker å sitte på restaurant og lese utenlandske aviser. Jeg får dårlig samvittighet, men det er vidunderlig.

Tips til Trondheimsstudenten: Arbeid mer. Nyt tiden.

Hagtvet er kjent for å sparke langt både til høyre og venstre politisk, og kan framstå som brysk i forelesningssalen, i avisenes spalteplasser, og på tv der han til stadighet fgurerer. Som ekspert på folkemord og totalitære regimer, har den samfunnsengasjerte professoren mang en gang hisset på seg meningsmotstandere.

Tidlig engasjert

Mannen jeg møter på stasjonen er derimot alt annet enn brysk og travel. Han er mild og rolig, og henter kaffe til både journalist og fotograf i det gamle Gestapohuset i Trondheim, nå Quality Hotel Augustin. Den historiske bakgrunnen gir gehør hos Hagtvet, som er i byen for å holde foredraget «Maktovergivelsen til Hitler i 1933» på Litteraturhuset. Allerede i ti-årsalderen skrev han stilbøker om Hitlers vei til makten med bilder av den tyske føreren. Moren var bekymret.

Senere har Hagtvet studert på Oxford og Yale, og vært professor ved det samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. Spesielt i faget «Folkemord og politisk massevold i det 20. århundrets politikk» engasjerte han mange studenter, både på godt og vondt. Han har aldri vært redd for å si hvor skapet skal stå, og har blant annet uttalt at norske studenter er late. Han sier selv at han ikke ønsker å kritisere lenger. Derimot mener han at studentene er for passive i sine forventninger til studiene.

– Norske studenter får steiner for brød. De setter ikke krav til sine professorer. Da blir ikke undervisningskvaliteten noe bedre heller.

– Den fastsate pensjonsalderen er et overgrep

Det er åpenbart at Bernt trives blant studenter. Derfor var det nok ekstra tungt for han da han ikke fkk forlenget stillingen sin ved Universitetet i Oslo, etter at han nådde pensjonsalder i fjor.

– Jeg orker ikke snakke om det. Jeg blir kvalm av det stedet (Universitet i Oslo, journ. anm.). Jeg har aldri følt meg så tråkket på, og den følelsen deler alle som blir sparket ut grunnet alder.

Hagtvet mener det er en sløseri med ressurser at oppegående mennesker blir kastet ut fra kontorene sine.

– Før døde folk i min alder. Nå har vi 15-20 gode år til. Den fastsatte pensjonsalderen er et overgrep. Han legger til at han har tilbudt seg å holde kurs for masterstudenter i Oslo, men fkk beskjed av sitt gamle institutt om at de ikke var interessert. Han sier at han senere holdt kurset på Yale.

Fascisme i USA

Bernt er, til tross for avgangen fra UiO, ikke pensjonert. Han er fast ansatt ved Bjørknes Høyskole, og holder foredrag om fascismen i Europa ved sitt gamle universitet Yale i USA. Han ser med bekymring på den politiske utviklingen der.

– Der har vi en president som kan hisse grupper opp mot hverandre, og som har vist en forakt for folkegrupper. I USA har de fått en vitenskapsforakt som er helt ny der, som vi ikke har sett lignende av siden nazismen. Dette er utrolig skremmende.

Han avviser at Trump er fascist:

– Det fnnes likhetstrekk mellom Trump og Hitler. Kvinnesynet blant annet. Men Trump er mer som Mussolini.

Han forteller om en følelse av å bli sviktet av Hillary Clinton blant demokratene, og følger opp med en personlig anekdote. Han møtte selv både Bill og Hillary da de var innom hybelen hans i forbindelse med en fest mens hans studerte. Han beskriver Clinton som «lynende begavet», men at hun gjorde mange feil i valgkampen og ble blant annet offer for kvinneforakt.

– Hun kan politiske spørsmål ut og inn, og ønsker gode og langsiktige løsninger. Dessverre kom ikke dette igjennom til velgerne.

Fortsatt student

Hagtvet merker at det tynnes ut i de eldre rekker. I sommer gikk hans venn Frank Aarebrot bort. Det etterlater seg et tomrom for Hagtvet, som skrev minneord for Aarebrot i Dag og tid. Der mimrer han tilbake til studietiden i USA, hvor han blant annet prøvde å motivere Aarebrot til å bade. Han savner studietiden.

– Man har så mange muligheter, til å reise, lære og gjøre hva man vil! Det er en fantastisk fase av livet. Det er intenst, du vinner nye innsikter, reiser, og blir forelsket. Skulle gjerne vært student hele livet, jeg. Det er jeg for så vidt også. Det er en enestående sjanse. Ikke kast den bort.

Holder på til siste slutt

Hagtvet er en opptatt mann, stadig på farten med nye prosjekter. Han avviser at han aldri slapper av, selv om han skal holde på til «kreften eller infarktet tar ham». Etter et foredrag i Bergen skal han en uke på ferie til Montenegro med venner. Han gleder seg til å bade.

Han sier igjen at han håper at studentene i Trondheim nyter tilværelsen og tar for seg av mulighetene. For som han til stadighet gjentar gjennom hele dagen vår sammen:

– Livet er nå!